Kalnes, pedantiske ledere og ugler i mosen

Om pedantiske ledere.
I et visst sykehus i et visst fylke er det en viss misnøye. Litt med sykehuset, men mye med sjefen. Når en og annen klager fremkommer er det slik det skal være, det er normalt. Men når tre fjerdedeler føler det vanskelig så kunne det jo være at det muligens lå ett eller annet under, en liten ugle i mosen for eksempel!
Til lags åt alle kan ingen gjera skriver Ivar Aasen.
På dette sykehuset ( med kilometerlange korridorer) får ingen gå med egne sko. Det er bedre med riktig sykehusfarge på skoene selv om bena blir vonde. Ja slikt kan leses i pressen, men pressen skal man ikke tro på - den lyver så ofte.
Jeg har jobbet under flere sjefer og har i så måte hatt det problemfritt og fint. En av dem sjekket aldri hva jeg gjorde og derved kunne jeg utvikle ting på egen hånd. En annen blant disse ville ha kloa i alt som skjedde. Resultatet var hauger med ugjort arbeide som kunne forsinke hele virksomheten.
En god sjef er en sjef som gjør seg selv overflødig. Når han reiser bort går bedriften enda bedre. Et sted jeg arbeidet fikk jeg ansvar for annonseringen. I begynnelsen leverte jeg pliktskyldig annonseutkastet til gjennomsyn før publiseringen. Det ble slitsomt. En prikk opp her og bildet litt ned der. Da fikk jeg den idė å droppe denne kontrollen. Da gikk alt så mye bedre, det var forsent å korrigere trykte annonsert og derved fikk jeg den friheten jeg behøvde for personlig utvikling.
En god leder kan kreve og forvente gode resultater, men når han/hun samtidig går inn og detaljregulerer kveles den gode hensikt. Stoler man ikke på sine medarbeidere er det egentlig sagt at det er feil medarbeider.
En gang i mitt forrige liv som gardindesigner i en velrenommert gardinforretning var jeg ute på oppdrag med gardinprøver til et kontorlandskap. Det viste seg fort hvem som var 'sjefshøna" på denne plassen og hvilken mening som gjaldt.
Ledere har selvfølgelig meninger om ditt og datt som alle andre, men når de sitter på ryggen til sine medarbeidere viser dette at noe er helt galt.
En "lakmustest"på dette er hva den enkelte medarbeider føler når sjefen kommer. Ubehag, anstrengt smil, frykt eller rett og slett et ønske om å være et annet sted. Smil og hyggelige kommentarer kan heller ikke dekke over en ukultur. Blir jeg glad når sjefen kommer, kan jeg prate om hva jeg vil eller er det emner som må unngås?
Gjelder det det siste kan det i noen tilfeller ende med sykemeldinger.
Avisskriveriene om Kalnessykehuset har nok fått mange til å tenke på sitt eget arbeidsforhold. Jeg er pensjonist og har ingen sjef, men jeg hadde det faktisk veldig fritt og fint under min siste sjef.
Og til slutt slik som jeg ser det, den leder som må bruke sin autoritet viser at det er det han ikke har. Den sjef som detaljregulerer viser at han ikke vet hva han vil. Den sjef som dominerer viser at han egentlig føler seg underlegen...
(Er ikke korrekturlest, gjør det senere)