Kontanstøttens bakside. Det er bra at norske foreldre kan velge mellom kontantstøtte eller barnehage. Men når 40.7 prosent går til mottakere født utenfor Norge, da blir jo kontantstøtten en "honningkrukke" som frister til emigrasjon til vårt fedreland. Dette tilsvarer 473 millioner kroner..... Tankekors?
Jeg kjenner ikke mye til bakgrunnen til våre utenlandske kontantstøttemottagere, men det aner meg at de ikke har kommet så mye skattepenger fra den kanten.
Jeg er i 60-70 generasjonen som har og har hatt våre foreldre og tilhørige på gamle- og sykehjem og har etterhvert fått et lite innblikk i livet der. Det er ikke mye som tilmåles disse gamle skattebetalerne som bygde vår velferdsnasjon. Det vi pårørende opplever er hjertesukkene fra pleierne og de ansatte på sykehjemmene der det blir færre og færre av dem, snart blir det vel selvbetjening? Det blir for mange en samvittighetskonflikt å jobbe i denne bransjen også.
Selv bibelen sier at vi først skal vise omsorg for våre egne og vår familie. Deretter de utenfor. Det er sjelden vi kan si som Ole Brumm - ja takk begge deler.
Noen gamle har familie rundt seg som tar hånd om deres saker, tar dem med ut på turer og gjør siste delen av livet meningsfullt. De som ikke har det bare sitter der og visner. Det er ikke tid og penger til daglige turer ut i det fri der der er mulig.
Har pratet med mange frustrerte omsorgsarbeidere som ser behovene og gjerne vil...
Jeg kan ikke ta penger fra min egen familie og prioritere fremmede. De som er avhengige av meg må få først. Man lar ikke egne barn sulte og gir til fremmede. Det er den bitre virkelighet.
Man skal heller ikke ta fra våre hjelpetrengende gamle og gi til innflyttere over hele kloden.
Det er rundt 8000 mottakere spredd over hele verden.
Hva var den gode tanken med kontantstøtte og hva har det blitt?
De gamle er en salderingspost, kontantstøtten er en prestisjepost!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar