T.L.Osborne og kallet

T.L.Osborne, du og jeg..
For mange år siden, på åttitallet, var mange opptatt med å finne sin tjeneste og sitt kall. Jeg har faktisk aldri klart dette, men en ble jo påvirket da. Og noen positive "hilsener" fikk jeg vel også, om hva jeg skulle bli og gjøre. Noen så evangelisten i meg også, noe jeg absolutt IKKE er. Så noe kall og tjeneste fikk jeg aldri, jeg ble bare meg (og det er jeg fortsatt). Leste en gang om T.L.Osborne som beskriver hvordan han kom inn i sin verdensomspennende og sterke tjeneste. Han hadde heller aldri fått noe direkte kall så vidt jeg husker. Han "bare" adlød det som Jesus sa i Mat. 28: gå ut i all verden.... Han adlød, fikk litt trøbbel i begynnelsen, men så fant han hemmeligheten. Hva denne lydigheten mot skriften har resultert i vet vel de fleste. Så det er vel bare én ting jeg (og du) og T.L.Osborne har felles, å finne sin tjeneste i Guds ord.
Om vi ser nærmere på denne Osbornefyren, hva gjorde han egentlig? Jo, han fikk titusener til å vende on fra satans rike til Gud. Og alle disse menneskene han vant måtte også få del i siste part av misjonsbefalingen - lær dem å holde. Og her kommer det praktiske inn, det som avisene ikke skriver om. Vaske gulv, vaske toaletter, bygge lokaliteter, våkenetter, være parkeringsvakter, bistand og nødhjelp osv. Om noen tror de er kalt til å reise ut i hele verden, så har vi en hel verden av barn her hjemme som behøver barnearbeidere og blant dem mange flere menn, menn som som kan være forbilder.

....Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger.
(Legg merke til at å hjelpe kommer foran det å tale i tunger)

..... er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning.

Og så beundrer jeg alle de trofaste sliterne som ikke synes, men som jeg vet er der.... og som egentlig er kalt av Gud!