Borg Kristne Senter var ikke forgjeves

Borg Kristne senter hadde sin begynnelse i lokalene til Brokaféen i Sarpsborg som ble drevet av Tordis og Erik Bråten. Litt senere flyttet møtevirkomheten til daværende E6 Auto på Tunejordet, så vidt jeg husker.
Møtene hadde en betydelig suksess og opptil 600 mennesker deltok på disse tirsdagsmøtene. Hva var hemmeligheten til dette formidable åndelige jordskred i denne del av Glommaregionen?
Jeg vil komme med en sterkt subjektiv betraktning over dette. Borg Kristne senter var etter min mening ikke først ute i denne sammenheng. Kristenfolket i denne regionen hadde nemlig i årene før 1986 fått lesket sine åndelige ganer på frokostmøtene til Full Gospel Business Men's Fellowship Internationals møter i bankettsalen på Hotel City i Fredrikstad og også på Festiviteten i Sarpsborg. Her ble det samlet jevnlig over 200 personer på disse hovedsakelig frokostmøtene. Mange ble frelst, helbredet og satt fri der.  Disse foreteelsene var nærmest ukjente i distriktets øvrige møtevirkomhet. Disse frokostmøtene stiftet jeg først bekjentskap med i 1979 og jeg gled etterhvert inn i ledergruppen i Fredrikstad. Så når disse FGBMFIs frokostmøter etterhvert opphørte var det etterlatt et sultent og tørstende kristenfolk i distriktet. Men sult, lengsel og tørst er ikke nok for å starte en åndelig bevegelse. Det må også leveres varer. Nøkkelpersonen i denne "vareleveransen" var først og fremst Åge Åleskjær og selvfølgelig Arne Lund. Uten sistnevntes initiativ hadde ikke vært noe Borg Kristne Senter. Men vi må ikke glemme Arne Bakkens solide bibelundervisning i tillegg til besøk av  Reihard Bonnke, Suzette Hattingh og mange andre åndsfylte og sterke forkynnere.
Resultatet av dette kan bare evigheten måle.
Så forsvant Borg Kristne senter fra overflaten, og det ble gjort forsøk på kunstig åndedrett, men det er forsent når et legeme er død og kaldt.  Jeg vil ikke gi meg inn på noen analyse av årsaken til dette dødsfallet, det vet vel andre bedre enn meg.
Men min lille mistanke er at Gud muligens ikke hadde planer om en ny menighet i distriktet. Når noen av apostlene var med Jesus opp på det hellige berg ville Peter bygge boliger og forbli der i herligheten, men Jesus tok ham med ned igjen. Det er forskjell på våre ønsker og Guds planer.
Nå har det gått nesten 30 år siden denne herlige fornyelsen begynte. Og den har påvirket livet til ganske mange mennesker. Også for meg og min familie har denne perioden vært avgjørende. Jeg glemmer ikke hvordan vår gule Volvo ble fylt med brennende og lengtende ungdommer uke etter uke som ville være der hvor Gud var.
Hva er så resultatet i dag?
Slik jeg ser det kan det være 4-5 menigheter i distriktet som direkte eller indirekte er en frukt av denne fornyelse. Dette må jo være veldig bra!
Og så et tankeeksperiment, hva om disse menighetene hadde vært kun én og Borg Kristne Senter hadde bestått? Da kunne det vært en sterk menighet på rundt 1000 medlemmer med store ressurser til misjon, evangelisering og omsorg? Nå er det minst 12 pinsekarismatiske menigheter av eldre og nyere dato rundt omkring i Fredrikstad/Sarpsborgdistriktet, behøves det fler?
Jeg er ikke den rette til å uttale meg om dette, mulig 12 små menigheter har større kontaktflate enn én stor?
Hva blir så min konklusjon. Tiden Borg Kristne Senter var virksom har vært til uvurderlig betydning for mange mennesker og kristenmiljøene i distriktet. Troen på at Gud gjør under ble for mange omgjort til en praktisk virkelighet. Det å se mennesker i flertall bli frelst ble omgjort fra teori til noe oppnåelig. Jeg takker Gud for tiden i Borg Kristne Senter, jeg blir alltid varm av å tenke på det. Gud gjør det igjen når han finner de han kan bruke.....
Perioden med Borg Kristne Senter var ikke forgjeves!

Borg Kristne Senter var et friskt vindpust....

Dette skrev jeg i 2007 - hva tenker du?

Pinse + Tro = Dynamitt

Er ringen sluttet?

I 1983 startet Livets Ord. Og etter hvert vokste det opp en massiv motstand mot denne nye menigheten og Ulf Ekman. Beskyldningene om vranglære kom etter hvert både fra det ene og det andre holdet. Livets Ord måtte ri ut mange stormer. Sympatisørene i mange menigheter fikk det etter hvert vanskelig. For påstandene og beskyldningene som florerte var tatt ut av løse luften. Det ble bl.a. hevdet at det ble forkynt en annen Jesus og et annet evangelium. Og mange forlot derfor sine respektive forsamlinger og sluttet seg til trosmenighetene som etter hvert vokste fram.

Selv forlot jeg min egen forsamling i 1986 og sluttet meg til Borg Kristne Senter i Sarpsborg. Vi trodde på den store vekkelsen. Men mye vann har rent i havet siden dette og selve stridens kilde, Ulf Ekman, er nå en av hovedtalerne på pinsevennenes Predikantkonferanse til neste år. Mannen de fryktet er nå deres styrke. Hva er så konkusjonen, har trosunderviningen kollapset eller moderert seg siden Ulf Ekman når slipper til i ”pinsen?”
Nei, etter mitt syn har nå pinsevennene erkjent at trosunderviningen er det vitaminet de alltid har manglet. For Livets Ord har i så måte aldri moderert seg. De er skarpe som aldri før.
Jeg tror faktisk at Guds tanke helt fra begynnelsen har vært gjennom trosundervisningen å berike hele det fargerike kristne miljøet. Etter 25 år med Livets Ord har nå endelig trosforkynnelsen blitt (stueren) akseptert av pinsevennene. Men her er det også store lokale forkjeller.
Noen liker den nye vinen, andre synes den gamle er god. Men tenk hva denne motstand og treghet har forårsaket av adskillelse og smerte for mange mennesker? Bare fordi noen ledere ikke kjente sin besøkelses tid.
Trosunderviningen har etter mitt syn aldri vært noen vekkelse, men den har absolutt vært en nødvendig vekker. Den er bare en påminnelse fra Far i himmelen om at ”alt er mulig for den som tror!”

Mulig det er bedre med én sterk lokal pinse/trosmenighet i samme bygd enn en trosmenighet og en pinsemenighet vegg i vegg. Det kan jo være bedre med en salvet strengemusikk enn en død lovsang.
Jeg takker Gud for T.B.Barrat, Kenneth Hagin og Ulf Ekman. Når disse strømmene og det liv de representerer får flyte sammen i våre menigheter, da blir det dynamitt!

Grantreet i Betlehem

Anakronisme (fra gresk ana, «tilbake», og chronos, «tid») vil si at noe forekommer i en annen tid enn det normalt kan ... Om Josef og Maria hadde sett juletreet som i disse dager lyser i Betlehem, da hadde de vel klødd seg i håret. Hva betyr dette grantreet med pynt og lys på. Og hvorfor er det en stjerne i toppen på denne grana og hva betyr den, kunne Josef undre på om han hadde dukket opp i Betlehem det herrens år 2015, om han da visste hva en norsk julegran var for noe da.
Ordet anakronisme er nok litt feil her, men likevel, grana hører (ikke) julen til.
Men det er lurt å filosofere litt rundt Jesu fødsel. Hvorfor måtte den lille familien flykte til Egypt? Kunne ikke Gud kommandert englene som sang for hyrdene å slå en jernring rundt den lille familien? Men dette var Guds visdom, Jesus var underlagt og prisgitt denne verdens krefter. Han ble født av en kvinne som var underlagt de samme syndefallets lover som deg og meg, Jesus ble i sin ferd funnet som et menneske, men han var like fullt sann Gud. Maria var ikke, som det fra visse hold hevdes, fri fra arvesynden ved en ubesmittet undfangelse.  Hadde hun vært det, da hadde ikke Jesus kommet som sant menneske og etter mitt syn hadde det vært "juks"!
Men hvem kan overbevise meg om synd sa Jesus, han var uberørt av synden.
At Jesus også var sant menneske forstår vi når vi leser om hans fristelser i ørkenen.
Men den største fristelsen var muligens i Getsemane når han bad til sin far i himmelen, skje ikke min vilje men din! Hadde Jesus ikke blitt sant menneske hadde han heller ikke blitt fristet, for bibelen sier at Gud ikke kan bli fristet.
Men tilbake til Jesu første dager. Etter at Jesus var blitt omskåret og Marias renselsesdager var over var Jesus blitt over én måned gammel. Han ble da båret inn i templet hvor Maria og Josef ofret de fattiges offer, duer eller dueunger. Deretter flyttet de inn i et hus forteller bibelen videre, for det var etter tempelbesøket vismennene dukket opp utenfor huset som stjerne stanset over. Og de hadde tatt med seg gaver til et kongehus - bare fantasien kan forestille seg hvilke verdier dette representerte.
Kan tenke meg at nå var Jesusfamilien blitt millionærer. Tror du Josef kjøpte en "Lada" for pengene? Heller en Rolls Royce i kamelformat. Også dette var planlagt fra evighetens morgen av.
   Av dette forstår vi at satan ikke har åpenbaring, han visste ikke hvor Guds sønn var blitt av. Han fektet i blinde når han drepte alle guttabarna i Betlehem.
Ingen får motstand før de trer fram på arenaen....

Pastoren - vår visergutt?

Pastoren - visergutt eller åndelig leder?
Det lukter svette av vekkelsen uttalte daværende forstander i Filadelfiamenigheten i Oslo Morgan Kornmo for mange år siden til Korsets Seier. Han var en skattet forkynner og en stor leder i pinsebevegelsen.
Men hva var det han egentlig sa? Jo, slik jeg ser det så var han (og mange fler) egentlig ikke gode nok til å  administrere. Det må jo finnes flere vettuge mennesker enn forstanderen i en så stor menighet.
Har hørt om forkynnere som springer rundt med blomster og bytter dekk på biler. Greit nok det, det ene skal gjøres og det andre skal ikke lates ugjort, men slik jeg ser det så vil jeg at våre pastorer kun (om mulig) skal ha ordets og bønnens tjeneste. Det vil også merkes på det de gjør i ord og gjerning.
Til og med apostlene holdt seg unna praktisk arbeide av hensyn til åpenbaringen og den åndelige tjenesten. Det holdt ikke for disse å ha vært med Jesus tidligere. De forstod at evangeliet var "ferskvare".
Men Paulus da, han sydde jo telt? Stemmer det, men han gjorde dette av økonomiske grunner, for han ville ikke ligge andre til byrde.
    Spurgeon skal ha sagt - der det ikke er åpenbaring, der er det død. Og om vi titter på alle nedlagte bedehus i Norge er det nok noe i dette utsagnet selv om det ikke gjelder på alle plasser, det har vel litt med folkeforflyttingen å gjøre også.
    Åpenbaringen kommer i lønnkammeret, derfor må pastorene gis tid og frihet til å være der. Men når pastoren tvinges til å utføre andre presserende oppgaver framfor ordets og bønnens tjeneste kommer han i en samvittighetskonflikt samtidig menigheten vil bli skadelidende.
   Den kjente evangelisten Frank Mangs hadde forstått dette, når han kjente "gnisten" ble borte tok han seg fri fra alle åndelig gjøremål og reiste ut i naturen for å være sammen med Herren. Dette var en av hemmelighetene bak hans suksess.
    Hvordan kan vi vite at pastoren og lederne forøvrig gjør jobben sin? Veldig enkelt, om sauene trives. Og sauer som trives føder lam, det er helt naturlig. Og det er også grunnlaget for naturlig menighetsvekst. Det man trives med, det prater man om.
    Men er ikke forstandere og pastorer "bedriftsledere" også, er de ikke ansvarlig for menighetsdriften også? Jeg mener både ja og nei. Selv om Paulus ikke var pastor så skriver han at han - formante hver og én med tårer for å fremstille hver og én fullkommen i Kristus. Dette er også den primære oppgaven for pastoren. Av den grunn må alle vi andre som står rundt pastoren stille opp og frigjøre hans hender for den oppgave han er tiltenkt, nemlig oppbyggelse, formaning og trøst.
Apropos formaning har jeg opplevd kun én gang at jeg har møtt en pastor som har gitt meg en tilrettevisning. Og det var at jeg ba for mye i bønnemøtene, andre slapp ikke til. Og han hadde rett, dengang var bønnemøtene slik at alle ba etter tur og når alle hadde bedt gikk vi hjem, men jeg var nok litt for ivrig og egoistisk i denne sammenhengen. Bra han tok tak i meg og det det jeg har hjulpet meg siden. Egotripper er ikke bra, og dette kan vi nok fremdeles slite med i våre egne sammenhenger.
   Et eksempel på godt lederskap finner vi i Lewi Pethrus, gikk det en uke uten at noen ble frelst sa han til sine medarbeidere - brødre, nå må vi faste og be!
Og til slutt, skal en forstander eller pastor drive med administrasjon, økonomistyring, markedsføring, være vaktmester, vakre arkitekt, skrive lister, bestemme cafémenu, være telefonvakt eller være menighetens visergutt?
Eller er hans primæroppgave......?
Tenk selv!

Nyttårsløfter på forskudd

Høyst personlig hjertesukk og nyttårsløfter på forskudd!
Å leve livet. Det er ikke noe spesielt med mitt livsmønster, dog likevel...
Er aldri hos mine søsken, har for liten tid
Er heller ikke hos min svigermor så ofte som jeg burde, hun er på sykehjem.
Mine barn er ikke for ofte hos oss og vi er sjelden der.
Har familie i Sverige som sjelden ser oss.
Har lovet småguttene turer i skog og mark, har bare blitt én tur.
For sjelden sammen med barnebarna også.
Fikk et nytt barnebarn i august, ei nydelig jente. Har ikke fulgt med på hennes utvikling.
Altfor liten tid til kona også, stakkars!
Har ikke lest bøker på lenge....
Har nesten slutter å male...
Prøver å spille noen minutter innimellom......
Aldri ute i naturen heller..
Kan vi be hjem folk? Når?
Men jeg har jo valgt livet selv da, eller (mangler jeg ordet nei?)?
Osv, osv.
Hva gjør man så?
Kan man ikke stelle egen hage bør man holde seg langt unna andres....
Til neste år vil jeg fullføre min diploma i teologi.
Så kommer april med båtpussen, så vil jeg ikke mer.
Bortsett fra barnebarna da.
Og en tur i måneden til Sverige...
Jeg ønsker meg selv lykke til...

T.L.Osborne og kallet

T.L.Osborne, du og jeg..
For mange år siden, på åttitallet, var mange opptatt med å finne sin tjeneste og sitt kall. Jeg har faktisk aldri klart dette, men en ble jo påvirket da. Og noen positive "hilsener" fikk jeg vel også, om hva jeg skulle bli og gjøre. Noen så evangelisten i meg også, noe jeg absolutt IKKE er. Så noe kall og tjeneste fikk jeg aldri, jeg ble bare meg (og det er jeg fortsatt). Leste en gang om T.L.Osborne som beskriver hvordan han kom inn i sin verdensomspennende og sterke tjeneste. Han hadde heller aldri fått noe direkte kall så vidt jeg husker. Han "bare" adlød det som Jesus sa i Mat. 28: gå ut i all verden.... Han adlød, fikk litt trøbbel i begynnelsen, men så fant han hemmeligheten. Hva denne lydigheten mot skriften har resultert i vet vel de fleste. Så det er vel bare én ting jeg (og du) og T.L.Osborne har felles, å finne sin tjeneste i Guds ord.
Om vi ser nærmere på denne Osbornefyren, hva gjorde han egentlig? Jo, han fikk titusener til å vende on fra satans rike til Gud. Og alle disse menneskene han vant måtte også få del i siste part av misjonsbefalingen - lær dem å holde. Og her kommer det praktiske inn, det som avisene ikke skriver om. Vaske gulv, vaske toaletter, bygge lokaliteter, våkenetter, være parkeringsvakter, bistand og nødhjelp osv. Om noen tror de er kalt til å reise ut i hele verden, så har vi en hel verden av barn her hjemme som behøver barnearbeidere og blant dem mange flere menn, menn som som kan være forbilder.

....Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.
(Legg merke til at å hjelpe kommer foran det å tale i tunger)

..... er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning.

Og så beundrer jeg alle de trofaste sliterne som ikke synes, men som jeg vet er der.... og som egentlig er kalt av Gud!

Apologet - er du det?

Apologet er egentlig en som holder en forsvarstale eller kommer med en begrunnet unnskyldning, en såkalt apologi ... En apologet er også en trosforsvarer. Selv vil jeg ikke kalle meg noe sådant, likevel vil jeg stå på skansen for den tro som har gitt meg livet. Helt fra de første disiplers tid har det vært nødvendig å forsvare den enfoldige troskapen til Jesus. Etter min bortgang skal det komme glupende ulver som ikke vil skåne hjorden sa Paulus til de eldste og lederne i Efesus. Ja, blandt dere selv skal det fremstå menn som fører falsk lære for å få dratt disiplene etter seg forsetter han.
Her ser vi altså at læren er viktig. Det er ikke likegyldig hva man tror og mener bare man tror at det er en Gud i himmelen. Det trodde jo Galatermenigheten også, likevel var den på feil vei.
Til dette vil jeg tilføye at to kan lese samme skriftsted og likevel trekke forskjellige slutninger. Slik er det bare, og det må vi leve med. En annen sak er å bygge sin frelse og tro på ting som ikke står i vår bibel.
Først og fremst skal man vite på hvem man tror, men like viktig er det å hva man tror. For det som seirer over verden er vår tro, men om man ikke vet hva man tror - hvordan kan det bli seier?
Og troen er grunnet på én ting - Kristi ord. "Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord." Og Kristi ord, det er hele bibelen og bare bibelen det.
Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd sier Paulus i Romerbrevet 9:1. Vi skal ALLTID være tro mot den sannhet en kjenner i sitt hjertes indre. Om jeg er åpen med det og skulle være på feil vei, da kan jo noen i kjærlighet føre meg inn på de gamle og gode stier igjen.
Alle som tror er apologeter.....

Paven og jødene

Jødene behøver også å bli frelst ved troen på Jesus. Kan dette forandres?
"Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måten som de."
Dette sier Paulus i Apostlenes gjerninger 15:11.
Dette er pave Frans uenig i. Fra Romesk Katolsk hold kommer nå et dekret som sier at jøder trenger ikke å tro på Jesus for å bli frelst.
Hvem har rett - bibelen eller paven?

Har Islam hånden på rattet?

Islam har allerede kneblet oss.
Om man ikke er enig i homoseksuelt samliv er man homofob. Om man ikke er begeistret for Islam har man islamofobi. Fobistemplet er et enkelt verktøy til å merke de som ikke deler det offisielt godtatte syn. Nå er det ufint å kritisere Islam.
Fra en annen synsvinkel ser vi at det alltid har vært lovlig å kritisere kirken, kristendommen og jødene. De sistnevnte har heldigvis fått anerkjennelse og beskyttelse fra offentligheten.
Hva vil jeg med denne innledningen?
Jo, det er nettopp kommet en islamkritisk bok som direkte havnet på salgstoppen. Islam - den 11. landeplage heter boken. Jeg har ikke lest den, bare lest omtalen, men boken skal kjøpes omgående.
Ifølge artikkelen om boken mener noen at påstandene i den er for generaliserte og for spissformulerte. Dette påstås å være grunnen til at de fleste forlagene nektet å utgi boken som er blitt en bestselger i sin klasse. Mulig de nølte med utgivelsen på grunn av frykt, men leverer en annen begrunnelse?
Boken er forsøkt ties ihjel.
Forfatteren Hege Storhaug er også kastet ut av Facebook.
Overfor Aftenposten bekreftet Storhaug at hennes private Facebook-profil var stengt, men hvorfor profilen hennes var stengt visste hun ikke.
Styreleder Hossam Belkilani i organisasjonen Norges Unge Muslimer skriver imidlertid på Facebook at det er de som har sørget for at Storhaug er kastet ut ved å rapportere henne inn for upassende innhold.
Har Facebook bøyd kne for islam, hvem er de neste?

Kalnes, pedantiske ledere og ugler i mosen

Om pedantiske ledere.
I et visst sykehus i et visst fylke er det en viss misnøye. Litt med sykehuset, men mye med sjefen. Når en og annen klager fremkommer er det slik det skal være, det er normalt. Men når tre fjerdedeler føler det vanskelig så kunne det jo være at det muligens lå ett eller annet under, en liten ugle i mosen for eksempel!
Til lags åt alle kan ingen gjera skriver Ivar Aasen.
På dette sykehuset ( med kilometerlange korridorer) får ingen gå med egne sko. Det er bedre med riktig sykehusfarge på skoene selv om bena blir vonde. Ja slikt kan leses i pressen, men pressen skal man ikke tro på - den lyver så ofte.
Jeg har jobbet under flere sjefer og har i så måte hatt det problemfritt og fint. En av dem sjekket aldri hva jeg gjorde og derved kunne jeg utvikle ting på egen hånd. En annen blant disse ville ha kloa i alt som skjedde. Resultatet var hauger med ugjort arbeide som kunne forsinke hele virksomheten.
En god sjef er en sjef som gjør seg selv overflødig. Når han reiser bort går bedriften enda bedre. Et sted jeg arbeidet fikk jeg ansvar for annonseringen. I begynnelsen leverte jeg pliktskyldig annonseutkastet til gjennomsyn før publiseringen. Det ble slitsomt. En prikk opp her og bildet litt ned der. Da fikk jeg den idė å droppe denne kontrollen. Da gikk alt så mye bedre, det var forsent å korrigere trykte annonsert og derved fikk jeg den friheten jeg behøvde for personlig utvikling.
En god leder kan kreve og forvente gode resultater, men når han/hun samtidig går inn og detaljregulerer kveles den gode hensikt. Stoler man ikke på sine medarbeidere er det egentlig sagt at det er feil medarbeider.
En gang i mitt forrige liv som gardindesigner i en velrenommert gardinforretning var jeg ute på oppdrag med gardinprøver til et kontorlandskap. Det viste seg fort hvem som var 'sjefshøna" på denne plassen og hvilken mening som gjaldt.
Ledere har selvfølgelig meninger om ditt og datt som alle andre, men når de sitter på ryggen til sine medarbeidere viser dette at noe er helt galt.
En "lakmustest"på dette er hva den enkelte medarbeider føler når sjefen kommer. Ubehag, anstrengt smil, frykt eller rett og slett et ønske om å være et annet sted. Smil og hyggelige kommentarer kan heller ikke dekke over en ukultur. Blir jeg glad når sjefen kommer, kan jeg prate om hva jeg vil eller er det emner som må unngås?
Gjelder det det siste kan det i noen tilfeller ende med sykemeldinger.
Avisskriveriene om Kalnessykehuset har nok fått mange til å tenke på sitt eget arbeidsforhold. Jeg er pensjonist og har ingen sjef, men jeg hadde det faktisk veldig fritt og fint under min siste sjef.
Og til slutt slik som jeg ser det, den leder som må bruke sin autoritet viser at det er det han ikke har. Den sjef som detaljregulerer viser at han ikke vet hva han vil. Den sjef som dominerer viser at han egentlig føler seg underlegen...
(Er ikke korrekturlest, gjør det senere)

Kontantstøtte på avveier...

Kontanstøttens bakside. Det er bra at norske foreldre kan velge mellom kontantstøtte eller barnehage. Men når 40.7 prosent går til mottakere født utenfor Norge, da blir jo kontantstøtten en "honningkrukke" som frister til emigrasjon til vårt fedreland. Dette tilsvarer 473 millioner kroner..... Tankekors?
Jeg kjenner ikke mye til bakgrunnen til våre utenlandske kontantstøttemottagere, men det aner meg at de ikke har kommet så mye skattepenger fra den kanten.
Jeg er i 60-70 generasjonen som har og har hatt våre foreldre og tilhørige på gamle- og sykehjem og har etterhvert fått et lite innblikk i livet der. Det er ikke mye som tilmåles disse gamle skattebetalerne som bygde vår velferdsnasjon. Det vi pårørende opplever er hjertesukkene fra pleierne og de ansatte på sykehjemmene der det blir færre og færre av dem, snart blir det vel selvbetjening? Det blir for mange en samvittighetskonflikt å jobbe i denne bransjen også.
 Selv bibelen sier at vi først skal vise omsorg for våre egne og vår familie. Deretter de utenfor. Det er sjelden vi kan si som Ole Brumm - ja takk begge deler.
Noen gamle har familie rundt seg som tar hånd om deres saker, tar dem med ut på turer og gjør siste delen av livet meningsfullt. De som ikke har det bare sitter der og visner. Det er ikke tid og penger til daglige turer ut i det fri der der er mulig.
Har pratet med mange frustrerte omsorgsarbeidere som ser behovene og gjerne vil...

Jeg kan ikke ta penger fra min egen familie og prioritere fremmede. De som er avhengige av meg må få først. Man lar ikke egne barn sulte og gir til fremmede. Det er den bitre virkelighet.
Man skal heller ikke ta fra våre hjelpetrengende gamle og gi til innflyttere over hele kloden.
Det er rundt 8000 mottakere spredd over hele verden.
Hva var den gode tanken med kontantstøtte og hva har det blitt?
De gamle er en salderingspost,  kontantstøtten er en prestisjepost!

Troens Ord og Livets Ord

Troens Ord og Livets Ord. Er glad for at Livets Ord i Uppsala er vår modermenighet. Mye kreativitet der, mye å "arve". Pastor Joakim talte om dette på vår siste pinsekonferanse. Nå kan vi endelig begynne å leve ut dette, på egen arena. Når vi nå flytter inn i nye, egne lokaler lar vi den Hellige Ånd slippe kreativiteten løs i og iblant oss. Guds ord taler om at menigheten vokste ved den Hellige Ånds hjelp. Menigheten er et legeme født og bygd av Ånden. Han som bygde legemet (menigheten) vet også hvordan dette, de enkelte lemmer,  skal fungere. En menighet er mye, mye mer en tale og sang!
Vi vil ikke bare være en ”livetsordmenighet” i tro og lære, men også i liv og utfoldelse.
Nå ser jeg framover.
Om du "klikker" deg inn på Livets Ord og ser på deres Julgala forstår du hva jeg mener. Livets Ord er minst tyve ganger større enn oss, men ingen skal forakte den ringe begynnelse.
Vi fortsetter der vi er - med hva vi er og hva vi har.
www.livetsord.se

Når sannhet og ærlighet møtes - hvem vinner?

Sannhet og ærlighet.
Alt vi sier skal være sant, men vi bør av den grunn ikke si alt som er sant. Tale er sølv, men taushet er gull. Men noen ganger kan man faktisk forvrenge sannheten ved å tie. Et skrekkeksempel på dette er Statens Vegvesen som hemmeligholdt viktige rapporter ved alvorlige ulykker og bidro derved til justismord.
   Bibelen taler om å vandre i lyset. Det betyr ikke bare å være åpen om egne synder og svakheter, men også om å la de jeg omgås med få vite mine tanker og oppfatninger. Selvfølgelig skal man ikke dele alt, men åpenhet gir jo trygghet?
Apostelen Peter valgte ved en anledning å kamuflere seg. Hans forkynnertjeneste var som det beskrives i Galaterbrevet, blandt jødene. Da det blant jødene hersker den oppfatning at jøder skulle leve adskilt fra hedninger anså Peter det som "klokt" å ikke vise for de jødekristne at han spiste sammen med hedninger. Dette kunne jo skade hans tjeneste. Paulus gjennomskuet dette og refset Peter og Barnabas offentlig. Hykleri er en av de verste syndene i Guds rike.
   Paulus sier også - da har jeg altså blitt deres fiender ved å si dere sannheten. På den annen side må også omtanken komme inn. Man bør jo ikke nødvendigvis for enhver pris åpenbare alle sannheter bare for å ha sagt det. Et eksempel på dette kom faktisk fram i programmet Tore På Sporer i dag. En eldre mann begynte å søke etter sin far. Det viste seg at faren var en russisk krigsfange som jobbet for tyskerne under krigen. Mannen i programmer  synes det var bittert at hans mor ikke fortalte ham noe om dette, men det kom fram at det var frykten for represalier mot hennes ungdomsvenn som gjorde at hun tiet om dette. Det hendte jo under den kalde krigen.
Og det dagligdagse da, når høflighet og ærlighet møtes? Et vanskelig tema. Jeg reiste noen turer til Georgia sammen med en kjær bror som nå er hjemme hos Herren. Der ble vi servert mye god mat - og noe mer betenkelig for norske ganer. Når min kjære bror ble spurt om hva han synes om maten svarte han elegant (når det ble vanskelig å si god), dette var en interresant smak!
   Og Paulus sier at vår tale skal være tenkelig så vi vet hvordan vi skal svare enhver....
Og til slutt. Jeg arbeidet i min ungdom i et firma som solgte frukt, sjokolade og annet smågodt. Det ble trikset med varene på mange måter og dette skapte jo et problem for min arbeidsgiver da jeg ikke fulgte hans salgsmetoder.
Siste dag på jobben fikk jeg følgende formaning - herr Høidahl, det er svarte løgner og hvite løgner, de hvite får man tilgivelse for....

Troens Ord og jeg....

Min bekjennelse.
Det er nå det virkelig begynner for oss i Troens Ord. Det begynte på Begby, så flyttet vi til Olav Haraldsonsgate. Deretter fikk vi være en periode i Kulturkvartalet før det endelig ble eget kirkerom i St. Marie gt. 68.
Mye å gjøre før vi kan avholde vår første gudstjeneste den 20. desember. Jul i eget hjem, herlig. Ikke lenger stolstabling, rydding, låsing og alt annet en leieboere må gjøre. Nå bestemmer vi selv hvor skapet skal stå!
Hva er Troens Ord. Egentlig er vi en avlegger av Livets Ord i Uppsala. Og i menighetsstatuttene kan vi lese at vi står på samme tro og bekjennelse som denne menigheten. Vi bekjenner oss til det samme i tro, lære og liv. Og dette er bygget på åpenbarelsen i Guds ord.
Derfor slutter jeg meg helhjertet til min menighet.
Det første ordet jeg fikk når jeg ble frelst var - av nåde er vi frelst ved tro, ikke av gjerninger for at ikke norm skal rose seg. Dette er også vår felles tro og bekjennelse.
Er også glad for at jeg i fellesskapet kan bryte brødet og drikke vinen, feire nattverd, slik som Jesus bød oss. Det er kraft i Herrens måltid.
Når vi nå har fått "eget hjem" kan vi bedre strekke oss ut til andre. Med evangeliet, med omsorg, med nødhjelp. Må Gud hjelpe oss til å bli hjelpere.
Derfor er jeg takknemlig for at jeg er i en evangelisk, pinsekarismstisk trosmenighet.
For meg betyr det troen alene, nåden alen og skriften alene. Men det betyr også at evangeliet består ikke i ord, men i kraft.
Jeg er på trygg evangelisk grunn!
Og jeg er trygg på min pastor, velkommen innom!

Når halvmånene kastes i støvet....

Korset er ikke bare et symbol, det er en kraft. Ordet om korset er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Det er ingen kraft i halvmånene, men det er kraft i religionen den symboliserer. Det er større kraft i evangeliet, kraft nok til å overvinne den muslimske verden. Derfor brukes vold og våpen for å holde kristen forkynnelse på avstand. De vet at korset er sterkere. Uten at følgende sitat er direkte relatert til islam så står det faktisk skrevet om halvmånene i Jesaia 3:18. Herren skal ta bort smykker som solene og halvmånene. Dom. 8:21 - han tok halvmånene. Vi skal også i Jesu navn "plukke" bort halvmåner og erstatte disse med korset. I boken Livsfarlig Tro beskrives hvordan muslimer på overnaturlig måte blir frelst og sprer evangeliet videre, ofte med livet som innsats. For i evangeliene møter de noe annet - kjærlighet.
Bibelen sier også noe om andre tegn, horskopet og stjernebildene.
Ikke lurt å gi barna gaver med barnets stjernetegn inngravert.
Vi skal alltid løfte korset høyt, det er i seg selv en forkynnelse, men ikke tilstrekkelig. Det er heller ikke et religiøst symbol, det er symbolet på en bakenforliggende kraft. Denne kraften forløses ved proklamasjonen av Jesu seier på korset.
Det tomme korset forteller om en oppstandelse. Det var det de første kristne forkynte - de forkynte i Jesu oppstandelse fra de døde.
Jeg gleder meg til vi igjen, alle menigheter og kirkesamfunn, kan leve i korset- og oppstandelseskraften.
Det er veldig viktig å kjempe for at korsene ikke blir skrudd ned av hensyn til andre religioner. Det er enda viktigere å demonstrere korsets kraft. Da vil muslimene kaste sine halvmåner i støvet!

De fleste menigheter er små....

Er det bare store menigheter i Amerika.

92 prosent har under 100 medlemmer. 5 promille har over 500 medlemmer. Så hvorfor være stor når man er lykkelig som liten. Bibelen taler om å tjene de hellige. Derfor må vi kunne bevise i våre menigheter at vi betjener de vi har før vi spør om fler... Ordet kirkevekst og vekkelse finnes ikke i bibelen, men er muligens brukt litt for mye. Vi forsvarer friheten til å velge åndelig hjem, men vi må se i øynene at noen er
åndelige flyktninger som søker varme og mat.

Mulig mange, mange små menigheter er det beste. Vi kjenner hverandre, tar hånd om hverandre og ingen blir glemt. Men små velfungerende menigheter ligger vel i faresonen for å bli store, for det er Herren som gir vekst!

Kongsten fort i solnedgang

Kveldssol.....

Nattverd - evangelisk eller katolsk?

Nattverden - en gledesfest. Hva har vi gjort den til?
I den første menighet ble nattverden feiret den første dag i uken for å feire Jesu oppstandelse. Hovedhensikten var derfor ikke å kalle de troende til omvendelse eller å minne dem om alle deres synder. Men heller for å feire oppstandelsen og løftene som Jesu oppstandelse gav.
Nattverden i menighetens tidligste tid var preget av glede og takknemlighet, ikke av nedstemthet og anger. I begynnelsen var nattverdsmåltidet bare en del av et helt måltid. De troende bragte med seg det de kunne og etter fellesmåltidet var det spesiell bønn for brødet og vinen. Men i begynnelsen av det andre århundret ble ikke nattverden feiret så åpenlyst, mulig av frykt for forfølgelse.
Og helt fra den første tiden og til reformasjonen var nattverden den vanligste og høyeste form for gudstjeneste. Det er fra reformasjonen at prekenene ble hovedpunktet i gudstjenesten.
Dette var noen fragmenter hentet fra boken The Story Of CHRISTIANITY av Justo. L. Gonzales.
Jeg vil bemerke at Paulus også hadde en korrigerende finger til Korintierne angående deres nattverdsfeiring. Og dette forteller at nattverden var i forbindelse med et fellesmåltid.
Har vi tapt noe?
I min menighet feirer vi nattverd hver 14. dag i forbindelse med søndagsgudstjenesten. Vi har et rituale og en form som fungerer bra. Men den spontane lovprisningen og tilbedelsen har vi ikke inntatt ennå, for hvordan oppfører man seg under en fest?
Og til slutt, hvordan skal feiringen foregå? Bibelen taler ikke så mye om hvordan nattverden skal feires. Men Jesus befaler oss å feire den!
Nattverdsfeiringen i vår menighet er Ikke katolsk, vi er på "trygg Luthersk grunn" som det ble sagt en gang. Jeg vil legge til at vi heller er på trygg bibelsk grunn. Om noen synes det kan være vel stivt så gjør det ikke noe for meg, heller ja takk, begge deler.
Men om den bekjennelsesmesige forskjellen sier Bernt Eidsvåg i Vårt Land i går - Det tradisjonelle, lutherske ståstedet er at Jesus virkelig er til stede i vinen og brødet (Konsubstansiasjon), og at det bare er mens sakramentet deles ut og mottas at han virkelig er der. Det katolske synet er at vinen og brødet forvandler seg til Jesu kjøtt og blod, og det er en permanent forvandling (transsubstansiasjon). Så langt Eidsvåg.
Men jeg har et spørsmål angående det siste. Når Jesus feiret påskemåltidet sammen med sine disipler før korfestelsen, drakk han da sitt eget blod. Han sa jo - For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
Vel, dette innlegget er for min egen regning - for det viktige er at vi feirer nattverden ofte, i tro, i verdighet og renhet. Det er jo Herrens måltid.
En gang som jeg besøkte pinsemenigheten Betania Kirkecenter på Blåhøj i Danmark hadde de måltidsfellesskap før formiddagsgudstjenesten, en utrolig bra opplevelse.
Slik kan det jo gjøres andre steder også? Morgenfellesmåltid med rundstykker, ost og kaffe - vi finner hverandre og tonen - feiringen har begynt. Så inn i kirkerommet med nattverd, jubel lovsang og tilbedelse. Deretter gudstjeneste med forkynnelse. Så går vi hjem fulle av Guds velbehag og med ordet gjemt i våre hjerter. Noe å tenke på?

