Radikal eller normal?

Vanlig at radikal kristen ungdom mister seg selv.
(Artikkel i Korsets Seier 9. mars 2016)

Arne Tord Sveinall ved Institutt for Sjelesorg er ikke overrasket over at mange ungdommer blir utbrent når de gir seg hen i en sak de tror på.
Vanlig at radikal kristen ungdom mister seg selv påstås det.
INSTITUTT FOR SJELESORG: – Mange blir utbrent for en sak de brenner for.

(Så å leve et radikalt liv for Gud uten å leve i kraften fra Gud vil uvegerlig føre til katastrofe)

Historikk om ordet RADIKAL.
Uttrykket radikalere oppstod i Storbritannia i årene etter Napoleonskrigene, og ble brukt om de ytterliggående tilhengere av en demokratiserende parlamentsreform i 1832. En som er radikal, tenderer altså mot å være revolusjonær. Motsetningen til radikal er dermed konservativ, det å gå inn for en stykkevis og forsiktig endring, basert på det bestående (fra Store norske leksikon).

Ja, dette er et paradoks. At mange "knekker" i den hvilen man ønsker å føre andre inn i. Men kanskje vi skal se det fra en annen vinkel. Om vi forsøker å være med på å presentere en Jesus man selv ikke har funnet, DA blir det virkelig et problem. Når det blir slik at aktiviteten skal lede til velsignelse isteden for at velsignelsen leder til aktivitet. Ofte kan enkelte i noen sammenhenger legge seg under en felles ytringsform - glede. Men før eller senere sprekker det som ikke har en ekte og genuin kilde. Og som sangverset beskriver: "Jeg viste meg glad, i vennenes rad,
mens hjertet var nær ved å briste, men det var det ingen som visste.
Ekthet er viktigere enn glede!

Noen kaller Jesus for radikal, det var han ikke - han var bare lydig mot sin Far. Men i våre øyne var han selvfølgelig radikal - omvend dere for himlenes rike er kommet nær var budskapet han kom med. Men han sier også kom til meg alle dere som strever og har tunge byrder å bære så vil jeg gi dere hvile. Å være radikal er som å spenne buen for høyt, da ryker den. Det høyeste mål for et menneske må være å være seg selv - og samtidig i Guds plan.
Jesus sier at vi skal få kraft idet Den Hellige Ånd komm er over oss. Den samme Jesus sier - kom avsides og hvil dere litt. Det betyr at den som har kraft likevel behøver hvile.
Å bli sliten er normalt, da blir hvilen god. Å bli utbrent er å møte veggen, da blir man sliten av strevet etter å hvile. Hvilen blir et strev. Eller et hvileløst strev etter å hvile.
Jeg tenker på sangen "villig kommer ditt folk, når du samler din hær" utledet av salme 110:  "Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød". (‭Salmene‬ ‭110‬:‭3‬ NB)
Ungdom, engasjement, aktivitet og iver henger ofte sammen. Men når man midt i aktivitetene overser eller glemmer sin egen hage (sjel) kan det bli katastrofalt.
"....de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård har jeg ikke voktet". (‭Høysangen‬ ‭1‬:‭6‬ NB)
Å hvile i Gud er kjennetegnet på "radikal" kristendom, eller for å si det på en annen måte - å tjene Gud er å leve i en "radikal" hvile.
Radikalitet, prestasjonsangst og mindreverdsfølelse kan vel også henge sammen. Man lever ut en unormal livsstil, forsøker å få andre inn i det samme og vet aldri om man har lykkes og derved presteres det litt ekstra for sikkerhets skyld.
Paulus som også var "radikal", men på en litt annen måte beskriver det slik - "Paulus plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst".
Det mest radikale gudslivet som leves er alltid å være i Guds vilje - "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem". (‭Efeserne‬ ‭2‬:‭10‬ NB)
Vær ikke lunkne i deres iver sier Guds ord. Det betyr at vi kan være arbeidsomme, ivrige og aktive, men samtidig arbeide i egen kraft. Vi forsøker å fremme Guds rike med egne virkemidler. Det er nytteløst. Profeten Jesaia sier - "Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette". (‭Jesaja‬ ‭40‬:‭31‬ NB)

Det er ikke farlig å bli sliten i Guds rikes arbeide, da kan man hvile og komme tilbake. Det som er farlig er å bli en branntomt - da må det bygges på nytt. Gode hyrder ser dette og tar vare på sine lam.

Til slutt, om du er sliten så innrøm det og finn hvilen. Når du har funnet den kan du utholde hva som helst i Guds rikes arbeide. Ikke problem å være en Jesu Krist trell, finn bare hvilen først.
"Issakar er et sterkbygd esel som legger seg ned mellom innhegningene. Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell". (‭1 Mosebok‬ ‭49‬:‭14-15‬ NB)