Gjerningsøyeblikket

Den kristne som forandrer menigheten eller for den saks skyld verden har stort sett aldri vært populær i gjerningsøyeblikket.

Kan bare neven er par navn som T.B.Barrat og Hans Nielsen Hauge. De bidro til en sterk og varig forandring i norsk kristenliv, men de måtte også betale en høy pris for dette. Og helt opp til våre dager nyter vi godt av velsignelsene fra deres utholdenhet.
Vi også nevne pastor John Kilpatrick i menigheten Brownsville Assembly of God i Pensacola, Florida. Når Gud ba ham om å gjøre om søndagsmøtene til bønnemøter ble det kamp og mange forlot menigheten hans i begynnelsen. Men resultatet ble en kraftig ”renselsesvekkelse” som berørte mange mennesker og menigheter over hele verden (har faktisk vært i Pensacola selv). Steve Hill var den synlige fornfiguren i denne sammenhengen, men det var det kraftige gudsnærværet som forløste det hele.
Slik jeg ser det var ikke ønsket om radikalitet eller for den saks skyld vekkelse som utløste det hele, men en ren lengsel etter å komme nærmere Jesus.
Det er vel svært få menighetsledere som klarer å komme ut av den daglige tralten i dag. Det er mange ideer og mange besøk av tjenestegaver og som oftest blir bare forandringene kosmetiske (fritt oversatt =kos-med-etikk) eller overfladiske.
Finnes det pastorer i Norge i dag som virkelig tør å erstatte den vanlige virksomheten med bønn?