Er prekener ut?
Leste forleden i en av distriktets menighetsblader et referat fra en tale holdt av en menighetsleder (fra samme distrikt). Han kom bl.a. med følgende utsagn og det lød omtrent slik: ”Vi har hatt nok av prekener… ”.
Hakesleppet ble for min del et faktum. Det eneste lille håp jeg fikk var at han mente sine egne prekener.
Mente han virkelig for mye prekener, det blir jo mindre og mindre møter!
Hele kristenheten er bygd på forkynnelsen av Guds ord. Troen kommer av hørelsen og forkynnelsen (prekenen) en hører kommer av Kristi ord. Et annet sted sier bibelen at Kristi ord skal bo rikelig i blant dere. Så den som ikke liker prekener liker vel da heller ikke Kristi ”ord.
Legg vinn på opplesningen av skriften, på formaningen, på læren…” 1.Tim.4;13
Og om noen synes det er for mye prekener så hadde Paulus et annet syn; ”Forkynn Ordet, vær rede i tide og utide….” 2.Tim.4;2
Skal slutte mitt lille hjertesukk med å peke på hvorfor vi forkynner (preker) Guds ord.
A) for å vinne sjeler for himmelen. B) for å oppbygge, utruste og istandsette de som vi har vunnet under punkt A). Enkelt?
At prekener (forkynnelse) er den himmelske metoden viser bibelen ganske klart i 2.Tim.3;16-17 hvor vi kan lese; ”Hele skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning”.
Kom forresten til å tenke på et ungdomsmøte i forbindelse med fellesmøtene på Sellebakk for en mannsalder siden (de kunne da også). Ukens hovedtaler skulle også tale på ungdomsmøtet om kvelden. I innledningen sa han bl.a. følgende…”jeg la bibelen hjemme ikveld, for nå er det jo ungdomsmøte….(!)
Her deler jeg mine tanker med deg, kommenter gjerne på bloggen slik at ettertiden kan lese meningsutvekslingene. Facebook er et dårlig sted å kommentere blogginnlegg på...
8 kommentarer:
Men alle de punkter du nevner gjøres jo adskillig bedre på andre måter en prekener, og spesiellt mye bedre måter enn møter.
Det finnes også langt mer Bibelske "modeller" for hvordan dette foregår.
Husk at tjenestegavene er satt for å utruste dem hellige i dem, ikke først og fremst for at tjenestagavene selv skal virke i dem.
Men i dag har vi snudd det på hodet slik at tjenestegavene er de som praktiserer, og menigheten er de som betjenes.
Dette har også ført til en veldig passivisering da man har knyttet nådegavene, og det himmelske til tjenestegavene, prekener, og møter snarere enn der det var ment å være.
Hver enkelt person i sitt hjem, i sine fritidsaktiviteter, på byen og på arbeidsplassen.
I virkeligheten skal tjenestegavene utruste, og resten av de hellige betjene.
Satt på spissen skal egentlig tjenestagevene være de som skal betjene minst.
Jeg tror faktisk denne passiviseringen mega-kirkene har brakt med seg er den største grunnen til at vi ikke ser vekkelse i dag.
For det er mange åndelige lærere, men få åndelige fedre, og mødre.
Det er mange taler om nådegaver, of utrustning. Men lite av det skjer da det må gjøres i praksis, og folk må slippe til i en opplæringssituasjon snarere enn å bare fortelles at de burdte gjøre det.
Men megakirken er forsåvidt ikke de værste, for de får det jo til med et visst hell.
Det værste er de 90% av alle menigheter som forsøker å bli megakirker uten å noen gang kunne bli det.
På en konferanse jeg var på for ikke lenge side sa en taler følgende:
Du er pastor i ditt miljø, ikke pastoren din.
Dvs. At det er du som er kristi ambassadør, og det er du som er kallt til hyrde for dine venner, koleger og den kultur du er en del av.
Det er ikke pastoren din som er det, og det er deg de er interessert i å snakke med, og høre om slikt. Ikke at du bringer dem til å høre på en monolog fra din pastor.
Bra tanker, alt, både godt og negativt begynner med en tanke.
G 12 modellen er egentlig bra, dersom ikke målet er bare at 12 stk. sitter i sofaen.
Tja, jeg synes G12 modellen er altfor teknisk, og umenneskelig.
