Litt ettertanke.
Min far sa at en ulykke sjelden kommer alene og nevnte flere eksempler på dette. Jeg var ikke helt enig med ham der, det var vel heller slik at når ulykken inntraff så ble man mer oppmerksom på noe lignende som hadde hendt.
I en gammel lærebok i landbruk innledes det med: "uhell og mangel på viten går hånd i hånd". Når uhellen formerer seg er det ofte en bakenforliggende årsak.
Men jeg skal ikke skrive om uhell her, det var bare det at at ordtaket om uhell gav meg en ny tanke.
En tanke om en annen lov som er mer sikker en denne "uhellenes lov", nemlig at en tanke sjelden kommer alene. Derfor det lurt å tenke. Og det som er enda mer berikende er å utveksle tanker, da formerer de seg kraftig. En landbrukslærer jeg hadde pleide å si at man må tenke i tid og motsetning for å komme fram til et helhetssyn (?). Det han mente var at vi må ta med alle momenter pluss tidsperspektivet i våre vurderinger. Når kong "jeg alene vite best" sitter på min trone da sulter snart kreativiteten i hjel i dette mitt selvbestaltede kongerike.
Mange tenker på det å tenke - sikkert du også!
Har du hørt om ettertanke, man filosoferer over hva man har utført og hva som egentlig hendte.
René Descartes uttrykkte det i sitt berømte «Cogito, ergo sum»: Jeg tenker, altså er jeg til. Han filosofere seg også fram til Guds eksistens. Han tenkte seg fram til konklusjon at gudsforestillingen nødvendigvis forutsetter en årsak som selv er fullkommen, nemlig Gud. Ettersom dette vesen er fullkomment, det vil si ikke kan oppvise mangler, kan det heller ikke mangle eksistens. Altså: Gud eksisterer.
Jeg ligger milevis fra denne mannens nivå, men jeg eksisterer likevel selv om jeg ikke alltid tenker på det.
En side ved det å tenke er å tenke gjennom sine valg. Må innrømme at mange av mine valg har egentlig vært mangel på valg. Jeg har noen ganger bare sett meg ut og valgt på hvilken plass i strømmen det er mest behagelig for meg å drive. Men det gir sine konsekvenser. Jeg har for eksempel ikke selv valgt yrke, men begynt i nye jobber bare fordi noen ønsket nettopp meg til den ledige stillingen. Da har jeg vært styrt av makelighetens lov. Denne loven har styrt meg helt opp til disse dager, men av og til er det tid for en grundig evaluering.....(som vi alle bør gjøre i blant)!
Det er klokt iblant å la Gud prøve hjertet, er jeg der Gud vil jeg skal være?
"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei"! (Salmene 139:23-24 NB)
Paulus satte også sitt liv og vandring på prøve, var det mening i det han hadde utført inntil nå?
Paulus skriver "Jeg gikk dit opp etter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner blant hedningene - om jeg på noen måte løp eller hadde løpt forgjeves". (Galaterne 2:2 NB)
Mitt vandring langs livets landevei.
Jeg ble kristen i 17 års alderen. Ble medlem i en pinsemenighet og jeg synes livet var topp. Fra min foreldre hadde jeg bakgrunn i kirken som for meg meg var ubeskrivelig kjedelig. Dette var mye bedre. Så oppdaget jeg at det egentlig ikke var så frodig langs veikanten på min nye livsveg. Det var mer teori en praksis. Vi leste kokeboka (bibelen), men det var ingen matlukt som pirret i nesa.
Så begynte ting å hende, men det var utenfor lokalet. Først F.G.B.F.I. (Full gospel) med sine frokostmøter på Hotel City, herlig, men det ble forbuden frukt. Så kom Sarons Dal med tegn, under og mirakler - også forbuden frukt. Så kom Livets Ord og Borg Kristne Senter - enda mer forbuden frukt.
Mye hendte i livets malstrøm, ofte har kreftenes spill regulert livet mer enn egen vilje. Veien videre mot de nitti blir spennende, håper jeg har noe av kjerringa mot strømmen i meg, at jeg trosser strømmen. At jeg gjør det jeg er overbevist om. Og én ting er sikkert, hadde jeg tidlig gått dypere inn i livets problematikk hadde jeg hatt en enda høyere livskvalitet i dag! Men tross alt er jeg fornøyd likevel.
Tilbake til Descartes Filosofi.
Han oppgav 4 regler for tenkningen;
A. Ikke å holde noe for sant som man ikke klart erkjente var det.
B. Å løse opp ethvert problem så langt som mulig i enklere deler.
C. Å gå systematisk frem fra det enkle til det sammensatte.
D. Ved stadig oppregning og kontroll å forsikre seg om at ingenting var utelatt.
Dette er kloke tanker, men ikke tilstrekkelige. Den som ikke regner med Herren kan ikke regne sa Ludvig Karlsen ved en anledning.
"Det finnes ingen visdom og ingen forstand og ingen planer som kan settes opp mot Herren". (Salomos Ordspråk 21:30 NB)
Videre sier Guds ord: "Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine planer ha fremgang". (Salomos Ordspråk 16:3 NB)
Likevel er de 4 reglene noe å tenke på når ting roter seg til eller man vil inn på nye områder i livet. Ettertanke kan bevare oss.
Paulus skriver også at enhver må se til hvorledes han bygger videre. Selv om grunnvollen er fra Gud så er den videre byggingen helt og holdent et personlig ansvar. Her har vel jeg sviktet noe (eller mye)!
Til slutt, har Gud hånden på rattet?
Min båt er så liten og havet så stort,
Men Jesus har grepet min hånd.
Når han styrer båten da går det så bra
På veien til himmelens land.
Kan denne sangen apliseres til trafikken og bilens verden?
Har Gud hånden på rattet der....
Jeg må vel i takknemlighet til Gud innrømme at han har reddet meg flere ganger.
Men egentlig styrer vi bilene våre selv. Vi velger å være oppmerksomme på veibanen, velger fil, fart, signaler og avstand til bilen foran. Erfaringen hjelper oss og en 40 åringe kjører ofte bedre enn en 18 åring.
Både de gode og dårlige erfaringen hjelper oss videre framover. Det er sagt at av skade blir man klok, men sjelden rik.
Og her slutter min amatørfilosofiske betraktning om å tenke og å velge. Noen ganger vet man ikke hva man skal velge - vi vil jo ofte se konsekvensen av våre valg før vi velger. Da må vi velge å lytte til Gud.
Men de fleste av mine valg har tydeligvis vært gode!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar