onsdag, desember 19, 2007

Pinse + Tro = Dynamitt

Er ringen sluttet?

I 1983 startet Livets Ord. Og etter hvert vokste det opp en massiv motstand mot denne nye menigheten og Ulf Ekman. Beskyldningene om vranglære kom etter hvert både fra det ene og det andre holdet. Livets Ord måtte ri ut mange stormer. Sympatisørene i mange menigheter fikk det etter hvert vanskelig. For påstandene og beskyldningene som florerte var tatt ut av løse luften. Det ble bl.a. hevdet at det ble forkynt en annen Jesus og et annet evangelium. Og mange forlot derfor sine respektive forsamlinger og sluttet seg til trosmenighetene som etter hvert vokste fram.

Selv forlot jeg min egen forsamling i 1986 og sluttet meg til Borg Kristne Senter i Sarpsborg. Vi trodde på den store vekkelsen. Men mye vann har rent i havet siden dette og selve stridens kilde, Ulf Ekman, er nå en av hovedtalerne på
pinsevennenes Predikantkonferanse til neste år. Mannen de fryktet er nå deres styrke. Hva er så konkusjonen, har trosunderviningen kollapset eller moderert seg siden Ulf Ekman når slipper til i ”pinsen?”
Nei, etter mitt syn har nå pinsevennene erkjent at trosunderviningen er det vitaminet de alltid har manglet. For Livets Ord har i så måte aldri moderert seg. De er skarpe som aldri før.
Jeg tror faktisk at Guds tanke helt fra begynnelsen har vært gjennom trosundervisningen å berike hele det fargerike kristne miljøet. Etter 25 år med Livets Ord har nå endelig trosforkynnelsen blitt (stueren) akseptert av pinsevennene. Men her er det også store lokale forkjeller.
Noen liker den nye vinen, andre synes den gamle er god. Men tenk hva denne motstand og treghet har forårsaket av adskillelse og smerte for mange mennesker? Bare fordi noen ledere ikke kjente sin besøkelses tid.
Trosunderviningen har etter mitt syn aldri vært noen vekkelse, men den har absolutt vært en nødvendig vekker. Den er bare en påminnelse fra Far i himmelen om at ”alt er mulig for den som tror!”

Mulig det er bedre med én sterk lokal pinse/trosmenighet i samme bygd enn en trosmenighet og en pinsemenighet vegg i vegg. Det kan jo være bedre med en salvet strengemusikk enn en død lovsang.
Jeg takker Gud for T.B.Barrat, Kenneth Hagin og Ulf Ekman. Når disse strømmene og det liv de representerer får flyte sammen i våre menigheter, da blir det dynamitt!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Om Livets Ord ikke har moderert seg, har de i alle fall foretatt justeringer. Og det er et sunnhetstegn. Kan nevne Sam Whaley-teologien og større åpenhet mot luthersk kristendom.

Jon Erik Kristiansen sa...

Det er ikke å moderere seg, men å vokse videre, å bli mer moden. Livets ord har vokst på og igjennom alle de epoker som de har tatt til seg. Noen menigheter tør ikke noe for de skal være så balanserte og sunne at de mister alt spontanitet og pioner ånd.
Prøv alt og hold fast på det gode, og det gode holder Livets ord fast på. Hva med de menighetene som ikke prøver noe, hva har de å holde fast på?
Om du ikke prøver alt, så kan du driste deg i å prøve noe.

Dag sa...

Beklager at jeg ikke har noe mer konstruktivt å si akkurat nå enn litt enkel flisespikking: "Prøv alt og hold fast på det gode" dreier seg ikke om å forsøke (nye) ting, men om å teste profetord for å se om de holder vann. Sjekk sammenhengen i 1 Tess 5:19-21.

Jeg synes ikke det er feil å si at Livets Ord har moderert seg i noen spørsmål og uttrykk, som en del av en vekstprosess.

Are Karlsen sa...

Du skriver: "Jeg takker Gud for T.B.Barrat, Kenneth Hagin og Ulf Ekman. Når disse strømmene og det liv de representerer får flyte sammen i våre menigheter, da blir det dynamitt!"

Jeg minner om det som skjedde i Levende Ord (Bergen) som jeg anser er frukten av Ulf Ekmans teologi og praksis.

Ellers tror jeg at Ulf Ekmans omfavnelse av pavekirken også representerer en del dynamitt.