Mulig det er bare jeg som har det slik. Men tiden jeg får til å tenke på ham som vi skal feire er omvendt proporsjonal med tiden vi bruker til å forberede feiringen. Føler det likesom slik at han sitter ute i stallen og venter på meg til jula er over. Har barnet blitt borte i julepapiret?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar