Gi Jesus skylda!

Lukas 10;38-41.
Martha anklaget Jesus. Hun mente at Jesus ikke fattet hva det dreide seg som. Det er slik vi ofte gjør. Kom her Jesus, få fart på de andre ”åndelige” latsekkene! Situasjonen var egentlig ganske absurd. Her kommer Jesus og tar inn i huset til Martha, tydeligvis for å gi Maria noen trøstens ord, og så blir Jesus, Guds sønn, irettesatt. Men slik kan mange oppleve Guds menighet i dag, slik det også ble beskrevet for 2000 år siden når Jesus renser templet. Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en….! Jeg vil ikke si det samme om våre menigheter i dag, men av og til kan man lure.
Legg merke til en del av våre møter og konferanser. Det er opplysninger, pålysninger, arrangementer, bøker, blader, nyhetsbrev, klubber, reiser, MP3, CD, workshops, offertaler, og dugnad. Og alt dette er ”nødvendig”!
Men i alt dette skal det være plass og tid for Mariasjelene uten at de føler seg fordømt av oss andre åndelige aktivister. Tenk å få sitte et helt år i en menighet å bare få høre om Jesus, ikke noe annet. For det er også noe som kalles for "den gode del". Hvorfor samlet så mange seg om Jesus og hvem var det?
Det var en kvinne som satt og gråt ved Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Det var ikke populært.
Det er mange enslige, forrådte, skilte, foreldreløse, kontaktsøkende mennesker som bare søker kontakt med vår levende Gud. Finner de ham? Deres ønske er mer å overleve enn å bli en overvinner. Og her er det forunderlige paradokset, at når vi fører mennesker forbi oss ”Marthasjeler” og plassere dem ved Jesus føtter, da bli de disse heroiske overvinnerne som mange drømmer om å bli.
Det er jo slik at når vi leser om kirkehistoriens åndelige giganter, så ble de nettopp det når de måtte slippe alt de hadde i hendene og sette seg på Mariaplassen.
Men ingen predikant eller menighet kan føre mennesker til en plass de aldri har vært på selv.