søndag, mars 27, 2016

Når headhunterne ser bak gardinene...

Lederskap, ledelse og vekst.
Når headhunterne ser bak gardinene...
Det er mange kriterier for å være - eller bli en god toppleder. Et headhuntingfirma jeg leste om gikk ofte dypere en CV'n under sin jakt på gode lederaspiranter. De hadde funnet ut de lederne de hadde vært "heldige" med hadde ofte et velfungerende familieliv. De sjekket kandidatenes forholdet til familiemedlemmene, om de hadde tid for disse og om de faktisk tok tid til å hvile og å passe på seg selv. Det avgjørende var nemlig at om de skulle ta vanskelige avgjørelser da måtte de være i harmoni med seg selv. Det er jo slik at trygge mennesker utstråler trygghet og på den måten påvirker sine medarbeidere. Noen ledere leder (burde ikke) alene. Det forteller om "jeg alene vite best" og utrygghet. Utrygghet sprer utrygghet. Ledere bygger i andre det de er selv. Hjemmet er faktisk det egentlige arnestedet for våre gode eller dårlige valg.
     Det er ikke gull alt som glimrer, ei heller mennesker hvis fasade og fremtreden kan virke feilfri og blendende. Dette hadde nevnte headhuntingfirma forstått. Vi bedømmer ofte etter det vi ser og hører, Gud ser hjertene.
     Døm ikke noe før tiden sier Guds ord. Det kan bety både hva vi bedømmer
som bra eller også som dårlig. Derek Prince forstod dette og svarte engang på et spørsmål om hva han mente om NN pastor. Jeg vet ikke svarte han, jeg har ikke møtt kona hans ennå!
     Og så over til menighetsvekst, prinsipper og visjoner. Ofte så blir det vel med litt nysgjerrighet tittet på menigheter som lykkes - hva er hemmeligheten? Videre kommer så standardspørsmålene, hva er deres visjon, hvordan er lovsangen, preker pastoren bra, hvordan er lederskapet satt sammen osv.
     Uten at jeg kan dokumentere riktigheten av eksemplet nedenfor så husker jeg et tv-program om maratonløpere og hvorfor etiopiske løpere ofte ble de beste. Det ble forsket på teknikk, bevegelsesmønster og alt annet som var registrerbart. Men de lignet stort sett på alle andre maratonløoere, de fant ingen markante skiller. Inntil de kom på noe helt annet - etioperne hadde mindre og lettere føtter. Mindre vekt å dra på for de etiopiske musklene. Årsak og virkning var ikke som tenkt.
Ofte kan vi tenke at mer salvelse gir økning i medlemstallene, men nødvendigvis ikke.
     Velfungerende mennesker er alltid attraktive - også pastorer. Når bibelen talere om at ledere skal ha velfungerende hjem med lydige barn så har det en dypere mening. Nøkkelen er et familieliv i kjærlighet. Det som er trist å registrere er at mange rikskjendiser kommer fra kristne hjem, men så har de har vendt ryggen til kristendommen fordi de opplevde mye lov og lite liv. Disse har stått fram både på TV og i aviser og fortalt om sin kristne barndom. Dessverre kan også predikant- og pastorbarn fortelle om det samme.
Og hva skjer med en kirke når de som skal betjene andre ikke klarer sitt eget privatliv? Guds ord sier advarende at ikke mange skal bli lærer - men det må vel gjelde hyrder og andre ledere også. Paulus retter pekefingeren mot seg selv og sier at han som preker for andre ikke selv må være uverdig til dette.

Og da vil jeg vende tilbake til menighetsvekst - kan menigheter bygges med riktige prinsipper og metoder?
Det vi har gir vi deg sa Peter og Johannes til den lamme mannen. De hadde noe å gi - og mannen gikk. Men den lamme mannens forventning var ikke å motta et mirakel - han hadde blitt glad for bare en mynt.
     Men så er det å ha noe å gi da. Peter og Johannes overførte liv, og det er det saken dreier seg om. Å ha liv å overføre er å overføre det livet man har. Man kan ikke overføre lånt liv (eller riktige prinsipper). Kurs i lederskap og administrasjon hjelper en menighet lite om ikke familien koker og syndet av det livet man ønsker i menigheten. Om jeg taler med menneskers eller englers tunger, men ikke har kjørlighet....
Hørte om en skuffet man en gang som slet litt i ekteskapet. Jeg har lest boka (med de riktige ordene), men det hjalp ingen ting sukket han. Ja, vi kan faktisk gjøre ting riktig, velge de riktige ordene, men resultatet uteblir.
Fra bil- og flyindustrien utvikles stadig nye modeller oo utgaver. Først bygges en prototype. Den testes og prøves og når den er funnet ok settes den i serieproduksjon.
   Hjemmet er prototypen på menigheten. Det som leves ut der multipliseres i menigheten. Det jeg mener her er ikke det "perfekte", men det sanne. At vi i våre hjem tåler og tilgir hverandre når det brister og at kjærligheten er kappen som dekker over våre svakheter.
Og det å ha et velfungerende hjem betyr ikke at det av den grunn bør være problemfritt, det er hvordan man lever ut og takler det.... Det kreves nødvendigvis mer av ledere enn av fåreflokken.
"Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den", (‭Efeserne‬ ‭5‬:‭25‬ NB)
 Timoteus fikk beskjed om å være et forbilde.
La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! (‭1 Timoteus‬ ‭4‬:‭12‬ NB)
Kan vi si det slik at resultatet i kirken hentes fra livet i hjemmet?
Til slutt ønsket jeg Guds rike velsignelse over alle våre pastorer med ønske om et herlig, kjærlighetsfullt og åndsfylte liv i hjemmene. Det er det som forplanter seg inn i kirkene.

1 kommentar:

Unknown sa...

Så fint skrevet Johan ! Du har flotte perspektiv ! Den man er hjemmearenaen er man ute ( i menigheten i tale, tro, overbevisning og handling). ...