Nattverd - evangelisk eller katolsk?

Nattverden - en gledesfest. Hva har vi gjort den til?
I den første menighet ble nattverden feiret den første dag i uken for å feire Jesu oppstandelse. Hovedhensikten var derfor ikke å kalle de troende til omvendelse eller å minne dem om alle deres synder. Men heller for å feire oppstandelsen og løftene som Jesu oppstandelse gav.
Nattverden i menighetens tidligste tid var preget av glede og takknemlighet, ikke av nedstemthet og anger. I begynnelsen var nattverdsmåltidet bare en del av et helt måltid. De troende bragte med seg det de kunne og etter fellesmåltidet var det spesiell bønn for brødet og vinen. Men i begynnelsen av det andre århundret ble ikke nattverden feiret så åpenlyst, mulig av frykt for forfølgelse.
Og helt fra den første tiden og til reformasjonen var nattverden den vanligste og høyeste form for gudstjeneste. Det er fra reformasjonen at prekenene ble hovedpunktet i gudstjenesten.
Dette var noen fragmenter hentet fra boken The Story Of CHRISTIANITY av Justo. L. Gonzales.
Jeg vil bemerke at Paulus også hadde en korrigerende finger til Korintierne angående deres nattverdsfeiring. Og dette forteller at nattverden var i forbindelse med et fellesmåltid.
Har vi tapt noe?
I min menighet feirer vi nattverd hver 14. dag i forbindelse med søndagsgudstjenesten. Vi har et rituale og en form som fungerer bra. Men den spontane lovprisningen og tilbedelsen har vi ikke inntatt ennå, for hvordan oppfører man seg under en fest?
Og til slutt, hvordan skal feiringen foregå? Bibelen taler ikke så mye om hvordan nattverden skal feires. Men Jesus befaler oss å feire den!
Nattverdsfeiringen i vår menighet er Ikke katolsk, vi er på "trygg Luthersk grunn" som det ble sagt en gang. Jeg vil legge til at vi heller er på trygg bibelsk grunn. Om noen synes det kan være vel stivt så gjør det ikke noe for meg, heller ja takk, begge deler.
Men om den bekjennelsesmesige forskjellen sier Bernt Eidsvåg i Vårt Land i går - Det tradisjonelle, lutherske ståstedet er at Jesus virkelig er til stede i vinen og brødet (Konsubstansiasjon), og at det bare er mens sakramentet deles ut og mottas at han virkelig er der. Det katolske synet er at vinen og brødet forvandler seg til Jesu kjøtt og blod, og det er en permanent forvandling (transsubstansiasjon). Så langt Eidsvåg.
Men jeg har et spørsmål angående det siste. Når Jesus feiret påskemåltidet sammen med sine disipler før korfestelsen, drakk han da sitt eget blod. Han sa jo - For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
Vel, dette innlegget er for min egen regning - for det viktige er at vi feirer nattverden ofte, i tro, i verdighet og renhet. Det er jo Herrens måltid.
En gang som jeg besøkte pinsemenigheten Betania Kirkecenter på Blåhøj i Danmark hadde de måltidsfellesskap før formiddagsgudstjenesten, en utrolig bra opplevelse.
Slik kan det jo gjøres andre steder også? Morgenfellesmåltid med rundstykker, ost og kaffe - vi finner hverandre og tonen - feiringen har begynt. Så inn i kirkerommet med nattverd, jubel lovsang og tilbedelse. Deretter gudstjeneste med forkynnelse. Så går vi hjem fulle av Guds velbehag og med ordet gjemt i våre hjerter. Noe å tenke på?