Dyktiggjort - tanker om min manglende utvikling...

Hørte på nyhetene mens jeg var ute og kjørte i bilen i dag. I et referat fra arbeidsmiljøene ble ordet "dyktiggjøring" poengtert. Mine tanker gikk da som vanlig til mitt eget liv og spesielt til min religiøse verden. Og før jeg skriver videre så vil jeg understreke at jeg er jeg en glad person, en glad kristen og glad for livet jeg har levd så langt. Men det er jo lov til å reflektere også?
Og det Gud sier fungerer ikke alltid automatisk, det må i mange tilfeller iverksettes av noen. Og hvis ingen gjør det blir det ikke gjort...
«Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.»
‭‭1 Peter‬ ‭5:10‬ ‭NB‬‬
Greit det som står skrevet her, men går det av seg selv? Tror ikke det, noen MÅ gjøre jobben. Nedenfor ser du Guds oppskrift, nemlig.
«Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,»
‭‭Efeserne‬ ‭4:11-13‬ ‭NB‬‬
Men her har jeg støtt på et problem, hvor er disse tjenestegavene som skulle ha utrustet meg? Tja, en og annen har jeg nok hørt, men for å være helt ærlig så har ingen fostret meg da. Og da har det blitt det det har blitt. I mine første år som kristen hørte jeg mange "fine" prekener, men det var ingen personer/ledere som tok tak i meg (mulig jeg er et unntak da). Jeg ble en ordets hører, og der er jeg for det meste ennå. Og når man er 71 er det kanskje litt for sent... Selv om jeg har lest en bok med tittelen Aldri for gammel for Gud. Mener den boken ble skrevet av en 85 åring.
Ble jeg dyktiggjort? Ikke som jeg vet. Gjorde jeg fremgang? Ikke målbart. Lærte noen meg å holde det Jesus sa i Mat. 28? Hørte bare at noen fikk misjonskall - det fikk ikke jeg. Bare piano, gitar og trekkspill. Gå ut i all verden og lær folk å spille..(?).
Ingen lærte meg å leve som kristen, jeg famlet fram på egenhånd. Likevel, ved Guds stor nåde er jeg det jeg er.
Stadfeste da? Jeg har vel vært en god tilskuer til Guds stadfestelser rundt forbi. Likevel er jeg veldig glad for og gleder meg over alt Gud gjør over hele kloden.
Styrke da? Som dagen er skal styrken være. Hadde ikke Gud styrket meg i mange vanskelige situasjoner så....
Grunnfestelsen har vært det greieste for meg. Jeg begynte å studere bibelen omgående etter jeg ble frelst. Og en nabo gav meg to bøker som åpnet øynene mine. Det var "Fra evighet til evighet" og "Evighetens morgenrøde" av Erik Sauer. Ellers var det ikke lett å oppdrive bøker med tyngde i miljøet den unge gutten levde i. Teologi var også litt "uglesett" i dette miljøet, hørte at man ble "tørr" eller frafallen av slike studier.
Men Teologien oppdaget meg for noen få år siden, den grep meg og hjalp meg - men bare til nytte for meg selv.
Teologi er ikke farlig, ikke farlig å lære om Gud. Men noen teologer kan være farlige - "har Gud virkelig sagt?"
Jesus sa i sine siste ord her på jorden at "vi skal lære dem (de nye disiplene) å holde alt jeg har befalt dere!" Med andre ord så skal menighetene i sin grunnstruktur også være læreinstitusjoner. For enhver som er fullført blir som sin mester og med tiden burde jo alle være lærere?
Å bli opplært er ikke bare å sitte å høre, hvem orker det et helt liv?
Paulus tok med seg Silas og Timoteus. Barnabas tok med seg Markus. Timoteus skulle ta seg ut unge menn som var dugelige til å lære andre. De eldre kvinnene skulle lære opp de yngre osv. Og for ikke å glemme at Jesus lærte opp de tolv, både i teori og praksis. De fikk praktisere og ble så evaluert etterpå.
Men vi har jo bibelskoler vil du kanskje bemerke. Helt riktig, våre bibelskoler er uerstattelige. Men egentlig, etter mitt syn, så burde bibelskolene være tilgjengelige for alle og til enhver tid.
Målet er, som Paulus skriver, å fremstille hver enkelt fullkommen i Kristus.
Vel kjære blogglesere, igjen har jeg bare skrapet på overflaten, men når/om jeg får tid...
Og når dette skrives så er det mange virksomheter som gjør en fremragende jobb. Tenker på alle som jobber med barn og ungdom. Tenker likevel på Korsets Seier som for en tid tilbake kunngjorde VÅRRENGJØRING... Bra å rydde ut gammelt skrot, men det skal jo også bygges nytt.
Til slutt, tross våre svakheter går evangeliet frem over hele jorden!