Sannhet om sannheten...
Er det feil å feile? Å feile er er ordet man setter på det man trodde var rett i gjerningens stund, men likevel ikke var det. Eller i gjerningens øyeblikk fortrenge det man man visste feil var for å oppnå en kortvarige nytelse eller "utfrielse." Tenker på ordet nødløgn eller såkalt hvit løgn. Det sies noen "halvsannheter som hjelper ut av en trengt situasjon.
For noen er de hvite løgner en livsstil. Jeg jobbet i min ungdom i et velrennomert grossistfirma hvis sjef hadde som vane å manipulere med innhold, datoer og etiketter. Jeg jobbet ikke lenge der og husker avskjedsordene fra direktøren; - jeg håper ikke, herr Høidahl, at de har lært alt for mye stygt i tiden du har vært hos oss da, og der finnes svarte løgner og hvite løgner - de hvite får man tilgivelse for!
Skal ikke gå dypere her, men det finnes også nødvendige løgner som redder liv, som for eksempel det å lyve for nazistene under 2. verdenskrig.
Eller trosheltinnen Rahab fra gamle testamentet som løy for å redde speiderenes liv.
«Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: Før fram de mennene som kom til deg og tok inn i huset ditt! De er kommet for å utspeide hele landet. Men kvinnen tok og gjemte de to mennene, og så sa hun: Ja, disse mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra. I skumringen, da byporten skulle stenges, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd dere og sett etter dem, så når dere dem nok igjen. Men hun hadde latt dem stige opp på taket og hadde gjemt dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der. Kongens menn satte da etter dem på veien til Jordan, til vadestedene. Så snart de som satte etter dem, var dratt ut, ble porten stengt.» Josva 2:3-7
Bibelen omtaler Rahab som en av de store trosheltene!
«Ved tro unngikk horkvinnen Rahab å gå til grunne sammen med de vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred.»
Hebreerne 11:31
Jeg vet at mange sliter med dette og lever i en evig selvfordømmelse. Men hvis målet er å hjelpe, lindre, utfri, beskytte, redde liv osv så må vi se våre ord som et gjerde som beskytter andre mot å falle i avgrunnen. Men man skal aldri bruke løgn for å beskytte seg selv, da blir det synd.
Som for eksempel Ananias og Saffira fra Apostlenes gjerninger;
«Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter. Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!»
Apostlenes gjerninger 5:1-4
Her har jeg løfter opp to løgner fra bibelen, den ene førte til belønning – den andre til død.
«Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp. Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Vask meg så jeg blir hvitere enn snø! La meg høre fryd og glede, la de ben som du har knust, fryde seg. Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!» Salmene 51:8-12
Sannhet som har sitt utspring fra kjærlighet er alltid rett selv om det kan virke feil. Og om vi bommer her så er Gud nådig og barmhjertig og han ser våre hjerters dyp..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar