Fri sex gir angst?

UNGDOMSANGST OG FRI SEX - NOEN SAMMENHENG?
Les artikkelen nøye - og tenk.
Om visse temaer som fremføres i vår tvangslisenskanal NRK  er det tydeligvis offentlig taushetsplikt, for eksempel når NRK driver med sin markedsføring av umoral som Trekant m.m. Men noen tar bladet fra munnen, som for eksempel Anki Gerhardsen i Aftenposten i dag 18.1. Det har jo vært mye fokusering på dette med angst og depresjon i forskjellige media. Hun antyder faktisk at det er sammenheng mellom angst og fri sex. Men dette har jo mange sikkert tenkt på lenge, men hvem kan stå seg mot NRKs gigantiske sexpropagandamaskin? Må det til en #meetoo kampanje her, at alle de som føler seg presset av statskanalens "frigjøringspropaganda" kan stå fram og si ifra at jeg ønsker ikke å leve som NRK lærer. Så nå må vel noen penneføre personer stå fram og "propagandere" at den eneste plassen for seksuelt samliv er innenfor ekteskapet mellom mann og kvinne og at det er helt normalt (for kristne) å vente....
(her på Facebook er jo jeg den gamle gubben lik lusa som hoster i lovotten!)
Ingen har rett til å dirigere menneskers privatliv, folk får leve som de vil, men det er vel ikke feil å fremme gode holdninger? Og så er dette som skrives nedenfor ikke noe bevis på angstens årsak, men det er jo lov å tenke...
Les dette oppsiktsvekkende innlegget!
Anki Gerhardsen
Teaterkritiker og frilansjournalist.
Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. Gerhardsen har jobber med journalistikk siden midt på 1990-tallet, nylig som lektor på Nord universitet. Hun er prosjektleder i Barents Press og driver en kunnskapssatsing for norske og russiske journalister.

MEDIEREVISJONEN
En tid for fri sex og full angst
Det er en rar tid. For barberte underliv på Snapchat og gråt i korridorene på parti-konferansene. Det er en tid for intimkirurgi, silikonpupper og flashing på Instagram og en sår fornemmelse av å ha blitt utnyttet eller objektivisert i baren. Det er «Slik får du superorgasme» i Dagbladet, «Slik er nordmenns pornovaner» i VG, og programledere som onanerer tre ganger om dagen på NRK. Fifty Shades of Grey på nærbutikken og vaklende selvfølelse hos psykologen.

Alle fortellinger har én fortelling til. Parallelt med Metoo-revolusjonens raseri aner vi plutselig konturene av det sårbare, følsomme mennesket. Det som er bortenfor asymmetriske maktrelasjoner og trakassering, men som har det vondt allikevel. Som grubler. Som føler seg brukt. Som ikke vet om det som gnager i tankene, skal karakteriseres som tungt eller lett. Min skyld eller din skyld.
Og like i nærheten står mange ganger en som ikke skjønte. En som ikke merket. En som var sikker på at sex ikke var noen big deal og som trodde det skulle være sånn.

Sex som forbrukerjournalistikk
Kanskje må pressen ta noe av skylden. For i flere tiår har mediene behandlet sex som en avansert del av forbrukerjournalistikken. En slags guide til konsum. Først for de voksne, så for de unge. I 2010 og 2011 gikk eksempelvis NRK-serien Trekant i fjernsynet. En serie som undersøkte ulike fetisjer, kroppshull og gruppesex og som lot erfarne sjekkere dele tips og råd med den som ville ha seg noe kjapt og lettvint på byen: «Jenter elsker å bli klemt og løftet på.»
Serien ligger på nettet fortsatt, ingen av episodene har følelser som hovedfokus. Og skal vi tro ungdommene slike opplysningsserier er myntet på, er det ikke mye snakk om seksualitetens voldsomme følelsesregister på skolen heller: Av og på med kondom. Slik foregår en abort, og alt du trenger å vite om kjønnssykdommer.

Mangler ord om følelser
Sånn former vi holdninger, forestillinger og virkelighetsoppfatning, og så kommer russetiden. Med unggutter som har voldtatt uten å skjønne at de har voldtatt, jenter som ikke vet om det er greit å si nei, russeknuter som belønner ligg, og et samfunn der ingen andre enn puritanerne sier at det er få ting som er så nakent og skjørt som det å gi seg hen til et annet menneske.
Kanskje handler noen av de mer ukjente Metoo-historiene der ute om at det var så få tilgjengelige ord. Så få referanser å hente støtte eller innsikt fra. Så svak forståelse av alvor. Fordi vi ikke skriver om dette alvoret. Snakker om det. Lager opplysningsfjernsyn for ungdom om det.
Det må vi begynne å gjøre. Si det høyt. At det er vanskelig å være menneske, og at lettvint sex ofte er komplisert.
Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. Gerhardsen har jobbet med journalistikk siden midt på 1990-tallet, nylig som lektor ved Nord universitet. Hun er prosjektleder i Barents Press og driver en kunnskapssatsing for norske og russiske journalister.
ANKI GERHARDSEN TEATERKRITIKER OG FRILANSJOURNALIST

(Jeg har helgeabonnement på Aftenposten og har stor glede av det, anbefales)