På spørsmål fra Nehemia om jødenes situasjon kom dette nedslåenden svaret; ”De som er blitt befridd fra fangeskap og nå bor der i landskapet er i stor ulykke og vannære. Jerusalems murer er nedrevet og portene oppbrent.
Dette minner mye om menighetens situasjon i dag. Det synes som om satan har fritt spillerom, han som er avvæpnet og beseiret! I løpet av tiden som jeg har vært kristen (siden 1961) har jeg aldri opplevd så mye tragisk på ekteskapsfronten. Det ser ut som en vekkelse fra mørkets rike. Det nytter lite å ha skjold foran når baken er bar! Hvordan er det mulig at satan kan komme inn i Guds menighet og der herje vilt med våre familier?
Dødsrikets porter skal ikke og har jo ikke makt over Guds menighet ifølge Jesus. Da er det jo jeg og vi som svikter. For Gud har jo gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt.
Til tide blir jeg forundret, for utroskap og kriser rammer like fort de såkalte sterke som de svake. Unge familier rammes like hardt som familiene til ”garvede” predikanter. Det skjer i Fredrikstad, Sarpsborg, Oslo og Lakeland. Og en må bare være ydmyk og ikke hovere over disse tragediene, for tragedier er det. Bibelen sier at den som står, han se til at han ikke faller.
Det er flere ting å peke på her. I Josvas bok står det at Akan brakte bannlyst gods inn i leieren. Dette forårsaket mannefall i Israels hær. I Efeserbrevet står om at vi har en kamp mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Alle er i kamp. Colin Dye sier at ingen unngår kampen fordi han ikke vet at det er en kamp. Satan hamrer på. Men vi skal stå djevelen imot faste i troen. Hvorfor er det så mange tragedier og nederlag da, også blant de mest Åndsfylte kristne.
Jo, man står ikke djevelen imot ved å være Åndsfylt, vi står ham imot når vi ber. Hva hjelper det å øse båten om ikke også skruer igjen bunnproppen. Menigheten har blitt som en trål med hull i enden. Fisken kommer inn foran og kommer skadet ut bak.
Menigheten må be, vi må ha organiser bønn – 7 dager i uken. Og vi skal ikke be om vekkelse. Gud betror oss ikke sjeler om vi ikke tar vare på de vi har. Om en familie ikke skjøtter sin barn kommer barnevernet. Når kommer det himmelske barnevernet til våre menigheter?
Den forstander, menighetsleder og pastor som har omsorg for sine får han sørger også for å beskytte dem. Det eneste virkelige åndelige våpen er bønn, Jesu blod og ordet.
Det står i Johannes Åpenbaring at de seiret over ham i kraft av Jesu blod og de ord de vitnet.
Det ikke bønn i Guds menigheter lenger. Ingen som har nød og kjemper for sine familier. Kanskje vi burde synge 7. vers i fedrelandssalmen:
7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.
Fedrene må igjen opp på muren å kjempe. De må be slik at Herren får rakt ut sine hender for å sørge for at vi får vår rett. Nå er det ikke tid for å innta nytt land, nå er det tid for å bygge opp murene igjen.
Som Paulus skriver: "Derfor byder jeg at mennene på ethvert sted løfter hellige hender...!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar