Et skrått blikk på pinsen

Falt Den Hellige Ånd på Pinsefestens dag på grunn av iherdig og utholdende bønn, eller var det rett og slett oppfyllelsen av et løfte?
Jesus sa ikke at de skulle be, han sa bare at de skulle vente. Og det gjorde de, og mens de ventet ba de. De trodde på Jesu løfte og ventet tålmodig. Jesus sa at det bare skulle ta noen få dager. Mulig at tidspunktet, altså pinsefestens dag og det profetiske var viktig for Jesus her.
Tydelig at apostlene i ”ventetiden” var mest opptatt med hvem som skulle arve Judas embete. De kunne muligens ikke i sin villeste fantasi tenke seg inn i selve pinseopplevelsen, selv om Jesus sikkert hadde forklart dem grundig hva som skulle hende.
Men det forkynnes av og til at Den Hellige Ånd faller når vi ber heftig. Jeg tror heller det dreier seg om tro, for alt i Guds rike dreier seg om å tro. Den som kommer fram for Gud MÅ TRO at han er til og LØNNER den som søker Ham. Og selvfølgelig kan vi be om å bli fylt med Ånden.
Det forventes at vi alltid er fylt av Ånden.
Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,
så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter.
Og vi blir fylt av Ånden når vi ber om det.
Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
Eller når noen legger hendene på oss.
Nå la de (Peter og Johannes) hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

Uansett teologiske synsinger og synspunkter om dette. Det viktige er å være fylt av Den Hellige Ånd. Det mest tragiske vi kan oppleve er vel dette å ha en minnestund om Den Hellige Ånd som falt på pinsedag, omtrent som å minnes en kjær venn som har gått bort.
Den Hellige Ånd tilhører menigheten, den er menighetens substans.

Så velg hvilket ståsted du vil ha – utholdende bønn, tro, håndspåleggelse. Bare du blir fylt av Den Hellige Ånd.

Kirken beveges av arbeiderbevegelsen

Vi har jo forandret kirkens syn på mange områder, sa Anniken Huitfeldt (AP) under onsdagens muntlige spørretime.
Dette stod å lese i Dagen Magazinet 24. april. Med andre ord så gir kirken opp bastion etter bastion. Men hvor langt har vi kristne som står utenfor statskirken kommet. Jeg vet at for eksempel samboerskap stilletiende godtas i enkelt frikirkelige miljøer og det settes spørsmål ved når et ekteskap egentlig er inngått?
Vi kan kaste stein på kirken ang. deres homofilisyn, men sitter vi selv i glasskap?
Mulig vi ikke ser glasset!

Kamuflert New Age

I Dagen Magazinet 22. april 2008 er den en fordekt New Age annonse.
1. Hvilken annonse er dette?
2. Hva er indikasjonen på at det er New Age (alternativ medisin)?

Svar sendes til Dagen Magazinet redaksjonen.

Tjeneste med garanti!

Løftene holder – garantert!

I den kristne avisen Dagen Magazinet annonseres det med forbønntjenester i forskjellige sammenheng. Og det er veldig bra. Ennå bedre er det når bønnesvaret garanteres.
I overnevnte avis 22. april kunne følgende notis leses:

Forbønn for syke
Alt blir besvart!
Tlf. 611 .. …

Men er det ikke slik det er?

Om å gå på kino.

Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Åpenbaring er menighetens livspust
Å drive kristen virksomhet uten åpenbaring kan
vel bli som å drive kino uten filmframviser!
Dette er en god grunn til å fortsette å søke Gud ansikt!

Hva med Den Hellige Ånd?

Ikke ved kraft ikke ved makt, men ved min ånd, sier Herren.
Ja, dette er Guds enkle oppskrift.
Men mennesket (og Guds menighet)vil helst klare seg selv, selv om Jesus var totalt avhengig av Den Hellige Ånde i den tiden han tjenestegjorde, fra sin dåp og til korsfestelsen.
Mulig vi er kommet lenger enn Jesus, det går jo så bra!
Jesus sier: "Herrens Ånd er over meg fordi han har salvet meg.. "
Gjør som Jesus, gjør deg avhengig av Gud!

Leve heltene!

Heltene

Bibelen er full av beretninger om heroiske kvinner og menn. For eksempel Mirjam og Debora eller David og Josva blant mange andre. Og hvem har ikke hørt om Josvagenerasjonen som skal innta landet. Men har DU sett den?

Med bibelens helter som forbilder blir vi velmenende bedt om å stå på og gi jernet. Og det er jo riktig også, vi skal gi akt på utgangen av deres ferd og etterfølge deres tro. Og det kan jo lett bli slik at vi som ikke er på ”Josvanivået” oppfatter oss selv som kanskje sløve og litt ”mindreverdige”. Mulig. Men de aller fleste av oss er faktisk gjennomsnittelige. Hvilken verdi har så en gjennomsnittskristen som ikke er profet eller predikant, ikke er med i lovsangen eller spiller noe instrument, er heller ikke flink til å lese eller studere, har nok med arbeide og familie og så skal det jo soves litt også!

Jeg tror disse har en stor plass i Guds hjerte. Slike som ligner enken som gav sine siste skjerver i tempelkisten. Kvinnen som salvet Jesu føtter. Tabita som arbeidet i det skjulte, men ved hennes død kom det fram at hun var gavemild, sydde klær (til fattige) og var rik på gode gjerninger. Ellers som Lydia som samlet noen kvinner til bønnemøte. Eller de som regelmessig møter opp i fengsler og på gamlehjem og synger og vitner enkelt om Jesus. Eller som bare rett og slett er vennlige og gode fordi de har møtt Jesus. For det er de gode gjerninger som viser mennesker veien til Jesu hjerte. Er jeg en slik?

Scientologikirkens forførelse!

Nedenfor har jeg et kortfattet sammedrag trukket ut fra deres egne sider. Håper du synes det er greit med info. Ikke nødvendig å gå dypere i dette.


Scientologi

Grunnlagt av L.Ron Hubbard (født 13. mars 1911. )
Har okkult preget fortid helt fra barndommen.
Som barn hadde han vennskap med en trollmann av Svartfotindianerstammen ved navn ”gamle Tom”. Ble innviet i stammens legender, hemmeligheter og skikker. Ble også blodsbror.
Senere (som 16 åring) ble han venn med en svært insiktsfull Beijingmagiker som var den siste i en linje av kinesiske magikere fra Khubilai-khans hoff.
Besøkte også kinesiske buddhistklostre.
Han har utgitt 5000 skrifter og 3000 båndforedrag.
Scientologi = Scio (latin) å vite og logos (gresk) ordet. Bokstavelig betyr det å vite hvordan å vite.
Har også 8 dynamikker hvorav den første er; ”Trangen til å overleve”!
Arbeider med spørreskjemaer og intervjuer.
Har også en gratis personlighetstest for ikke-medlemmer! (agn?)

Ord vi støter på:
Det reaktive sinn
Det analytiske sinn
DIANETIKK
Auditering
Engrammer
Eksteriorisering
Scientologi-prosessing
Reinkarnasjon


I 1952 ble Hubbard Association of Scientologists International grunnlagt.
I 1954 ble den første Scientologikirken grunnlagt I Los Angeles.
Kom til Norge rundt 1970.
De definerer selv Scientologi som en religion.
De definerer ikke Gud dogmatisk.
De har ukentlige ”gudstjenester” som forettes av prest, synger, ber og har trosbekjennelse.
Kirken støttes offentlig av John Travolta og Tom Cruise.

De sier at mennesket ER en ånd, det har et sinn og det har en kropp.
Mennesket er et åndelig vesen med evner langt ut over det man kan forstille seg. Det er ubegrenset hva mennesket kan lære seg.
Har gnostisistisk trekk idet de lærer at mennesket har blitt skjenket en guddommelig ”gnist”.
Det handler kun om å finne ”den rette” metoden.

Scientologien er også lik New Age idet de fremholder at de er det tjuende århundrets religion som kan føre mennesket fram til en forståelse av seg selv og sine medmennesker. Kan snu alt med krig, kriminalitet og sinnsykdom på jorden!

Scientologi sier de er et tilbud om en vei til ”større frihet”(!)

Felles med østlig religion er reinkarnasjonslæren og menneskets ånd som er fanget i en materiell kropp.
Scientologien påstås å bygge på en 50.000 år gammel visdom.

Dette sier Scientologien om mennesket:
Mennesket er en evig ånd med en midlertidig kropp og et midlertidig sinn.
Menneskesinnet er to-delt:
Det analytiske sinn. Rasjonelt sansende og tenkende.
Det reaktive sinn. Reagerer på stimulus-respons-basis. (reagerer på gamle traumer)
Det reaktive sinnet er den skjulte delen som lagrer alle smertefulle opplevelser og bruker dem mot deg. (!) Er den negative kraftkilde som ikke bevisst kan kontrolleres.
Kosthold (en god kropp gjør at sinnet fungerer bra) er viktig i selvutviklingskurs.


DIANETIKK


Dianetikken (av gresk: dia – gjennom og nous – sjel. sinn, tanke er betegnelsen på Sc.kirkens ”vitenskap” om menneskesinnet.
Formålet er å fri ”thetanen” fra sitt fangeskap. Dette kjer når engrammene i det reaktive sinnet blir bevisst minner i det analytiske sinnet. (thetanen = menesktes ånd)

Auditering er veien i dette arbeidet. (kommer av det greske ordet audio = lytte)
Den som søker hjelp/samtale/blir veiledet kalles pre-clear.
Rådgivningen kalles prosessing.
Man jobber seg opp i et system av grader.
Utføres av en auditør - en person som er kvalifisert til å bruke scientologi-prosessing på individer. Er en personlig rådgivning som hjelper en person til å se på sin egen eksistens, og som øker personens evner.

For ordentlig resultat regnes med over 12 timer pr. uke. (kursene er kostbare!)
Finne ut ubehagelige ting som pre-clear sitter inne med. Det er låsinger og engrammer.
Til dette brukes et E-meter (?) Dette apparatet slår ut når urovekkende ting kommer fram under ”veiledningen”. Disse tingene kan være fra tusener år tilbake. (!) Er altså lagret i det reaktive sinnet. Får man fjerne det første engrammet i en kjede, forsvinner de andre også-
Når man er ”helbredet” er man clear og fri fra engrammer. Da er thetanen igjen operativ.

En clear er frimed hensyn til følelser, kan igjen tenke selvstendig uten bindinger til tidligere engrammer. Man oppnår også, påstås det, øket intelligens.

En clear person påstås å nyte det å leve i en svært høy utstrekning og sies å være:

Befridd fra aktive eller potensiell sykdom eller aberrasjon.
Selvdeterminert.
Energisk og utholdende
Ikke hemmet
I stand til å oppfatte, gjenkalle, forestille seg, skape og beregne på et nivå over normen.
Mentalt stabil.
Fri i sine følelser.
I stand til å nyte livet.
Mer fri fra ulykker.
Friskere
I stand til å trekke raske fornuftsslutninger.
I stand til å reagere raskt.

En person som ikke lenger har sitt eget reaktive sinn, kalles en clear. Det han sitter igjen med er alt det som virkelig er ham – man er en "thethan".
Thethan kan forlate kroppen og eksistere uavhengig av den.
Når han er eksteriorisert , kan personen se uten kroppens øyne, høre uten kroppens ører og føle uten kroppens hender. Scientologien påstar at man kan oppnå eksteriorisering og dermed få visshet om at man er seg selv og ikke kroppen sin.

­Engrammer er et fortløpende ”opptak” av sanseintrykk under en spesiell negativ opplevelse. For eksempel lyder og synsintrykk under et overfall eller overgrep.

Vel. Dette er et konsentrat av utallige gjennomleste sider. De er egentlig ganske lik andre New Age foreteelser, bare med en annen vri på ordene og systemene. Men de er klart falske!

Lær dem...

Hva gjør vi med grøden eller fiskefangsten?

Innledningsvis vil jeg si at jeg gjennom årene har hørt mye bra undervisning. Jeg forakter absolutt ikke det andaktsmessige eller oppbyggelige ved samlingen om Guds ord.
For Guds ord er levende og kraftig. Det jeg tar opp her er mangelen på det systematiske, det
som skaper en atferdsendring, som Jesus sier: ”Salig er den som hører mine ord og gjør etter dem”.

Misjonsbefalingen er utført, låven er full. Eller garnet er dratt inn og båten er full av fisk.
Hva så? Jo, nå begynner møtene. Eller fra restaurantspråket – serveringen. Alle skal ha mat, alle skal bli mette. Og likesom maten på et serveringssted blir behørig kommentert av gjestene, så kommenterer vi på samme måte møtene. En av de første leksjonene jeg fikk som nyfrelst gjaldt dette med møter. ”I kveld var det et stengt møte” ble jeg behørig forklart av en eldstebror. Det var all undervisningen jeg fikk om møter. På sørlandet hadde ”herlige møder”, lærte jeg senere. Etter hvert læret jeg å klassifisere møtene selv. Det ble en slags åndelig Richters skala. Møtet var fint, bra, herlig, sterkt, gripende, tungt, stengt, interessant osv. Bedømmelsen gikk (tidligere) ofte på stil, mindre på innhold. Om predikanten var ”grepet” ble ofte hele forsamlingen grepet også. Noen predikanter var salvet – andre tørre.
De fleste talte ut ifra et ord de hadde ”fått”. Hvis sangene som ble sunget i møtet stemte med prekenen var det helmax. Om det i tillegg kom et budskap i tunger og tydning etter at talen var servert det en bekreftelse på at alt var i Guds ledelse.
Slik var det altså i tidligere tider og slik er det vel muligens i dag, selv om det er nye temaer og nye menigheter. ”Det er intet nytt under solen”, står det skrevet.
I dag er det skoleplikt for norske barn. Alle barn har rett til et minimum av kunnskap og også rett til videregående utdannelse. Her ligger Guds menighet langt etter. Tenk om vi sendte barna på skolen og så skulle de få undervisning etter lærerens forgodtbefinnende? Hva har du lært på skolen i dag da jenta mi? Jo, i dag har læreren fortalt om den siste fisketuren sin!

MENIGHETEN MÅ FORANDRE SEG.

I misjonsbefalingen sa ikke Jesus bare GÅ UT! Han sa også” lær dem å holde ALT jeg har befalt dere”. Hele bibelen kalles Kristi Ord, for troen kommer av hørelsen og hørelsen av Krist Ord. Det betyr at hver enkelt kristen har RETT til å bli undervist om HELE GUDS RÅD TIL FRELSE. Bibelen sier; ”Jeg formante hver enkelt av dere med tårer for å fremstille hver enkelt fullkommen i Kristus”. Det betyr at jeg gjennom formaningen har muligheten til å bli fullkommen i Kristus. Og dette er den enkelt kristnes rett, på samme måten som et norsk barn har rett til skolegang og kunnskap etter et gitt pensum. Ulf Ekman påpekte dette på pastorkurset som ble avholdt i Oslo for tre år siden. Markér de tekstene du preker i løpet av et år og se hvor snevert det egentlig er, sa han.

LIVSLANG BIBELSKOLE

Ut fra mitt lille hjørne har jeg aldri kunnet betrakte en menighet som bevisst utvikler hver enkelt kristen. Den Norske Kirke med tekstrekkene ligger vel nærmest når det gjelder allsidighet. Like inntil, men på en annen måte har vi Livets Ord´s Bibelsenter (http://www.lobc.se/ ), eller bibelskole. De har et ettårig eller toårig opplegg som tar opp de fleste aktuelle kristne temaer som er nødvendig for et seierrikt kristent liv. Det kan for eksempel være om Gud, treenigheten, åndelig autoritet, helbredelse, bibelens syn på lidelse, misjon m.m. (se flere temaer nederst)
Emner som blir ”meislet” inn i sjelen og er en hjelp resten av livet. Ville det ikke vært herlig
å komme inn i et livslangt ”elevforhold” sammen med Jesus i menigheten en tilhører?

LA MENIGHETENE BLI EN BIBELSKOLE.

Vi må ikke tro vi kan forandre verden om vi ikke er villig til å forandre oss selv. Bill Wilson i Metro Ministries sier så treffende: ”Om du vil oppleve noe du ikke har opplevd før, da må du gjøre noe du ikke har gjort før”. ( http://www.metroministries.org/shop/scripts/openExtra.asp?extra=1 )Fin logikk her?
Når det så er så bra med bibelskole, hvorfor ikke gjøre hele menigheten til en bibelskole.

Den som vet er mer tilfreds enn den som ikke vet. Den som vokser i nåde og kjennskap er tryggere en den som verken kjenner nåden eller kjennskapen. Menighetsmedlemmene er ikke ”prekenobjekter” for pastorene, de er hans speilbilde!
Menighetens oppgave er også todelt:
Forberedelse for himmelen
Forberedelse for tjeneste i denne verden.

DET RENT PRAKTISKE

Kampen er mellom enkeltindividets vekst og trivsel på den ene siden og strukturen eller menighetsapparatet på den andre siden. Gjett hva som har blitt viktigst, om det overhode har vært noen kamp da? Og, er dette bare for noen en ”bra tanke det der”, men som er ugjennomførbar, eller går det virkelig an å rette all kapasiteten mot individet? Rent praktisk må jo da menighetslivet bygges opp på en annen måte, og er vi villige til det? Den menighet som setter fåret (sauen) eller fårene i sentrum vil nemlig alltid lykkes!
Menigheter (de fleste)som driver virksomheten etter ”an mass” systemet beholder de trofaste, de sterke som holder seg med kosten selv og de som egentlig ikke skjønner hva det dreier seg om. De som har lett for å bli borte er de svake, de som skjønner hva det dreier seg om og de ”troløse”. Med ”an mass” system mener jeg det samme som en søndagsskole hvor alle aldersgrupper er samlet sammen. De små skjønner ingen ting og kjeder seg, de mellomstore synes de små bare bråker og de store synes det er for barnslig å være sammen med de mellomstore og minste og søndagsskolelæreren synes det hele er håpløst. Tenk om alle avdelinger i en fotballklubb, fra lilleputter til elitelaget, skulle trene samtidig?
Går det an å bygge inn et differensiert undervisningssystem inn i en menighet som erstatter "an mass" metoden?

SLUTTKOMMENTAR

Jeg mener ikke her å si at søndagsgudstjeneste hvor hele familien er samlet om Guds ord skal erstattes av bibeltimer. Men hvorfor ikke, det Jesus stort sett drev med var undervisning – et eksempel til etterfølgelse?

Hvor ofte har du fått fordypning i emnene nedenfor?

Oversikt over GT
Økonomisk frihet
Den Hellig Ånd og hans gaver
Romerbrevet
Jesu liv og tjeneste
Forberedelse for tjeneste
Den overvinnende menigheten
Befrielse
Blodsforbundet
Helbredelse
Ånd, sjel og kropp
Israel
Oversikt over Det Nye Testament
Tro
Apostlenes Gjerninger
Guds karakter

Salvelse - omsatt i gjerninger

Frelst av nåde – ved tro, ikke av gjerninger! (selvklart!)
Men så slutter ”moroa”, for vi er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger. Gjerninger hører med til frelsen. Med andre ord – her må noe gjøres.
Denne problemstillingen mellom tro og gjerninger har skapt problemer for mange gjennom tidene, ikke minst for den godeste Martin Luther. Også det å være brennende da, det er vel tusener som gjennom de siste årene har ruset fram til ”første benk” for håndspåleggelse og mer brand, men jeg tror mange kristne ER virkelig ”brennende” uten å vite det. Ofte leter vi etter brannen i egne hjerter, og glemmer Jesu ord om at det dere har gjort mot én av disse mine minste små, det har dere gjort mot meg. Bibelen sier også av vi skal oppmuntre hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Så tilbake til ”vekkelsesoppskriften!” Den lyder slik; ”…så de kan se de gode GJERNINGENE dere gjør og prise deres Far i himmelen”. Jeg tror mange ”ildsøkende” kristne kunne få et mer avstresset kristenliv ved rett å slett å høre at de er normale. La oss ikke elske med ord og tunge, men i gjerning og sannhet!
Pinseilden kan også omsettes i gode gjerninger.

Et trenerspørsmål?

Mulig er det slik at forsamlingstilvekst er mer avhengig av hva lederne ER enn hva de GJØR.
De fleste av oss velger å følge eller se opp til trygge og troverdige personer, enten det så gjelder politikk eller menighetsliv. Og det å utstråle trygghet er noe en person bare gjør, det forteller noe om det indre menneske. De fleste forblir også på trygge steder. Forsamlingstilvekst er med andre ord at folk kommer – og forblir. Det er selvfølgelig andre grunner til at folk forblir også, men det er ikke temaet her.
Menighetslederens personlige kvaliteter gjenspeiles også i medlemmene. Det er vel ingen annen institusjon på kloden hvor lederen til de grader har påvirkningsmulighet enn i Guds menighet!
Jeg leser for tiden Peter Halldorfs bok: ”Andens Folk”. (svensk, men den er også utgitt på norsk). Der vil jeg avslutte dette innlegget med følgende sitat: ”Rekrutteringen av ledere i de unge, nystartede forsamlingene har høy prioritet hos Paulus. Han vet at forsamlingen formes av sine ledere. De kommer til å vokse opp til den modenhet som deres leder har oppnådd. De kommer til å leve så generøst eller selvopptatte som de ser sine ledere gjør. Alt kristent liv formes gjennom imitatio, etterfølgelse”.(for øvrig anbefales boken – mye å tenke på her

Ikke sov i timen!

Stå opp for ekteskapet – kristenhet!

Fortidens unnlatelsessynder. Jeg ligger og sover, da blir jeg vekket av minsten som gråter. Å nei! Jeg drar dyna over hodet. Etter hvert stilner gråten, deilig. Da merker jeg at jeg ligger alene i dobbeltsenga. Mamma tok ansvar (som hun alltid pleier!).
Linda Austnes tok for en tid tilbake nasjonalt ansvar. Hun syntes nok er nok og skrev dette opp på en plakat. Dette fikk regjeringa til å skjelve og hun deltok i møter på ministerplan. Men hun gjorde bare, som en av bibelens kvinneskikkelser, det hun kunne.
Hennes ord har fremdeles tyngde og mulig er hun en av de ”tyngste” kristenlederne vi har i Norge i dag?
Nå er Linda fortvilet, fortvilet over norske kristenledere. De har det så travelt, mener hun, har ikke tid til å gå i tog!
Kampen denne gangen gjelder ekteskapsloven. Men kamp er anstrengende, det er viktigere med store rådslagninger.
Der er det wienerbrød og kaffe også, og i Oslo er det kaldt. Dessuten må ”virksomheten” planlegges skikkelig. Å reise er også anstrengende, tenk på alle konferansene som ”må” besøkes i sommer!
Men noen møter opp på stridens dag, noen ledere er modige. Takk og lov for alle som stiller seg opp i fylking for det norske folk, familie og ekteskap. Vi ber om et åndelig gjennombrudd denne kampdagen.

Linda Austnes, du er en ”Debora” for Norge i dag!

”Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora stod fram – før jeg stod fram, en mor i Israel. De valgte seg nye guder. Da var det strid ved portene. Ikke et skjold, heller ei et spyd blant førti tusen i Israel. Mitt hjerte sår for Israels høvdinger og for DE FRIVILLIGE SOM MØTER FRAM blant folket. Pris Herren! (Dom. 5;7-9)

Lekmenn og amatørkirurger

På ”Solbuktakonferansen” med Ulf Ekman sist uke kom han inn på dette med forskjellen på lekmanns- og tjenestegaveforkynnelse. Dette har fått tankene mine til å gå videre i samme retning. Ulf Ekman mente at ettersom hyrde/lærer embetet er innsatt av Gud, må vi ta dette på virkelig alvor. Hvem som helst kan/skal ikke undervise Kristi kropp! Han sa videre at ordet ”teologi” var kidnappet av liberalerne. Derved blir det et aksept for en lekmannsbevegelse som av og til mangler åndelig tyngde. (teologien ble foraktet fordi den representerte noe tørt og kjedelig)

Hvem er det som betjener Kristi kropp i dag, er det tjenestegavene? Det har ofte vært altfor lett å slipp fram de ivrige framfor de som har åndelig tyngde. Vi har mange eksempler på at unge ivrige evangelister blir pastorer når barna blir så store at de skal begynne på skolen.
Bra for familien, men en tragedie for Gud menighet. Jeg tror ikke at pastorer som virkelig har et kall fra Gud og er en tjenestegave ”brenner ut” etter fem år og må skifte beite. Den Gud kaller blir også salvet (det er selvfølgelig en helt annen ting å slite seg ut fordi man ikke kjenner sin begrensning!) Kriteriet for å betjene de hellige er å elske Jesus. En søndagsskolelærer skal elske Jesus mer enn hun/han elsker barna. En lovsanger skal elske stunden alene med Jesus mer enn å stå fram med sin sang i full offentlighet. En hyrde eller lærer skal leve i Salme 1 og grunne på ordet dag og natt. Når ordets og bønnens tjeneste er det primære vil alt vokse ut fra dette. De ”riktige” ordene gir ingen framgang.

En tjenestegave er som en kirurg, hvem tør legge seg under kniven til en feltskjærer som bare lover å gjøre så godt han kan? Kristi kropp behøver virkelig tjenestegavene i dag!

”Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeide, til oppbyggelse av Krist kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være som små barn og bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster”.

Gi Jesus skylda!

Lukas 10;38-41.
Martha anklaget Jesus. Hun mente at Jesus ikke fattet hva det dreide seg som. Det er slik vi ofte gjør. Kom her Jesus, få fart på de andre ”åndelige” latsekkene! Situasjonen var egentlig ganske absurd. Her kommer Jesus og tar inn i huset til Martha, tydeligvis for å gi Maria noen trøstens ord, og så blir Jesus, Guds sønn, irettesatt. Men slik kan mange oppleve Guds menighet i dag, slik det også ble beskrevet for 2000 år siden når Jesus renser templet. Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en….! Jeg vil ikke si det samme om våre menigheter i dag, men av og til kan man lure.
Legg merke til en del av våre møter og konferanser. Det er opplysninger, pålysninger, arrangementer, bøker, blader, nyhetsbrev, klubber, reiser, MP3, CD, workshops, offertaler, og dugnad. Og alt dette er ”nødvendig”!
Men i alt dette skal det være plass og tid for Mariasjelene uten at de føler seg fordømt av oss andre åndelige aktivister. Tenk å få sitte et helt år i en menighet å bare få høre om Jesus, ikke noe annet. For det er også noe som kalles for "den gode del". Hvorfor samlet så mange seg om Jesus og hvem var det?
Det var en kvinne som satt og gråt ved Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Det var ikke populært.
Det er mange enslige, forrådte, skilte, foreldreløse, kontaktsøkende mennesker som bare søker kontakt med vår levende Gud. Finner de ham? Deres ønske er mer å overleve enn å bli en overvinner. Og her er det forunderlige paradokset, at når vi fører mennesker forbi oss ”Marthasjeler” og plassere dem ved Jesus føtter, da bli de disse heroiske overvinnerne som mange drømmer om å bli.
Det er jo slik at når vi leser om kirkehistoriens åndelige giganter, så ble de nettopp det når de måtte slippe alt de hadde i hendene og sette seg på Mariaplassen.
Men ingen predikant eller menighet kan føre mennesker til en plass de aldri har vært på selv.

Det konturløse samfunn

I Aftenposten i dag kunne man lese følgende overskrift:
Regjeringen vil innføre en religionsnøytral formålsparagraf i skoler og barnehager, og fjerne den kristne oppdragerplikten.
- Dette er en formålsparagraf som kan henges opp på døra til klasserommet, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Videre står det:

I forslagene til nye formålsparagrafer for både skole og barnehage heter det at de skal "bygge på respekt for menneskeverdet på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene".

Da er mitt spørsmål:
Hvem definerer nestekjærlighet bedre en bibelen? Er retten til selvbestemt abort nestekjærlighet mot det ufødte barnet? Er åndsfrihet å straffe de som sier at homofili er synd? Er solidaritet dette å støtte PLO og boikotte Israel? Er likeverd dette å avskaffe kristendommen?

Føler at lovforslaget har en kraftig slagside!