Katolikk eller bare bibelen?

NOK ER NOK

Krig og/eller fred? Salig er de fredsomlige, for de skal arve jorden. Ja, vi skal holde fred med hverandre. Men så skal vi også stride for den tro som en gang er overgitt de hellige. Sånn er det bare. Se på Den Norske Kirke, ingen strid der og de homofile har overtatt dagsordenen. Vi har fått kun én tro, den finner vi i bibelen. Utover hva Guds ord sier i bibelen er menneskeskeskapt og må forkastes. Derfor tror jeg på at de skrifter Gud gav oss og som ble verifisert av de de kristne i de første tohundre årene er det som gjelder.

Derfor vil jeg krige mot tillegg og åpemnbaringer som hevdes å ha gudommelig gyldighet. En annen sak er skriftsynet og hva den enkelt "ser" i Guds ord. Vil for eksempel neven dåpen. Samme bibel, men to oppfatninger. Det må vi leve med. Med "tilleggsåpenbaringer" som Marias ubesmittede unfangelse, Marias himmelferd og Maria som vår forbeder i himmelen oppfatter jeg som rent nonsens. Jesus er vår yppersteprest som ber for oss, han behøver ikke hjelp fra Maria til dette. Jeg behøver ikke nevne mer om dette.

Én Herre, én tro og én dåp. Det er hva bibelen forteller oss. Vi har ikke en "flexitro", en tro som utvides og suppleres, mer og mer å tro på? Som nevnt ovenfor, troen er overgitt én gang. I denne ene overgitte troen står det ingen ting om skjærsild, pavedømme, helgendyrkelse, relikvier m.m. Jeg tror på navnet Jesus, jeg tror på Gud Fader og den Hellige ånd. Jeg behøver ikke flere navn. Hvem er vi sa Paulus, tjenere ved hvem der komt til troen. Paulus advarer også mot å forlate den enfoldige troskapen mt Gud.

Derfor vil jeg kjempe mot andre trosingredienser. Som det ble sagt en gang når de prøvde å fjerne bordverset fra barnehagene - nok er nok!

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder. Da blir livet ei så svært, døden ikke heller! (Christian Richardt)

Islam, Paris, Saudi-Arabia og oss

Tanker om terror, Paris, Saudi Arabia, sharia og oss.
Det er skremmende å ikke kunne bevege seg trygt i Paris.
Det er like skremmende å ikke kunne bevege seg trygt for en kristen araber i Saudi-Arabia. Terrorister blir (med rette) fordømt for sine handlinger.
Saudi-Arabia blir ikke fordømt når de henrettet en og en etter sharialoven.

Det er bra at de muslimske miljøene demonstrer mot terrorisme utført av muslimer.
Men hvorfor hører vi ikke om det muslimske voldsregimet i Saudi Arabia? Om en innbygger der velger å følge Jesus blir denne personen regelrett henrettet. Er ikke det terrorisme. Og spørsmålet er om hva vil skje med europeiske land som får et flertall av muslimer?


Ingen vet hvor mange stedegne kristne som finnes på Den arabiske halvøy. Dette er blant verdens aller vanskeligste områder for all kristen aktivitet - og enhver annen religiøs aktivitet som avviker fra den muslimske majoriteten. Misjonering er strengt forbudt. Særlig i Saudi-Arabia. Hva skjer med en muslim som konverterer til kristendommen?
Saudi-Arabia som et absolutt monarki styres av sharialover og har ingen klar grunnlov. Sharia er ikke en kodifisert lov, men individuelle tolkninger fra religiøse dommere i hver enkelt sak.
Ett av stedene med shariadomstoler, er bydelen Tower Hamlets i London. Bydelen har en minoritetsbefolkning på rundt 50 prosent, hvor den største gruppen ikke-hvite briter har sin opprinnelse fra Bangladesh.
Og spørsmålet er: hvor lenge har vi "islam light" i Norge? Når norske muslimer intervjues om fundamentalisme og terror så fremstiller de et "snilt" islam, og jeg tviler ikke på at de mener det. Men vil de samme tankene råde med et muslimsk flertall?
Jeg har faktisk lest noe om sharia, reglene og straffen. Men dette er noe som den enkelte får søke opp og studere på egen hånd. Om en spør en norsk, engelsk eller arabisk muslim om dette får en nok mins tre forskjellige svar.
Islam er ikke bra for menneskeheten?

Død 2

Johan Høidahl Per Fugelli går åpent ut med sin kreft i lungene og døden som banker på hans dør.
Døden gjør oss ærlige, men for noen kommer ærligheten for sent. Om en prest eller predikant hadde brukt Fugellis ord om materialisme og falskt lykkejag og ikke minst døden i sine prekener hadde utvilsomt mørkemannstemplet blitt tatt fram. Fugellis tanker er skarpe og reflekterte, men hva hadde han skrevet og tenkt uten denne diagnosen?
Med eller uten kreftdiagnose, det er visdom å ta "døden" ut av skapet iblant. Mange, ja de fleste av oss behøver å prate om dette, de fleste har jo mistet noen.
Som jeg tidligere har nevnt, tiden leger ikke alle sår - er vi så redde for reaksjoner at vi "klemmer" det vonde inne?
Jeg vet dette er en vanskelig sak og egentlig ikke et Facebookemne, men likevel?

Hva med annen type sorg, skilsmisse for eksempel. For noen er det død uten kondolanser..

Døden

Johan Høidahl

8 t · 

Per Fugelli, lege og professor i sosialmedisin skriver en tankevekkende artikkel i FB om døden i dag:
"Markedets overmakt gjør Norge til Narrens skip. Familier, arbeidsplasser og nabolag blir omskapt til forfengelighetens marked. Vi pynter, perfeksjonerer og forfalsker oss for å fremstå som kloner av supermann og superkvinne. I døden er maskespillet over. Døden skremmer ved å kreve ærlighet og ekthet". Så langt Fugelli.
Han skriver også at døden er et tabuord i vårt "velferdssamfunn".
Har døden blitt et tabuord i den kristne verden også? Hører sjelden eller aldri om døden og evigheten. Men bibelen sier at det er menneskets lodd engang å dø, deretter dom.
Dette med døden er jo uproblematisk for ateisten, men for den som tror og vet at Gud er til bør tanken på døden mane til ettertanke... Den frelste kan jo si - død, hvor et din brodd!

Den Romersk Katolske Kirken og min tro...

