Dyrets merke - brev 52

Blir det pengeløse samfunn starten på kontrollsamfunnet?

DAVOS (VG) DNB vil fjerne alle norske kontanter. – «Bare seks prosent av våre kunder bruker kontanter i løpet av en dag. Kontantenes tid er forbi, sier konserndirektør Trond Bentestuen i DNB.»

«Et kontant-fritt samfunn innen 2030 er ett av målene når Høyre-leder og statsminister Erna Solberg nå ruller ut partiets plan for et digitalt Norge.

Tenk hvilke kontrollmuligheter myndighetene allerede har, gjør du ikke som vi sier sperrer vi kontoen din kan muligens budskapet bli fra disse overhøyheter. Etter hvert behøves ikke lenger selvangivelse heller, alle transaksjoner registreres og det som gir skattefradrag blir automatisk oppført. Hvilke muligheter for oss som strever med dette "på ære og samvittighet" skjemaet!

Storebror ordner alt og jeg får mitt daglige brød - lykke!

I tillegg kan alle bevegelser registreres. Jeg benytter Endomondo når jeg trimmer. Her registreres hver bevegelse, distanser og tidsforbruk.  Da er det jo enkelt å sette dette i system slik at fradragsberettigede reiser automatisk registreres som reiser til og fra jobb, reiser i embets medfør, til helseinstitusjoner o.l.

Også mine reiser til kirken og gudstjenester.

Og så enkelt å betale med Vipps, sende penger til hverandre uten kontanter, så lenge det er strøm på batteriet da. Men her har båtfolket et problem, mobiltelefoner like å bade som kjent... Og så kan du filosofere videre over kontrollsamfunnets muligheter.

Snart blir gull og sølv og andre verdisaker byttemidler og vi beveger oss tilbake til naturalhusholdningen. En sykkel for ett bildekk osv, alt i kjelleren får prislapper. Det blir morsomt. Det blir morsomt å se innholdet i kollektbøssene i framtiden.

I tillegg har vi automatisk ansiktsgjenkjenning. 

Ansiktsgjenkjenning er teknologiens biometriske verktøy. Det betyr enkelt og greit at passbildet sammenlignes med ansiktet som står foran maskinens kamera. Systemet sjekker også eventuelle lagrede opplysninger om passasjeren.

Bibelen taler om tallet 666 og dyrets merke. Plutselig en dag så et det der, det bibelen omtaler vil komme enten vi liker det eller ikke. 

Til slutt vil jeg nevne noe som ikke mange tenker på, meningskontroll.

Fra Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) kan følgende leses, og det er betryggende.

§ 3.Virkeområde

Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og personlige forhold. Forbudet mot diskriminering på grunn av religion og livssyn, jf. § 4 første ledd, gjelder ikke for handlinger og aktiviteter i regi av tros- og livssynssamfunn og virksomheter med et religiøst eller livssynsmessig formål, dersom handlingene eller aktivitetene er av betydning for gjennomføringen av samfunnets eller virksomhetens religiøse eller livssynsmessige formål. Unntaket i annet punktum gjelder ikke på arbeidslivets område.

Betryggende lovtekst.

Men nå har Den norske kirke vedtatt et vigselsrituale for lesbiske og homofile, men stopper det der? Når kaster vel snart de homofile sine øyne på frikirkene og forkynnelsen der? Og tenk om de føler seg krenket om det forkynnes at i vår sammenheng er denne samlivsformen uakseptabel...

Snøballen ruller videre...

Geistlig dysleksi - Brev 51

Geistlig dysleksi!

"Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn* som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike". (‭1 Korinter‬ ‭6‬:‭9-10‬ NB)

Der synden er stor er nåden større - såfremt det er omvendelse. Dette må jeg bare godta...

Men jeg kjenner en god terapeut som kan gjøre noe med teologisk dysleksi. For Jesus sier: "Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere". (‭Johannes‬ ‭16‬:‭13‬ NB)

Jeg er overbevist om at Paulus visste hva han skrev om, hadde homofili vart OK så hadde han skrevet det. 

Isteden skriver han i Romerbrevet: "På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse". (‭Romerne‬ ‭1‬:‭27‬ NB)

Det tragiske er at mange tror på geistligheten i Den norske kirke, men Jesus sier så treffende: "La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften". (‭Matteus‬ ‭15‬:‭14‬ NB)

Dette homofilibibelsynet til Den norske kirke er veldig alvorlig, det slipper folk inn kirkedøra, men stenger himmeldøra. Likevel vil jeg ikke slå meg for mitt bryst og heve meg over andre. Det er mye mer enn homofili som besmitter, derfor tror jeg på en synd og nåde-forkynnelse som vi så sårt behøver i vår pinskarismatiske verden. Det er farlig å søke tegn, under og mirakler uten også å søke renhet i hjertets innerste dyp.

Og så blir jeg vel kåret til årets mørkemann, greit det - personlig så ser jeg lyst på det...

Vielse for likekjønnede - brev 50

Snart likekjønnet vielse i kirken

En kvinne ble av mobben ført fram til Jesus. De ville steine henne og spurte hva Jesus mente. Den som er uten synd kaste den første stein sa Jesus, og da mobben hadde lusket unna sa han til kvinnen... - heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer. Det kom en tilgivelse, men også en oppfordring til omvendelse. Det siste ble kvinnens eget valg.

Slik jeg ser det er det bispekollegiet og en del prester i den norske kirke som bidrar til at de homofile og lesbiske opplever seg segregert og tildels "steinet". For det å komme inn i "kirkebygget" uten samtidig å ha fred med Gud i en god samvittighet må uvegerlig føre til en konstant indre spenning. Og så må det aksepteres, aksepteres og dobbeltaksepteres og intergreres og, og.... For det er jo noe som mangler.

Mennesker må ledes til Jesus - først. Ingen kan lovfeste god samvittighet.

Alle kan bli frelst - men Jesu ord "gå bort og synd ikke mer" er også et evig ord.

Er det feil?

Å vise meg tilrette når jeg går feil...

Å fortelle meg om den synd som hindrer meg i å nå himmelen...

Å lære meg de livsordninger som Jesus har delt med oss...

Å si til meg at kristenlivet også betyr forsakelse...

Å si til meg at jeg ikke samtidig kan leve som Gud vil som og jeg selv vil...

Å "segregere" med den hensikt å integrere...

Hva er så segregering?

"Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn".

Det er den norske kirke som segregerer når den løfter fram de homofile og lesbiske som en spesiell gruppe. De blir jo automatisk skilt ut av den praksisen som de mener bringer dem inn - det nye ritualer for samkjønnede!

Og i dette kommer selve nøtten, for Bibelen skiller ikke mellom ulike "kristentyper"! Vi har ikke praktiserende ekteskapsbrytende kristne, praktiserende homofile kristne eller praktiserede stjelende kristne. Det finnes bare praktiserende selvomvendende kristne. Det er ikke rom for egotripper. For den port er trang og den vei er smal som fører til livet sier Jesus. Vi har ikke rett til å fordømme noen, hverken homofile, lesbiske eller noen andre. Vår oppgave er ikke å fordømme noen. Derimot er vår oppgave å være helt ærlige og fortelle de som søker frelse de bibelske sannheter slik at de ikke blir bedratt. Da må vårt blikk rettes mot de biskoper og prester som bedrar folket.

For kirkemedlemskap kvalifiserer ikke for inntreden gjennom perleporten, ingen har god nok CV til det. Det som kvalifiserer er bare å være en angrende synder som omvender seg fra synden og tar imot Guds nåde.

Vi som har tatt imot syndenes forlatelse og kaller oss kristne er skyldige å elske alle, homofile, lesbiske - ja endog våre fiender. Men den kjærlighet som ikke sier sannheten er eksklusivt hykleri.

Og med et sitat fra Ed Cole - «Gud elsker deg slik som du er, men han elsker deg for mye til å forbli som du er!»

Og det finnes bare en form for ekteskapelig samliv - mellom mann og kvinne!

Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt. Ordspråk 28:23

Brev 49 - Himmel Puls

Himmel PULS - noen vits? Alt blir jo som før...

La oss ikke bli som gubbene i Muppet Show!!!

Det hjelper lite med utsøkt mat om ingen er sultne, det hjelper lite med det beste kildevann om ingen tørster.
Det et vel og bra med kristne konferanser, men om det ikke forandrer livet mitt...?

"Vi har et stort problem i Pinsebevegelsen i dag, og det er dette med underholdningskristendom". Sier den profilerte Gudsmannen Johannes Engeli. Sterk påstand, men på frukten skal jo som kjent treet kjennes. Er konferanser kall til nytelse, eller kall til ytelse - en kan saktens spørre.

Vi kan jo omformulere de bevingede ord av John F. Kennedy - «spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt»!

Vi må heller si - «spør ikke hva Gud kan gjøre for deg, spør - hva kan jeg gjøre for Gud»? Hva skal vi egentlig med "sterke" møter, "salvet" lovsang og masse folk om vi går ut som vi gikk inn?

Derfor er det et kjempeansvar å arrangere konferanse(r) med verdens beste forkynnere, er det kristenfolkets form for underholdning - eller ser vi det som vår mulighet til et helt overgitt gudsliv.

Nå vil jeg ikke underslå dette at alle kristne møter og samlinger har egenverdi - der Guds ord forkynnes er det liv og salighet. Og Ordet vender aldri tomt tilbake. Det er alltid noen som blir berørt der Order forkynnes - Gud ser jo som kjent til hjertet.

Men når det store flertallet av kristenfolket virkelig tørster etter Gud - hva vil det innebære?

Om noen tørster han komme til meg å drikke sier Jesus til oss i dag - det er servert. Samtidig advarer Guds ord mot å drikke av verdens sprukne brønner - litt fremmed tilsig i disse brønnene - de som gjør det kan faktisk bli syke....

Helt enkelt kan det vel sies at det generelle kristennivået i våre menigheter gjenspeiler den generelle tørsten, "den som vil han komme å ta livets vann uforskyldt" sier Jesus.

Derfor tror jeg ikke at det er mangel på vekkelse, men mangel på tørst.....!

Jeg har blitt beskyldt for å mimre, men er ikke det naturlig for hundreåringer? Nå mimrer jeg litt om det som hendte på 70 tallet - en viktig  kristen bølge beveget seg da. 

Moderne karismatisk kristendom er regnet å ha sin start omkring 1900 med vekkelsen i Azusa street i Los Angeles som ... På begynnelsen av 1970 tallet begynte den karismatiske kristendommen å slå rot i Norge. En viktig bevegelse som har betydd mye for meg, man ante at noe var på veg. Da leste jeg med iver boka til Dennis J. Bennett - Gud har mer å gi. Denne mannen forkynte på en sterk måte troen på mirakler og ble derfor av sitt samfunn ekspedert til den ytterste ødemark. Men all god gave kommer som kjent fra oversiden og vekkelsen fortsatte - men begynnelsen på det hele var tro og lengsel.

Midt på 80 tallet kom jeg i forbindelse med trosbevegelsen. Nå kan det vel sies at all kristen bevegelse er trosbevegelse, men essensen var vel dette at man ikke bare skulle være ordets hører, men også dets gjører - den rettferdige av tro skal leve. Trosbevegelsen skapte dessverre litt turbulens, alt "nytt" er jo som kjent farlig.

Men det har rent mye vann i havet  siden 70-tallet, bølgene har lagt seg og det er ingen vekkelser på gang - eller kanskje det er det det er. Vekkelser kan nemlig ikke bestilles, de er som toget - man må hoppe på når det er der.

Alt dette kom jeg til å tenke på når mine øyne falt på en brosjyre - Himmel PULS. Østlandskonferansen for alle generasjoner.

Johannes Engeli, leder for lederforum i Østfold skriver at "det er en stor velsignelse at de unge har tatt initiativet..."

Men egentlig burde de eldre ha tatt initiativet - og det for mange, mange år siden. Godt at ungdommen "bryter hull i veggen!" Håper at dette hullet forblir åpent, også når disse initiativtakerne er blitt gamle kvinner og menn.

Konferansen blir hva vi gjør den til. Målet er entydig - Jesus synlig for dem som ennå ikke tror.

Og for å være helt ærlig, nå behøver vi en eldrebølge av Guds herlighet, altså at vi gamlinger kommer ned fra balkongene. Farlig å bli som de to gubbene i Muppet Show, få gubbene ned...

Himmel PULS arrangeres i tiden 10. - 12. mars på Quality Hotel i Sarpsborg. Hovedtaler er evangelist Daniel Kolenda, President i Christ for all Nations.

Brev 48 - Sangens tid...

Jeg lengter etter den dype, varme, lærende og evangelieformidlende sangen uten derved å forkaste lovsangen.

Ikke ta lovsangen fra meg, men jeg vil ha alt det andre også!

"......så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn". (‭Efeserne‬ ‭5‬:‭19-20‬ NB)

Den gode gudstjenesten har mange melodier 

Mens trosbevegelsen på mange måter beriket oss så ble vi også fattigere, i hvert fall på sang.

 I mange år var lovsang den eneste gyldige syngbare gudstjenestesang i trosbevegelseskretser. I seg selv var og er det bra, men i lengden blir det som å nyte dessert morgen, middag og kveld. Lite variasjon og en uendelighet av repetisjon.

Det jeg ser nå er heller en kombinasjon av de gamle eller nye sangboksangene, pluss lovsangen - det er bedre.

Vi behøver læresalmene, bekjennelsessangene og jubelsangene i en herlig blanding.

Saltet blandingsfór tales det om i bibelen..

Salmen - Vår Gud han er så fast en borg - bør synges ofte, det hjelper på troen.

I sangen - Det eldgamle kors-  får vi Johannes 3:16 rett I fanget.

Sangen - Ren og rettferdig, himmelen verdig - kan spare oss for mye forbønn osv.

En herlig lovprisningssang som ble sunget mye før var Salme 121 - Jeg løfter mine øyne opp til fjellene...

Uten sammenligning kan vi vel si at flere sanger vi har fått gjennom århundrene på en måte er en videreføring av Salmenes bok, sanger som er gitt oss fra himmelen.

Eller den nytestamentlige videreføring etter Salme 150 selv om salmer og sanger ikke på noen måte er Guds ord.

Klippe du som brast for meg, O nåde stor, O store Gud er eksempler på "evige" sanger. Kombinasjonen tekst og melodi er også en unik og guddommelig måte å arkivere viktige sannheter i vårt sinn.

"Sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt seg høre i vårt land". (‭Høysangen‬ ‭2‬:‭12‬ NB)

Det fortelles at tidligere gikk alle og sang, de hadde sangen inni seg. Hvem synger nå?

Sangen er også et mektig våpen, den samler, inspirerer og engasjerer og gir enhet.

The world is one great battlefield,With forces all arrayed;If in my heart I do not yield,I'll overcome some day.

"We Shall Overcome"

We shall overcome,

We shall overcome,

We shall overcome, some day.

Oh, deep in my heart,

I do believe

We shall overcome, some day.

We'll walk hand in hand,

We'll walk hand in hand,

We'll walk hand in hand, some day.

We shall live in peace,

We shall live in peace,

We shall live in peace, some day.

We shall all be free,

We shall all be free,

We shall all be free, some day.

We are not afraid,

We are not afraid,

We are not afraid, TODAY

We shall overcome,

We shall overcome,

We shall overcome, some day.

Oh, deep in my heart,

I do believe

We shall overcome, some day.

Skal vi innta sangene og la de gode sangene innta oss.

Vil slutte med å sitere noe som alle tror Ole Brum ikke har sagt, men likevel siteres:

Ja takk, begge deler..

Donald Trump - brev 47

Donald Trump, Amerikas nye president.

Om det blir som forventet eller ikke som forventet så er det det jeg forventer.

Det som forundrer meg er at så mange predikanter ser "gull og grønne skoger" i Trumps politikk. Det er greit å være troende, men jeg tror ikke på en man som jeg tror er troende til litt av hvert.

Om han holder det han lover får det konsekvenser for mange, men å holde det man lover har vel ingen politikere gjort tidligere heller - så hvorfor frykte?

Om han ikke holder det han lover får det også konsekvenser for halve Amerika - man kan gå konkurs når man satser alt på feil hest. Men ingen blir vel overrasket over brutte løfter fra politikernes munn. Vi glemmer heldigvis lett og manns minne sies å være ett år. Mannen som lovet vann i alle landets badebasseng styrer nå NATO. Og hvorfor gråte over spilt melk (les vann)?

Trump sa mye som var mindre pent, men der betyr jo ingen ting. For hvis det man sier ikke betyr no, hvorfor tror man på det som blir sagt?

I Will do Amerika Great Again sier Trump, den som lever får se sier jeg!

Så har jeg notert meg i min 7. sans noen personlige oppfatninger om den reelle verdenssituasjon slik jeg tror den er den 31/12 2017 når vi igjen ønsker hverandre Godt Nytt År. Men som jeg tidligere har skrevet: Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden.

Brev 46 - pastorer, vanlig virksomhet og vekkelse

Vekkelse & vanlig virksomhet.

"En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes....". (‭Johannes‬ ‭1‬:‭6, 10‬

Det er ofte Gud gjør det slik, salver, utruster og sender ut enkeltpersoner. Hele kirkehistorien viser det. Når jeg var ung hørte jeg ofte at "vekkelsen" kom når ilden falt. 

Men det var jo for nesten 2000 år siden....

Derimot kan vi svært ofte føre vekkelser tilbake til enkeltpersoner som har fått et spesielt møte med Gud. For eksempel Hans Nielsen Hauge, T.B.Barratt, Marie Woodworth-Etter og Evan Roberts for å nevne noen. Det finnes vel egentlig ikke oppskrifter, men jeg syns tendensen er klar. Gud salver enkeltmennesker som igjen når ut til folket.

Vekkelser preges ofte syndenød, synderkjennelse og omvendelse. Menighetene er bygd på mennesker som har sett sin synd eller som har vokst opp i sin barnetro. Ingen melder seg inn i en menighet, man omvender seg inn i Guds rike.

I historiens løp har mange vekkelser foregått som beskrevet nedenfor, det er slik vi vil ha det!

"En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger." (‭2 Korinter‬ ‭12‬:‭12‬ NB)

Jesus kaller oss til å bli menneskefiskere, noen fanger én og én og noen bruker trålen eller garnet som for eksempel Reinhard Boonke. Men hva gjøres med den oppfiskede fisken? Den må forédles - bli salgbar - eller på et mer bibels språk - bli Kristuslik.

Her kommer forstanderne, pastorene og lærer- og omsorgstjenesten inn. Dette er også salvede tjenester med et enda større ansvar enn det apostlene og evangelistene har. De skal gjøre regnskap for hver eneste sjel de blir betrodd. De skal ta vare på fangsten.

Bibeltimer, formaning, oppfølging, påminnelser, oppmuntring, skuffelser, oppfølging, sjelesorg er den en daglige jobben disse sliterne får etter en "vekkelse"! 

Og så er det enkelte da som kun vil leve videre i vekkelsesrusen og ikke forstår at de nye barna må ha sunn mat - vi nærer oss nemlig ikke bare med vekkelsesluft, men med troens ord.

Vekkelsesmøtene må derfor videreføres en annen måte - en Paulinsk pastoral metode slik Paulus selv beskriver det:

"Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus". (‭Kolosserne‬ ‭1‬:‭28‬ NB)

Det er en utfordrende og livslang oppgave som ofte bringer med seg mer blod, svette og tårer enn jubel og halleluja. Det er ikke så lett å få mennesker til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, ting tar tid.

Vi behøver absolutt enerne Moody, Spurgeon og Boonke, men desto mer disse standfugler av pastorer som aldri kommer i Vekkelsesnytt. Vi behøver alle gavene, for kommer det ikke sauer til fårefolden behøves heller ikke hyrdene, det er en symbiose her.

Likevel kan enhver menighet leve i en kontinuerlig vekst, det er bibelsk!

Brev 45 - nattverd

Nattverden - noen tanker.
Ble oppfordret av en Facebook-venn  (utfordret) til å skrive litt om hvordan jeg oppfatter nattverdsfeiringen, altså den rituelle delen. Denne broderen opplevde at i hans kirke var den blitt litt pompøst og omstendelig og som han selv skriver - Jeg opplever at det legger seg et slags melankolsk "filter" over forsamlingen under opplesingen av nattverdsliturgien, men straks folk begynner å prise Gud i lovsangen etterpå strømmer det av liv igjen er hans kommentar.
Og vi skal jo ta hverandres opplevelser seriøst - livet er jo en endeløs rekke av opplevelser.
Det teologiske aspektet vedrørende nattverden  vil jeg så langt som mulig unngå, selv tror jeg at Gud er nær enten vi forstår nattverden  eller ikke. Det jeg vil sette lys på her er min egen subjektive opplevelse av dette hellige måltid.
Mitt første møte med nattverden var i menigheten Sion på Sellebakk. Der ble  det benytter felleskalk som alle drakk av og et brød eller hvetekake som ble brutt opp i biter. Som nyfrelst fattet jeg fort at dette var viktig. Og bruken av felleskalk var basert på ordet - drikk alle derav. Og vi brukte naturlig nok ordet brødsbrytelse da det jo var det som ble praktisert. Men hvor lenge var Adam i paradis?
Men som jeg da etterhvert oppfattet situasjonen hadde noen i menigheten fått betenkeligheter med hygienen og smittefaren ved bruk av felleskalk under nattverden. Det ble da en menighetsmøtesak der det ble vedtatt å gå over til nattverdsglass som hver enkelt kunne drikke av. Nå ble det klirring i glass på nattverdsmøtene. Men dette ble også for tungt for daværende forstander som på grunn av dette valgte å si opp sin stilling. Som seg hør og bør ble jo  dette med ny nattverdsordning besluttet v/ avstemning på menighetsmøte etter debatt og samtale.
Jeg husker fra menighetsmøtet en broder som mente at den gamle ordningen (felleskalk) var det riktige og han brukte følgende argument - før jeg ble frelst sto vi gutta og drakk av samme brennevinsflaske, vi kan vel da som frelste drikke vinen av samme beger!
Under nattverdsfeiringen ble selvfølgelig relaterte skriftsteder lest og tilhørende sanger fra sangbøkene sunget og det var fri bønn. For meg var det ikke bare et "minnemåltid", det var stunder med gudsnærvær. Det var for meg et dypt alvor å prøve seg selv... Vi hadde vår "liturgi" og når jeg tenker tilbake synes jeg den var berikende og fin. Og det jeg savner litt i dag er å bryte et ordentlig brød...
Oblater er ikke det samme synes jeg.
Men på veien videre kom jeg bort i en annen praksis (som flere fremdeles benytter der det er felleskalk) hvor alle fikk utdelt en kjeks/oblat, vinbegeret ble sendt rundt og alle dypper oblaten i vinen. Husker hvordan jeg opplevde det litt "tamt" å ikke få drikke.
Jeg har aldri vært med på nattverd med både oblater og nattverdsglass, men i sammenhengen jeg er med i nå praktiseres felleskalk og oblater. Det er mange måter å feire nattverd på ja.
Min oppfatning av hvordan nattverdsfeiringen skal praktiseres er at den så langt som mulig skal ligne på et måltidsfellesskap, og uten for mange andre innslag. Blir seremonien og utførelsen hovedpunktet mistes etter min oppfatning selve hovedinnholdet - nemlig det å minnes Jesu død inntil han kommer. Jeg tenker alltid på dette under nattverden. I min menighet har vi en høytidelig og vakker nattverdsfeiring med opplesning, bønner, trosbekjennelsen og fadervår. Det er alltid godt å feire nattverd på Troens Ord i Sarpsborg.

Men om jeg skal filosofere litt over nattverdsstundene jeg har vært med på i mine 55 kristenår så har det vært mye alvor.
Men som en liten gledesfull avslutning vil jeg sitere Justo L. González i hans bok The Story of Christianity fra side 108 der han beskriver kirken i de første tre århundrene:

"From that time and throughout most of the history, the Christian church has seen in communion its normal and highest act of worship. Only after the Protestant Reformation in the sixtenth century - and in many cases much later - did it become common practise in many Protestant churches to focus their worship on preaching rather than communion...."
Altså i tidligere tider var fokus lagt mer på nattverden enn på forkynnelsen. Muligens fordi nattverden var mere en gledesfest da - man feiret Jesu oppstandelse.

For González skriver slik om nettopp dette:
"The most remarkable characterestic of those early communion services was that they were celebrations. The tone was one of Joy and gratitude, rather than sorrow and repentance....

Noe å tenke på?

Brev 44 - åndsfylt etter Filipmetoden?

Å få mennesker Åndsfylt er enkelt - bruk Filipmetoden!

T.L.Osborne skrev en gang en bok som het "Hensikten med pinsekraften". Til meg kommer da uvegerlig spørsmålet, hva var Guds tanke og hva er vår tanke om dette? Er pinseopplevelsen kun målet, eller er det middelet til noe mer?

I disse moderne miljøverntider regulerer vi innsjøene og temmer fossene for å få kraft og varme, prisen for dette er ødeleggende inngrep i vår vakre natur. I vår moderne kristenverden tenderer det til det motsatte, vi "regulerer" ofte kraften for å få en penere natur (møtestil).

Lewi Pethrus sa en gang at det er bedre at gryta koker over enn at den aldri koker.

Men hva er pinse nå og for 100 år siden? Vil vi ha reprise....? Når ilden spredte seg over kloden for 111 år siden var nok ikke pinsemøtene særlig attraktive for hverken kultureliten eller høykirkireligheten. I min ungdom ble det ofte sunget følgende strofe: "Ubunden av form og ramme, fremveller den himmelske flod". 

Nå tror ikke jeg at en omlegging av rammene og stilen fører til sterkere vannføring (manifestert Åndsnærvær), men heller det at de himmelske strømmer vil feie alle unødige former og rammer bort. Det er jo noe slikt man ser fra dagens reportasjer om de økende nedbørmengdene, ingen ting stopper vannet!

Lengselen etter "mer" av Gud gjelder vel fleste kristne og derfor arrangeres det konferanser, møter og seminarer med forskjellige titler på samme tema - mer, bli fylt, lengsel, kraft, nådegaver. Dypere liv, Gud har mer å gi, Kom Hellig Ånd m.m. Dette er bra og forteller at det er en seriøs og ekte lengsel. Men går det an å få "mer" av Gud, han gir jo ikke Ånden etter mål. 

Egentlig er det snakk om å gi Gud mer plass. Utvid deres hjerter skriver Paulus.

Men kan Den Hellige Ånd inviteres på mitt forgodtbefinnende? Kom når det passer meg om det ikke forstyrrer min livsstil da. Jeg er ikke så sikker på at vi selv kan bestemme tiden og stunden alltid - om noen hører min røst sier Jesus - det er Han som inviterer oss inn i sin nærhet. Det er Jesus som dekker bordet. Selvfølgelig kan og skal vi be om den Hellige Ånd - det sier jo Jesus: "Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham". (‭Lukas‬ ‭11‬:‭13‬ NB)

Finnes det da metoder, prinsipper og beskrivelser på hvordan Ånden formidles og deles ut? Jeg vet ikke, men grunnleggende er det vel flere ting man ofte finner igjen. Det er tørst (lengsel), tro, bønn, forkynnelse og håndspåleggelse. 

"Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?" (‭Galaterne‬ ‭3‬:‭5‬ NB)

"Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse", (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭8‬:‭18‬ NB)

Skal ikke utdype dette nærmere, men etter mitt syn må vi ikke glemme et grunnleggende prinsipp når det gjelder håndspåleggelse - det er kontakten og overføringen. Man kan bare videreformidle det man har. Det er som med elektrisitet, strøm kan bare videreformidles fra en strømførende kilde. Men det hjelper heller ikke med en strømførende kilde om det ikke koples på.

Da forstår vi det begrepet som sier - kraft til kraft og fra lys til lys.

Det var det kvinnen opplevde som rørte ved Jesus kjortel eller de som ble helbredet når de kom under Peters skygge.

Når Jesus befalte å legge hendene på de syke er det vel underforstått at håndspåleggerne er fylt med kraften!

Har dessverre alt for ofte sett mennesker haler og drar i en rullestolbruker eller gått gjennom lydmuren for å få folk åndsdøpt - hensikten var nok god, men gode ønsker rekker i Guds rike.

"Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, og still ham fram for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øyne. Legg noe av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham"! (‭4 Mosebok‬ ‭27‬:‭18-20‬ NB)

Salvelse videreformidles av de som har salvelsen.

 Det viser også vekkelseshistorien oss uten at jeg utdyper dette nærmere nå. 

Og når vi kommer til det avgjørende punkt kan vi ikke ri på prinsipper. Salvelsen er håndfaste greier!

"Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå! Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler", (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭3‬:‭6-7‬ NB)

Vi kan bare gi det vi har, likevel handler Gud suverent med mennesker slik han gjorde med Paulus som fnyste av vrede mot de kristne. Det er ordninger i Guds rike som vi må kjenne og underordne oss, men samtidig er Herrens veier usporlige...

Så overføring og meddelelse av salvelsen skjer av og til også ved direkte henvendelser fra himmelen til bønnerommet, i bilen og hvor som helst et menneske er. Men dette vil jeg kalle en håndspåleggelse fra himmelens Gud!

En romersk høvedsmann forstod de himmelske ordningene og innrettet seg etter disse. Det kalte Jesus for stor TRO!

Til slutt, hva er konklusjonen? Jeg har ingen konklusjon - dette er bare noen tanker, tanker som du må fullføre.

Om jeg vil oppnå noe så er det som regel kriterier for oppnåelsen. Skal jeg hente vann, da bør jeg ha en beholder. Skal jeg reise må jeg ha et framkomstmiddel og skal jeg gi noe bør jeg ha et forråd osv.

Og så til menighetslivet og temaet, vil vi at folket skal tale i tunger og profetere så må vi få tak i én eller fler tjenestegaver som kan formidle og overføre dette til hver enkelt...

En pastors oppgave blant mange andre er å sørge for at hvert enkelt medlem lever i sitt fulle potensiale av Åndens fylde. Klarer han ikke det betyr ikke det at han er en dårlig hyrde, det betyr bare at han behøver hjelp.

Av og til må hjelpen hentes fra andre siden av kloden - hva gjør det?

Evangelisten Filip gjorde det - det var visdom.

Han ringte til Jerusalem og ba om apostoliske assistanse...

En himmelsk telefon i ny og ne skader ikke enten vi ringer til Kina eller Danmark..

Guds bekk er alltid full av vann - spreng demningene, de sitter som oftest i våre hoder...