Den 4. dimensjon

Hvorfor skjer det noe med meg og mange andre når Ulf Christiansson synger. Det er i hvert fall ikke den rustne stemmen. Så hvorfor trenger den rustne stemmen igjennom? For noen år siden var jeg på en konsert i indre Østfold hvor Ulf Christiansson medvirket. Der sang han noen enkle sanger akkompagnert av en kassegitar og etterpå satt han seg ned i ungdomsflokken og begynte å prate om Jesus. Alle satt som trollbundet og lyttet intenst - hvorfor? Det var den 4. dimensjon i funksjon – ånd som berørte ånd.

Noen har dette lille ekstra, eller den 4. dimensjon som jeg kaller det her. Det er en gave fra himmelen. Hvordan dette fungerer opplever vi av og til i våre møter. Ofte, under lovsangsdelen, står vi og priser Herren mer eller mindre engasjert. Lovsangslederene drar på så godt de kan, noen ganger bra andre ganger tungt. Det er slik det som regel er. Men så dukker det opp en eller annen predikant eller sanger med dette ekstra fra himmelen i seg. Det merkes straks. Da blir jeg berørt i min ånd. Jeg ser meg rundt, er det bare meg? Nei, nå er også ansiktene rundt meg forandret. Lukkede øyne, avslappede ansikter, smil, tilbedelse på en annen måte. Det er noe som smyger gjennom det sjeliske skallet og berører ånden dypt der inne. Også atmosfæren i møtet er totalt forandret.
Man kan til og med registrere at små barn merker det, forunderlig!

Age Samuelsen hadde denne dimensjonen. Det fortelles at han i sin storhetstid bare kunne finstemme gitaren før en sang, så falt Guds ånd over forsamlingen. Enkelte, ikke mange predikanter har dette, det som løfter deg inn i himmelen mens de preker. Eller som strofen i en gammel sang sier det: ”som så binder hjerte til hjerte, forener så ånd med ånd”.
For mange år siden satt jeg i stua mens radioen stod på i bakgrunnen. For øyeblikket ble det sendt et kristent program, etter min mening litt kjedelig så jeg lytte ikke på det. Når sangen var ferdig overtok en kvinnestemme, etter min mening like kjedelig. Plutselig var det noe som traff min ånd, jeg ble berørt og begynte å lytte. Hva var dette? Dette var ikke vanlig religiøst indremisjonsprat. Det var renspikka tro. Og hvem var så kvinnen? Jo, det var den kjente misjonæren Annie Skau Berntsen. Hun var i besittelse av denne 4. dimensjonen.
Hun ble landskjent i TV-programmet ”Dett er ditt liv”, hvor det fortelles at mange fant Jesus som sin frelser etter å ha lyttet til hennes vitnesbyrd. Hun hadde noe i sin ånd som faktisk berørte en hel nasjon.
Det er dette som er Guds arbeidsmetode, at han salver sine tjenestegaver med denne
4.dimensjonen, eller hva vi nå skal kalle det.
Mulig det er her vi har bommet, at vi slipper fram ”hetti og pretti” med virketrang istedenfor å vente på, og be fram de som virkelig skal betjene Guds menighet?

(vi kan ofte bli berørt, begeistret, beveget av dyktige sangere. Vi kan juble og rope og bevege oss til rytmene fra dyktige musikere. Samtidig kan vår ånd være totalt uberørt. Da forstår du sikkert hva jeg mener?)