Pastoren - vår visergutt?

Pastoren - visergutt eller åndelig leder?
Det lukter svette av vekkelsen uttalte daværende forstander i Filadelfiamenigheten i Oslo Morgan Kornmo for mange år siden til Korsets Seier. Han var en skattet forkynner og en stor leder i pinsebevegelsen.
Men hva var det han egentlig sa? Jo, slik jeg ser det så var han (og mange fler) egentlig ikke gode nok til å  administrere. Det må jo finnes flere vettuge mennesker enn forstanderen i en så stor menighet.
Har hørt om forkynnere som springer rundt med blomster og bytter dekk på biler. Greit nok det, det ene skal gjøres og det andre skal ikke lates ugjort, men slik jeg ser det så vil jeg at våre pastorer kun (om mulig) skal ha ordets og bønnens tjeneste. Det vil også merkes på det de gjør i ord og gjerning.
Til og med apostlene holdt seg unna praktisk arbeide av hensyn til åpenbaringen og den åndelige tjenesten. Det holdt ikke for disse å ha vært med Jesus tidligere. De forstod at evangeliet var "ferskvare".
Men Paulus da, han sydde jo telt? Stemmer det, men han gjorde dette av økonomiske grunner, for han ville ikke ligge andre til byrde.
    Spurgeon skal ha sagt - der det ikke er åpenbaring, der er det død. Og om vi titter på alle nedlagte bedehus i Norge er det nok noe i dette utsagnet selv om det ikke gjelder på alle plasser, det har vel litt med folkeforflyttingen å gjøre også.
    Åpenbaringen kommer i lønnkammeret, derfor må pastorene gis tid og frihet til å være der. Men når pastoren tvinges til å utføre andre presserende oppgaver framfor ordets og bønnens tjeneste kommer han i en samvittighetskonflikt samtidig menigheten vil bli skadelidende.
   Den kjente evangelisten Frank Mangs hadde forstått dette, når han kjente "gnisten" ble borte tok han seg fri fra alle åndelig gjøremål og reiste ut i naturen for å være sammen med Herren. Dette var en av hemmelighetene bak hans suksess.
    Hvordan kan vi vite at pastoren og lederne forøvrig gjør jobben sin? Veldig enkelt, om sauene trives. Og sauer som trives føder lam, det er helt naturlig. Og det er også grunnlaget for naturlig menighetsvekst. Det man trives med, det prater man om.
    Men er ikke forstandere og pastorer "bedriftsledere" også, er de ikke ansvarlig for menighetsdriften også? Jeg mener både ja og nei. Selv om Paulus ikke var pastor så skriver han at han - formante hver og én med tårer for å fremstille hver og én fullkommen i Kristus. Dette er også den primære oppgaven for pastoren. Av den grunn må alle vi andre som står rundt pastoren stille opp og frigjøre hans hender for den oppgave han er tiltenkt, nemlig oppbyggelse, formaning og trøst.
Apropos formaning har jeg opplevd kun én gang at jeg har møtt en pastor som har gitt meg en tilrettevisning. Og det var at jeg ba for mye i bønnemøtene, andre slapp ikke til. Og han hadde rett, dengang var bønnemøtene slik at alle ba etter tur og når alle hadde bedt gikk vi hjem, men jeg var nok litt for ivrig og egoistisk i denne sammenhengen. Bra han tok tak i meg og det det jeg har hjulpet meg siden. Egotripper er ikke bra, og dette kan vi nok fremdeles slite med i våre egne sammenhenger.
   Et eksempel på godt lederskap finner vi i Lewi Pethrus, gikk det en uke uten at noen ble frelst sa han til sine medarbeidere - brødre, nå må vi faste og be!
Og til slutt, skal en forstander eller pastor drive med administrasjon, økonomistyring, markedsføring, være vaktmester, vakre arkitekt, skrive lister, bestemme cafémenu, være telefonvakt eller være menighetens visergutt?
Eller er hans primæroppgave......?
Tenk selv!