I går var jeg på firmaets årlige julebord. Det var på City. Først var det show med Alexander Hermansen og team. Alexander er utrolig dyktig, kreativ, morsom, nyskapende og samtidig forankret i lokalmiljøet vi kjenner. Jeg gir ham en sekser. Det var ikke dødpunkter i programmet. For oss dypt religiøse var det også reservert et innslag med sangen ”O, helga natt”. Så der fikk vi også dosen av ”god” samvittighet og julestemning. Ja, showet var etter min mening underholdende og uten dødpunkter. Men akk, likevel så tomt. Alt var bare på utsiden. Det var ingen dybde, og det kan vi jo heller ikke forvente.
Får håpe Alexander får møte den oppstanden Jesus og få tyngde i sangen sin.
Enn annen sak jeg leste på NRK tekst TV i dag var følgende overskrift:
BISKOPER MENER NORGE AVKRISTNES
Ja, den påstanden kan vi ganske langt være enige i. Og muligens en del av biskopenes homofilisyn er en kraftig hjelp til dette?
Får håpe Alexander får møte den oppstanden Jesus og få tyngde i sangen sin.
Enn annen sak jeg leste på NRK tekst TV i dag var følgende overskrift:
BISKOPER MENER NORGE AVKRISTNES
Ja, den påstanden kan vi ganske langt være enige i. Og muligens en del av biskopenes homofilisyn er en kraftig hjelp til dette?
6 kommentarer:
Håper alle får møte Jesus. Men: Må alt man gjør, ha dybde? Det er vel deilig å kruse litt på overflaten av og til også?
Selvfølgelig, det meste vi gjør har vel ikke dybde i så måte.
En kjent svensk sanger sukket etter en konsert; "jeg bedrar folket!" Han hadde tidligere vært kristen, men blitt lokket ut på de skrå bredder og samtidig vendt ryggen til sitt kritenliv. Men som jeg skrev - jeg forventet ingen dybde heller. Alt sammen var veldig morsomt, og vi behøver å le!
Men vi behøver også noe å holde fast i og den som utelukkende kruser finner aldri noen dybde, hverken for seg selv eller andre.
Men jeg synes Alexander er bra!!!
Johan
Hei.
Takk for rosende ord. Dog ble jeg litt lang i trynet av vendepunktet i din anmeldelse.
Tomt og ingen dybde er voldsomme påstander.
Særlig med tanke på at jeg har møtt Jesus for lenge siden. Men alt til sin tid. Hadde jeg sunget lovsanger i går, hadde det vært min siste opptreden på City Scene. Men når jeg inviterer til kirkekonserter, da står denslags på programmet. Møt opp i Kråkerøy Kirke Palmesøndag 2008, da får du kristne sanger i bøtter og spann - og mange av dem har jeg skrevet selv. Jeg er nemlig hverken tom eller grunn.
Alexander Hermansen
Bra med kontakt, Alexander!
Jeg har vel ikke vært god nok i mine kommuniksjonsanstrengelser. Som man så ofte hører på bedehuset: Man blir ikke hest ved å gå inn i en stall, eller kristen ved å synge kristne sanger. Jeg har selv opplevd begge sider, både tomheten og dybden. Jeg snakker ikke om kvaliteten, det er noe annet. Er heller ikke uerfaren med mennesker som betror meg hva de innerst inne lengter etter...
Jeg er nok litt (eller mye) sær i manges øyne, og det må jeg leve med. Så det jeg definerer som dybde er det som berører hjertemusklene og ikke bare lattermusklene. (det er mywe glede i sann kristendom!)Bibelen sier at det hjertet er fyllt av, det taler munnen. Men lykke til videre Alexander, tross mine meninger trenger vi mange slike som deg!
Den tyska sången var fantastisk!
Och apropå djup antar jag att fler med mig blev berörda av den fina texten om två kompisar. Gav iallafall mig tankar om nuet, tiden och evigheten - och spänningen mellan dem.
Dessutom menar nog jag att det var en hel del "djup" i hyllningen till både Vivi Haug och Svein Gundersen. Respekt!
Som avslutning ger jag högsta poäng till Hermansens svenska uttal.
Ja, det får vi virkelig håpe:)
Legg inn en kommentar