‎Johan Høidahl‎ til Anders Gerdmar

11 t · 

Jeg er glad i min menighet Troens Ord. Er også glad i alle som bekjenner Jesus som Herre. Vi er brødre og søstre spredt over hele jorden, og en dag skal vi samles i himmelen. Og kriteriet for komme dit er gjenfødelsen. Selv med forskjellige tros- og læreoppfatninger kommer man bare dit ved omvendelse og personlig tro.
Dette er innledningen til lenken fra min kjære bror og venn Anders Gerdmars innlegg om hvorfor han ikke er Katolikk. Som mange andre sikkert har gjort før meg har jeg lest og fundert over dette. Spesielt etter at en kjent kirkeleder for en tid tilbake konverterte til Den Romersk Katolske Kirke. Denne fine mannen, Ulf Ekman, har lært meg mye og hans tro og undervisning som la grunnen for Livets Ord og også den menigheten jeg tilhører i dag, kommer alltid til å prege mitt liv. Men jeg snudde når han kom til kirkedøra i Rom. Jeg må til syvende og sist følge, og bekjenne, det jeg dypest i mitt hjerte er overbevist om.
Derfor er jeg ikke redd for å studere eller filosofere over valgene og kriteriene for dette hos andre mennesker. Den siste boken jeg har lest er av Henrik Engholm som beskriver sin veg fra pinsevenn til katolikk. Denne broderen var også noen år innom Livets Ord. Det er en meget lærerik bok som gir god og enkel innsikt i hva Den Romersk Katolske Kirken lærer. Boken heter AV BLADET BLEV ET TRÄD – en upptäcktsresa i den katolske tron – gav meg faktisk en enda dypere overbevisning om min tro på skriften alene.
Når jeg leste boken klarte ikke å følge med på det bibelske kriteriet for skjærsilden, mariadyrkelsen, troen på relikvier og mye annet som er unødvendig å nevne her. Likevel, som Ulf Ekman sa en gang, det er lurt å lese litteraturen til de du er uenig med.
Men les gjerne innlegget til Anders Gerdmar og elsk også katolikkene av hele ditt hjerte….

Høsttanker om flyktninger og kjærlighetens dilemma....

Alle mennesker er av ett blod. Vi er alle skapt i Guds bilde og har evigheten lagt ned i oss.
Av den grunn har ingen noe fortrinn framfor noen annen. Gud elsker alle, for så har Gud elsket verden....
Men hva er så kjærlighet i praksis? Kan vi si ja takk, begge deler? Elske alle, ta imot alle og la de som vil få hva de vil?
Flyktningekrisen setter oss alle på prøve. For vi kan ikke ta i mot alle selv om vi vil. Ett eksempel på dette finner vi fra et skipsforlis hvor det ikke er nok livbåter til alle. Fler og fler klamrer seg til livbåten som allerede er overfull. En til, og livbåten synker. Hvem er den harde som tør si nei?
Dette er et kjærlighetens dilemma.....
Jeg husker en historie om en mann som så begge sine sønner kjempe fot livet i vannet. Reddet han den ene så druknet den andre.
Det er ennå romslig i det norske hus....

Er president Obama "kristen?"

Hanne Nabintu Herland skriver følgende om Obama i Dagen den 28. januar 2015.

Obama regnes i dag som en av de mest anti-kristne presidenter USA har hatt, som stadig utelater henvisning til "Gud" i sine taler, og ved flere anledninger har ytret utsagn som "USA er ikke lenger en kristen nasjon" og sier at "det muslimske bønneropet er en av de vakreste lydene ved solnedgang". I Kairo-talen i juni 2009 henviste Obama flere ganger til Koranen, men ikke en gang uten å betegne boken som "Den hellige Koranen". Det fremstår definitivt som islam er mer hellig i hans øyne enn den kristne tro.
Så langt Hanne Nabintu Herland.

Dette til ettertanke, fru Herland er en våken skribent...

Raif Badawi og tusen piskeslag

http://www.nrk.no/verden/domt-til-fengsel-og-1000-piskeslag-1.11705789

Du må ikke tåle...

Du må ikke sove


Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?


- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!


Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!


Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?


Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!


Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!


Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!


Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!


Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!


Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!


Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!


Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!


Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!


Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:


Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!


Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!



Arnulf Øverland
-1937-

Hva er S aria (h er utelatt)

Gå inn på denne lenken:
http://www.sharia.no/

Fred i vår tid?

 Etter München-avtalen ble Chamberlain hyllet som fredens redningsmann da han kom hjem med avtalen som skulle sikre «fred i vår tid». Fred i vår tid sa han, velmenende, men naiv kan man si.
Det gjelder å se hele bildet. Hvorfor flyttet 10.000 jøder fra Frankrike i fjor og hvorfor er Midtøsten snart kjemisk rent for kristne? Her har pressen og politikerne noe å ta tak i. Er Chamberlain ute og går igjen når det gjelder Midtøsten?

Kulturkræsj!

Når to kulturer møtes, hvem spiser opp hvem?
Den ene kulturen har mistet troen på Gud, på moral, på ekteskap mellom mann og kvinne, på familien, på nestekjærligheten. En kultur der kjærligheten har blitt kjærlighet til seg selv. De få som tror på Gud i denne kulturen får ofte en lavere status av den gemene hop. Denne kulturen er et åndelig vakum. Den er utlandet...

Den andre kulturen har en bok de setter overg alt annet, de hevder en høy moral, alle menn er på bønnemøte en gang i uken, barna blir opplært i boka helt fra skolealderen - og de er stolte av sin tro. I sine hjemland blir deres tro holdt høyt i ære. Denne kulturen er i bevegelse inn i den første.... For den er oppladet.

Den første kulturen kan bli vinneren om mennene på et hvert sted løfter hellige hender, om kvinnene samles på bønnesteder, om barna får opplæring i bøkenes bok, om det utlyses en hellig faste. Om ilden igjen begynner å brenne...

Vår kamp er ikke i mot kulturer, men for at mennesker skal bli frelst, da overvinner vi kulturer...

Ytringsfrihet krever spørremot uten slagside.

Jeg har ikke alltid hatt den helt store beigeistringen for satireaviser eller satireprogrammer for den saks skyld. Det er jo lett å skjule sin ondskap i ytringsfrihetens navn.
Når så satireaviser går inn i gruppen "den fjerde statsmakt" så kan den i noen tilfeller være mer ødeleggende enn hjelpende. For det er ikke tvil om at både fjernsyn og aviser i mange tilfeller har befridd svake mennesker fra overgrep utført av det offentlige. Massemedienes oppgave er sannhetssøkende belysning, ikke forhåndsdømmende latterliggjøring og forvrengning. Hva er så den fjerde statsmakt?
Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. Nå får vi se om debattene som kommer i kjølvannet av terroraksjonen i Paris viser om de har samme spørremot ovenfor muslimer som de har utvist ovenfor andre ...limer?
For alle grupper og organisasjoner må av og til, begrunnet eller ubegrunnet, svare for seg på TV-skjermen.
Jeg har merket meg, riktig eller feilaktig, at spørsmål og spørsmålsfom som stilles f.eks. om Israel er mer stikkende en spørsmål om den motsatte fraksjonen. Det som har hendt i Paris er forferdelig. Dette vil også avsløre om ytingsfriheten virkelig er kneblet, hva vil journalistene spørre om om denne forferdelige tragedien hadde blitt utført av en annen gruppering?
Vi får vente å se. Debattene framover vil vise det, om våre TV-journalister er så tøffe som de ønsker å være...

Det er ikke stilen, men innholdet.

