Monster?

Monster?

Hva er en overgriper og hva er et monster?  Og er ordet «monster» for svakt – jeg påstår ingen ting, men lurer fælt på hva som er riktig. Lukke øynene kanskje?

Sylvi Listhaug er som vanlig i «klemma» nå, denne gangen gjelder det den påståtte stigmatiseringen av overgripere ved å kalle disse for monstre. Men hva er da et monster? Det er jo en kjent sak at kun bare ett overgrep har en livstidsødeleggende virkning på barn – og selvsagt også på voksne som har opplevd å bli voldtatt. Men når det gjentar seg år etter år? Er da ordet monster sterkt nok – og om det ikke er det – hva er da et sterkere ord. Sadist kanskje, vi vet at sadistene nyter utførelsen av sin gjerning..

Så vidt jeg husker brukte Listhaug ordet i forbindelse med at en TV-kanal presenterte nyheten om at dømte overgripere dro til Thailand for å fortsette sin praksis og skaffe seg mere «kos». Om hun hadde vært litt klokere her så hadde hun selvfølgelig holdt dette med økt etterforskning for seg selv, nå etter hennes kunngjøring går jo overgriperne i skjul.

Det er selvfølgelig lett å være klok og forståelsesfull på andres vegne, men hva ville de kloke debattantene sagt seg imellom om de skulle opplev å komme over en voldtektssituasjon der eget barn – gutt eller jente blir misbrukt? Hvilket ord ville de ha betegnet overgriperen med? Uansett hva som ligger i ordet monster så er det vel dette overgrepsofferet opplever – et monster stikker noe inn i meg og det gjør vondt!

Å henge seg opp i et enkeltord kan i ytterste konsekvens hindre det som Listhaug nå har bestemt seg for – å så langt som mulig å beskytte de minste. For debatten blir da om det ene ordet og ikke hva saken gjelder – overgrepsofrene.

Selvfølgelig er det helt feil å stigmatisere enkeltgrupper, men i ett tilfelle er dette etter min mening riktig – de som med vilje skader små barn for å tilfredsstille egne lyster.

Hvorfor kan ikke noen i hvert fall én gang stoppe den overdrevne norske selvgodheten her i landet og i stedet støtte Listhaug i denne ene saken? De fleste, unntatt visse journalister, forstod selvfølgelig hva Sylvi Listhaug mente – og hun brukte etter min mening ordet med rette.

Om vi nå trekker en linje fra VG utklippets (se nedenfor) beskrivelse av en blodig voldtekt av et spebarn i Sør-Afrika og til en far som «bare» berører, hvor på denne streken går vi over fra MONSTER til «bare» overgriper?

Jeg kikket i en synonymordbok etter ordet monster og fant lignende ord som: Sadist, Terror, Vampyr, Djevel og Uhyrlighet m.m.

Og til slutt – om vi ikke klarer å utrydde disse «monstrene» så kan vi muligens hindre noen fra å utføre overgrep ved å kalle en spade en spade.

1.     Overgriper eller monster?

     Fra VG for en tid tilbake:
De to mannfolkene voldtok den fem måneder gamle jenta - trolig fordi de tror at det vil helbrede dem for HIV/AIDS.

Sør-Afrika er i sjokk og raseri etter en serie med voldtekter av småbarn. Den fem måneder gamle jenta er det siste og aller yngste offeret. Hun ble etterlatt i en blodpøl, men overlever etter alt å dømme overgrepet. De mistenkte, en 17-åring og en 24-åring, er bare to av utrolig mange sørafrikanere som lever i den tro at de kan bli kurert for/bli immune mot HIV/AIDS hvis de har sex med en jomfru.

2.     Overgriper eller monster?
      Fra forskning.no klippet jeg følgende:
Natten før hun skal begynne på skolen blir «Cecilie» voldtatt av moren sin. Voldtekten, som blir utført med skaftet på en hammer, skal bli starten på et årelangt mareritt av seksuelt misbruk for den lille jenta. Med mor som hallik og ivrig tilskuer, blir Cecilie solgt til voksne menn, som voldtar og misbruker henne, iblant i flokk. «Hun gjorde det for å tjene penger på meg og hun hatet meg fordi jeg var motbydelig», sier Cecilie som voksen. Hun tror også moren hadde seksuell glede av å se henne lide.

3.     Overgriper eller monster?
      Fra New York Inner City husker jeg følgende beretning:
Det var en person fra en organisasjon som hjelper utsatte og foreldreløse barn i nevnte by som fortalte dette. En kveld de var ute på oppdrag gikk de innom et lugubert sted/bordell. Dette var etter hva som ble fortalt en ganske farlig plass å befinne seg på for uvedkommende. Mens de var der kom en mann inn sammen med ei lita jente og de gikk inn på et rom. Like etter hørte de fortvilede skrik fra jenta, hva opplevde hun? Det skar i våre hjerter, men vi var hjelpeløse ble det fortalt, hadde vi gjort noe hadde vi blitt drept!

Dette var brutal lesning og det skjer hele tiden – vi an i hvert fall gjøre noe for noen. Det jeg er mest redd for er disse forståsegpåerne som på liv og død skal forstå overgriperne og glemmer ofrene – for ofte blir det slik…