Slipp Guds Ånd fram

Den Hellige Ånds rike.
Gud er fargerik og stålende. Han åpenbarer seg i herlighet – også gjennom enkle mennesker.
Filip forkynte evangeliet i Samaria og folk så og hørte de tegn han gjorde. Gud ble herliggjort. Trolmannen Simon var ute av seg av undring. Det er det som er evngeliet. Ikke mimreprat over hva som har vært eller hva som skal komme. Gud er nå. Den Hellige Ånds kraft er nå. Tegn, under og mirakler er for nuet!
Evangelisten Filip er død. Evangelisten Benny Hinn lever. Vi trenger mange som ham.
Jesus lever, men han må også ha noen å leve igjennom. Noen som er villig til å realisere Jesu drømmer. Ild har jeg kommer for å kaste på Jorden sa Jesus før han gikk til Golgata. Nå har ilden kommet. Vi vil ta imot den og leve den ut. Sette byer og steder på hodet. Samle massene til Jesus – for massene består av enkeltmennesker som behøver å bli frelst.
Slipp Den Hellige Ånd til!
http://www.youtube.com/watch?v=bpKR0REYrnY&feature=related

Aksjonisten vinner!

Tøffe tider.
Det er tøft å være kristen i medgangstider, og det er lett å falle av lasset når man sover.
Eller tenk deg en forballkamp med bare ett lag. Det blir full seier (som vi ofte sier), hundre – null. Men egentlig lite å skrive i avisene om. Uten motstand blir det heller ikke engasjement, bare litt lek og sjonglering. Satan har forlatt arenaen (tror vi) og de kristne står igjen undrende og lurer på hva de nå skal gjøre? Kanskje synge sangen: ”Gamle tiders vekkelse vi venter?” For det er vel det vi gjør.
Ja, hvorfor skal satan engasjere seg når menigheten sover? En sovende menighet er det beste for mørkets rike.

Men jeg vil sitere en annen sang: ”Til kamp til kamp for Jesus, om korset fylkes tett!” For det er vi som skal ”vekke” satan og jage ham vekk. Det er vi som skal plyndre helvete og befolke himmelen som Reinhard Bonnke sier. Selv om jeg la opp til en pessimistisk innledning så tror jeg på framgang og gjennombrudd, men bare når forutsetningen er til stede – bønn syv dager i uken i våre menigheter. Det blir ofte sitert i pinsekretser ”tilbake til urkristendommen!” Har aldri hørt: ”tilbake til urbønnen!” Og det er jo merkelig, for skal vi oppleve det de første kristne opplevde må vi også gjøre det de har gjort, ellers blir det juks! Apostlenes Gjerninger forteller at de første kristne kom sammen hver dag og holdt trolig fast ved bønnene. Men det er vel muligens litt lovisk da.
Det er noe som heter årsak og virkning.
Som regel er det aksjonisten som vinner!
Men ett sted må vi begynne.
En liten stund med Jesus hver dag er en bra begynnelse!
Vær frimodig du bønnekjempe – vi skal innta landet igjen.

Om kjærlighet

Følelsene kan forsvinne – sjelen kan bli matt, kjennes død,
men kjærligheten kan beholdes.
Kjærlighet er mer en forelskelse, den er bare tennsatsen,
kjærligheten er dynamitten – det er den som gjør jobben.
Forelskelse er noe som ”dukker opp” og kan forsvinne –
KJÆRLIGHETEN FALLER ALDRI BORT!
Kjærligheten er sterkere enn døden.
Den som har sagt JA for å elske et menneske hele livet,
den klarer det, om viljen er der. For
kjærlighet er en viljesak. Den som lesker andre blir selv lesket, den som elsker andre blir selv elsket.
Legg merke til at elske og leske har de samme bokstavene, pussig!
Når noen svikter og bryter ut av kjærligheten er det som død uten kondolanse. Hvem kondolerer den som har blitt sviktet?
Hvorfor gjør vi ikke det, det er også kjærlighet!
Kjærligheten er en viljesak.
For som Gud elsker oss er vi skyldige å elske hverandre.
Mennene er skyldig å elske sine hustruer.
Den som ikke elsker eller vil elske kommer i gjeld.
Denne gjelden betales ikke av Guds nåde, for den som ikke elsker er i døden. Sterke ord.
Jesus la ned sitt liv for oss, vi må legge ned våre liv for hverandre.
Kjørlighet førte Jesus til døden.
Hvor fører kjærligheten meg?