Generasjonsmotsetninger er tema i Dagen den 3. januar.
Jeg heller til den oppfatning at det kan være fravær av den himmelske vinden. Den som er er født av Gud elsker det som er født av Gud. Har gjennom årene lagt merke til at når Guds Ånd hviler med sitt nærvær i en gudstjeneste ønsker selv små barn å være der.
For mange år siden var jeg på en gudstjeneste der vi ble betjent av et bibelskoleteam med vitnesbyrd og prekener. Der skulle også en godt voksen dame komme med et verbalt bidrag. Jeg husker godt hvordan jeg forhåndsdømte damen, i min øyne var hun grå, trist og kjedelig - og jeg forventet det samme fra hennes munn. Men da hun åpnet sin munn ble kirkerommet fylr med en himmelsk atmosfære. Jeg glemmer det aldri. Så kommer spørsmålet, hadde den damen noe mer enn oss andre? Nei, det hadde hun ikke - han hadde bare det alle vi andre burde ha. Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
Av og til kan vi "måle" gudsnærværet ved å se på barna. Når Guds ånd fyller kirkerommet skjer det noe med disse, for Guds rike hører barna til.
Selvfølgelig kan barna leve ut sitt eget (møteforstyrrende) liv selv når Guds Ånd er mektig tilstede, barn er barn, men jeg har også registerert at enkelte barn foretrekker møter med gudsnærvær framfor de parallelle barnemøter.
(og nå mener jeg ikke at søndaggsskole/barnemøter bør forkastes)
Ordet "generasjonsmotsetninger" er feil. Kall det heller "salvelsesfraværskomplikasjoner." Som vi alle vet så har de aller fleste voksne vært barn en gang. Og to ord kjenner de fleste til fra barndommen, å kjede seg eller å ha det gøy. Etter hvert byttes disse ordene ut med ordet fornuft, det vi gjør er nødvendig. Vi kjeder oss ikke lenger, er fornuftige og det å ha det gøy er barnslig. Barnet i oss dør.
Så er problemet sangen eller musikkstilen? Ja, hadde det vært så enkelt, problemet ligger nok dypere. En pastor fra det mer høykirkelige miljøet vitnet om sitt liv før og etter åndsdåpen. Han vitnet ærlig om sitt "tidligere" pastorliv og fortalte at når noen kom og takket ham for "fin" preken, sa han "at da visste jeg at denne personen var like tørr som jeg!"
Så jeg tror at "lovsangsstilproblematikken" er et vikariat for det egentlige problemet - "forkynnerproblematikken". Sangstilen får skylda, ungdommen får skylda, generasjonskløfta får skylda osv. Men er ikke den oppvoksende menighetsungdommene en frukt av de eldres forkynnelse, undervisninger og holdninger? Så når generasjonsproblematikken oppstår så høster man egentlig det man har sådd - i de unges hjerter.
Vi må nok tilbake til den kjedelige kvinnen jeg innledet med, når hun åpnet sin munn kom himmelen ned..

Visjon uten arbeidsgrogram blir lett bare gode ønsker.

Visjon, funksjon, person.

1. Visjon. Har hørt mange visjoner gjennom årene, det er spennende og motiverende. Visjonen er arbeidstegningen for det som skal utføres... Men rekker det med det?

2. Funksjon er ikke fullt så spennende. En bror jeg har stor respekt for sa en gang at vi hører ofte hva vi skal/burde gjøre, mer sjelden hvordan. Funksjon er å få fram de virkemidlene som skal til for å virkeliggjøre visjonen. Ofte stopper visjonen her. Barnearbeidet i menigheten for eksempel. Her er det nødvendig med rom, utsyr, tidspunkt og det praktiske opplegget. Med andre ord en plan.

3. Til sist person(er). Har vi personer til å fylle funksjonene? Skal barna oppleve at barnemøtene går på nødbluss eller er det noe de gleder seg til? Har vi nok barnearbeidere til å fylle hver søndag, eller må vi starte med banrmøter hver annen eller tredje uke for at barna skal oppleve det aktuelle barnemøtet som topp?

Til slutt, barnearbeidere behøver også søndagsgudtjenesten for selv å bli åndelig betjent - det må også gis rom for dette!

Og logikken er enkel, uten punkt tre er punkt to umulig. Og uten punkt to blir ingen visjon virkeliggjort.

Hamas dreper og torturerer sine egne...

Litt av hvert fra boken Den siste nattverd av Klaus Wivel. Les sitatene:
"De kristnes situasjon er ikke noe som Hamas-regjerningen ønsker å få noe søkelys på - jeg får vite at man kan havne rett i fengsel hvis man som som palestiner i Gaza skriver om dette."
Klaus Wivel skriver også om "hjelpen" journalister får fra Hamas i Gaza: "Disse lokale hjelpernes uavhengighet er av tvilsom verdi. Ofte har de en tettere tilknytning til Hamas-toppene enn de gir uttrykk for. Det vet palestinerne i Gaza godt."
Sitat slutt.
Og da lurer jeg på hvilke "sannheter" Hamas-toppene har formidlet gjennom Sidsel Wold? (Min bemerkning).

Videre kan vi lese at Hamas også undertrykker Fatah-tilhengerne med vold og tortur. Boken skriver videre: "Fatah-tilhengere blir kastet ut fra høye bygninger eller fikk kneskålene knust. Siden har enhver antydning til protester mot Hamas blitt slått effektivt ned. Demonstranter har blitt møtt av politi bevæpnet med køller og kniver, og dissidenter fengslet og torturert. Alminnelige borgere har måttet melde seg inn i Hamas fo å få en jobb i det offentlige." Sitat slutt.

Det jeg lurer på da er om Mads Gilbert også har lappet sammen palestinere som har falt i unåde hos Hamas? (Min bemerkning).

(jeg oppfatter budskapet i boken som ganske troverdig bare av den enkle grunn at forfatteren ikke kan ansees som spesielt Israel-vennlig)

Islam vinner ikke...

Har den siste tiden forsøkt å fordype med i Islam og hva dette egentlige er. Min kunnskap er ytters fragmentarisk, men noe har kommet innenfor skallebenet (tror jeg). Et fellestrekk for Islam er utdannelse og kunnskap. De gjendriver all intern motstand, f.eks. Marxismen, med "opplysning". Derfor er ikke tv-bildene vi ser fra den muslimske verden med demonstrerende mannfolk og hylende kvinnfolk representativ. Islamismen går kunnskapsmessig dypt i det islamske folket.
Islam er en multifassetert religion, men samtidig er den en enhet, tross sunni og sjia.
Hva gjør så kristenfolket med dette som påstås å være verdens hurtigst voksende religion?
Jeg fikk nylig bekreftet noe i en bok jeg leste og som jeg egentlig har visst i mange år, en islamitt omvender seg til Jesus når denne har fått en personlig åpenbaring eller et syn fra himmelen. Da blir Koranen verdiløs og Bibelen blir skatten.
Men det kan ikke bli noen sovepute for oss. Når Islam representerer mellom 1.3 - 1.6 millarder mennesker er det noe å ta i.
Svaret, slik jeg ser det, er Jesu ord - dere skal få kraft i det den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal bli mine vitner like til jordens ende.
Leste nylig i DAGEN at den pinsekarismatiske fløy er den hurtigs voksende del av kristenheten (untatt europeiske pinsevenner da). Og hvorfor? Jo, der Guds Ånd slipper til er det alltid framgang.
Vi skal ikke lide under vekkelsefravær, antikristfrykt og muslimfobi. Jesus er navnet over alle navn, også over Muhammed, Allah og Koranen.
Et meget gammelt ordtak sier at martyrenes blod er kirkens utsæd. De som døde for sin tro i kirkens første tid var åndsfylte kristne. Jo flere som ble offer for keiserenes sverd, jo mer formerte de seg. Det samme kan skje igjen blandt de forfulgte kristne i midtøsten. Bibelen taler om å stå etter å ha overvunnet alt!  Gjelder det i dag?
Enhver menighet, pastor og enkeltperson som åpner døren til gudsrikets virkeligheter (troens, ordets og Åndens kraft) og forblir der har alle muligheter til å forvandle sitt land, sitt folk og derved vinne den islamske verden for kong JESUS!!!
Vi har noe islam ikke har, den Hellige Ånd.