På ”Solbuktakonferansen” med Ulf Ekman sist uke kom han inn på dette med forskjellen på lekmanns- og tjenestegaveforkynnelse. Dette har fått tankene mine til å gå videre i samme retning. Ulf Ekman mente at ettersom hyrde/lærer embetet er innsatt av Gud, må vi ta dette på virkelig alvor. Hvem som helst kan/skal ikke undervise Kristi kropp! Han sa videre at ordet ”teologi” var kidnappet av liberalerne. Derved blir det et aksept for en lekmannsbevegelse som av og til mangler åndelig tyngde. (teologien ble foraktet fordi den representerte noe tørt og kjedelig)
Hvem er det som betjener Kristi kropp i dag, er det tjenestegavene? Det har ofte vært altfor lett å slipp fram de ivrige framfor de som har åndelig tyngde. Vi har mange eksempler på at unge ivrige evangelister blir pastorer når barna blir så store at de skal begynne på skolen.
Bra for familien, men en tragedie for Gud menighet. Jeg tror ikke at pastorer som virkelig har et kall fra Gud og er en tjenestegave ”brenner ut” etter fem år og må skifte beite. Den Gud kaller blir også salvet (det er selvfølgelig en helt annen ting å slite seg ut fordi man ikke kjenner sin begrensning!) Kriteriet for å betjene de hellige er å elske Jesus. En søndagsskolelærer skal elske Jesus mer enn hun/han elsker barna. En lovsanger skal elske stunden alene med Jesus mer enn å stå fram med sin sang i full offentlighet. En hyrde eller lærer skal leve i Salme 1 og grunne på ordet dag og natt. Når ordets og bønnens tjeneste er det primære vil alt vokse ut fra dette. De ”riktige” ordene gir ingen framgang.
En tjenestegave er som en kirurg, hvem tør legge seg under kniven til en feltskjærer som bare lover å gjøre så godt han kan? Kristi kropp behøver virkelig tjenestegavene i dag!
”Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeide, til oppbyggelse av Krist kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være som små barn og bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster”.
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
7 kommentarer:
... noen til evangelister... det betyr vel at det ikke holder med vennskapsevangelisering.
Men de fleste evangelistene er vel i Afrika. Eller på kristne møter med 0,2 prosent ukristne tilstede
Evangelistenes hovedoppgave er ikke å evangelisere!
Hva skal de gjøre da? De skal utruste de hellige til sin tjeneste. Altså: De skal lære oss hvordan vi skal vinne andre.
Helt riktig, alle fem gavene er for og til de troende. Forutsetningen er da at de virkelig ER en tjenestegave. Det jeg påpeker er en mangel. Når vi ser den /mangelen)skal vi be! Be høstens Herre drive arbeidere ut til sin høst...
Finnes det norske evangelister?
Norske fiskere fisker fisk, evangelister fisker mennesker.
Men for å utdype evangelistens rolle litt mer så kan vi lese i Ap.gj.21:8 om Evanglisten Filip. Han reiste faktisk fra sted til sted og preket. Ap.gj. 8:5 og i vers 40 leser vi at han drog gjennom alle byene. Timoteus derimot, som også skulle gjøre en evanglists gjerning var tydelig vis mer stasjonær. Så noen bibelsk dekning for en renskåren evangelisttype er vel ikke lett å finne...
Legg inn en kommentar