Rhonda Hughey

Utdrag fra Rhonda Hugheys bok Desperat etter Guds nærvær. Dette er en viktig bok med et viktig budskap som bør leses av alle som ønsker et mer intimt personlig liv med Jesus og et sterkere Gudsnærvær i sin menighet. Her gjengir fra jeg sidene 44 – 46. Det som ga støtet til en ny og dypere relasjon med Gud.

Overraskelsesmøtet.

I 1990 levde jeg det jeg trodde var et helt og tilfredsstillende kristenliv. Jeg hadde gode venner, en god jobb jeg trivdes i, og en meningsfull tjeneste i menigheten min. Så en kveld i et møte fornemmet jeg en klar invitasjon fra Herren om å tjene ham som korttidsmisjonær i et annet land i ett år, og ett år senere var jeg på misjonsoppdrag i Buenos Aires, Argentina. Jeg trodde poenget med troseventyret jeg hadde lagt ut på, var å oppleve misjonærlivet. Men jeg skjønte raskt at reisen jeg hadde sagt ja til, dreide seg om noe mye dypere: Min forståelse av hvem Gud er og hva et liv i tro faktisk går ut på; et eventyr med en veldig virkelig, veldig trofast og veldig uforutsigbar Gud!

   Jeg jobbet på et nasjonalt bibelinstitutt som istandsatte mennesker til tjeneste, og Herrens konkrete nærvær lå over stedet nesten konstant. Det var en stor overraskelse for meg at Herren skulle møte meg på denne måten i Argentina, for dette var noe jeg verken hadde lett etter eller forventet. Men gudsnærværet var ikke til å ta feil av, og det forandret livet mitt.

Guds nærvær var alltid merkbart til stede under morgensamlingen i kapellet. Jeg husker jeg følte hans nærvær bølget fram og tilbake blant de mange hundre studenter når de utøste hjertet sitt for ham i tilbedelse og offer. Tid med Jesus var høyt prioritert av alt ved denne bibelskolen. Jesus visste at han var velkommen der, og det benyttet han seg av til fulle!

   Gud var ikke en overraskende gjest. Ikke et uventet besøk. Han var grunnen til at vi gikk ti kapellet for å tilbe og møte ham. VI gjorde ikke noe spesielt eller uvanlig for at han skulle komme. Vi pisket ikke opp stemningen, brukte ingen knep. Han likte bare å vær sammen med oss. Og hva var grunnen til at han tydeligvis likte å «henge med» oss? Og hva var grunnen til at han tydeligvis likte «å henge med» oss? Jeg tror det var fordi studentene gjorde plass for ham i hjertene og livene sine. De gjorde i stand en plass der hans nærvær kunne senke seg, og han kom på en slik måte at alle var klar over det.

   En interessant konsekvens av Herrens manifesterte nærvær var det han gjorde i blant oss. Vi ble mettet ved bare å tilbe ham, men noen ganger ble mennesker fysisk og psykisk helbredet under tilbedelsen. Studentene var desperate etter Gud; mange hadde satset alt de hadde for å kunne gå på skolen, og mange av oss var fullstendig avhengige av at Herren forsørget oss. Vi levde helt enkelt, men vi hadde Jesus, og hans nærvær holdt oss oppe, oppmuntret oss, helbredet oss og utrustet oss til tjeneste. Vår eneste brann var full avhengighet av Gud og gleden ved å gjøre ham til sentrum i livene våre.

   Da jeg km hjem, var det vanskelig å venne seg til den amerikanske menighetskulturen igjen, og jeg var deprimert et halvt år. Jeg savnet ikke bare venene jeg hadde forlatt i Argentina og en by jeg hadde lært å elske – jeg savnet Jesusnærværet jeg hadde der! Jeg klarte ikke å «finne» ham på de vante stedene der det var «forventet» at han skulle være, steder der jeg før hadde følt meg fornøyd i forholdet til ham. Jeg var sulten nå. Jeg ville ha mer av ham og hans nærvær som en manifestert realitet. Det føltes som om pusten var slått ut av meg.

   DET RARE VAR AT INGEN MERKET AT HAN IKKE VAR DER. (uthevet av meg) Tilbake i de vante rutinene skjønte jeg hvor mye jeg hadde manglet uten å være klar over det. Det var jo bare slik det var. Jeg husker jeg satt i kirken en søndag, og møtet sluttet akkurat da det pleide å slutte. Jeg så mennesker strømme ut av kirken, og hjertet hamret i meg, «Hei, vent! Dere kan jo ikke gå nå! Jesus har jo ikke kommet ennå!» hadde jeg lyst til å rope. Jeg så rundt meg og så mennesker som trengte helbredelse og utfrielse, og ingen hadde blitt frelst denne formiddagen heller. Hvorfor avsluttet de gudstjenesten? Hvorfor HADDE vi i det hele tatt gudstjeneste hvis det ikke var for å møte Jesus?

   Erfaringene fra Argentina var en oppvekker for kristenlivet mitt. De fikk meg til å stille spørsmål, først og fremst om mitt eget åndelige liv, men også om kirken som helhet. Disse spørsmålene førte meg ut på en reise med Herren, på jakt etter hans nærvær, og førte til en åndelig hunger som bare vokste med årene. Noe skjer i oss når vi har smakt hans nærvær; ingenting annet kan tilfredsstille oss lenger. Alt som var viktig før, blekner i sammenligning.

Fra Rhonda Hugheys bok; DESPERAT etter Guds nærvær. Guds plan for å forvandle ditt liv og din by.

Utgitt på Proklamedia og kan kjøpes i bokhandel i Fredrikstad..