Det er en mer matematisk modell enn noe annet.
Dessuten går hva jeg skriver langt uttover cellegrupper.
Det handler rett og slett for min del om et oppgjør med møtekristendommen.
Missforstå meg ikke! Jeg liker møter, og deltar på konferanser.
Men altfor mange kristne er kristne mellen 11-13 hver søndag, i tillegg til å kanskje invitere noen med til møter.
Les Bibelen. Hvor mye av det du leser der skjedde egentlig på møter?
En av de største manglene vi har i dag er åndelige fedre, og mødre.
Og der kan jeg være enig i personer du siterer i den forstand at vi har mange nok lærere. Hva vi trenger er åndelige fedre og mødre.
Hva er åndelig foreldreskap?
Det er i sin enkleste forstand å følge opp en troende på "melkestadiet", og utruste dem i åndens gaver.
Hva som kjennetegnes her er den helt personlige oppfølgingen, og rettledningen som ikke kan gjøres på noen annen måte enn langvarig, jevnlig oppfølging med hver enkelt person.
"Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia,
for å vende fedrenes hjerter til barna
og gi ulydige det sinn som rettferdige har,
og gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk"
Dette ordet handlet om Johannes, men jeg tror hverken det bare handler om Johannes, eller at åpenbaringen dette Ordet bringer begrenser seg til å gjelde Johannes.
Etter min mening er dette tjenestagavenes hovedkall:
Å utruste, og sende de hellige ut i tjeneste praktisk, teoretisk og åndelig. (og da snakker vi om ALLE de hellige.)
Ikke først og fremst å selv være i tjeneste selv om de også har del i den troendes tjeneste.
Mitt store problem med megakirkene er at man (i Norsk skala) har 1500 medlemmer, og nesten ingen i tjeneste, og kun et fåtall av nådegavene representert i menigheten i funksjon da 99% av nådegavene er passivisert av formen, forkynnelsen og fokuset.
I kina har kirkene vokst eksplosivt.
Man hadde faktisk en liten, men sterk kristenhet i Kina før revolusjonen som ikke vokste på noen måte.
De hadde store kirkebygg, mye penger, betalte godt utdannede ledere, etc.
Etter revolusjonen ble alle pastorer o.l. drept, og lagt til å råtne på gata med trussel om samme behandling for de som måtte finne på å røre dem.
Alle kirkene ble brent.
Alle Biblene ble brent.
Det ble ulovlig å samles.
De kristne ble aktivt forfulgt.
Og først da for første gang i kirkens mange tusenårige eksistens vokste kirken. Ikke bare vokste den, men eksploderte!
Dette uten at noen ny lære, eller ny åndsutgytelse ble introdusert.
Kan det kanskje lære oss noe om at vi burdte gå tilbake til mønsteret fra den tidlige Kirken.
Kan det være at vi rett og slett må bli mindre for å bli større, og er nødt til å bli mer primitive, ikke mer avanserte for å vokse?
Jeg tror ikke forfølgelsen i seg selv er forklaringen i Kina fordi det ble spennende, eller Gud økte sin velsignelse og salvelse.
Jeg tror det er hva den tvang fram hos de kristne.
Jesus hovedtjeneste på jorden var nettopp å være en slik åndelig far for de 12.
Faktisk så gikk han ofte fra de 12 for å følge opp 1, og ofte fra 100, og 1000 for å følge, opp de 12.
Utenom de 12 valgte han også nesten konsekvent å samtale med den enkelte fremfor å preke foran mange fordi han viste verdien av å samtale, og følge opp den enkelte var langt større enn å tale til 1000 som kanskje ville synes det var en spennende tale.
En taler jeg hørte sa en gang noe jeg aldri har glemt.
Vi er ikke kallt til å vinne tilhengere av Jesus, men til å vinne disipler av Jesus.
Det var nettopp slik Jesus også handlet. Han var aldri interessert i tilhengere, han var interessert i å vinne displler.
Der er det faktisk en ganske stor forskjell.
Men hva med de som blir frelst?
Jo, de skal inn i samfunnet med de hellige. I Apostelgjerningene leser vi om "møtekristendom".
De samles hver dag. Også i Salomos buegang, og det står videre at ingen andre torde holde seg nær til dem. Det går faktisk an å ha flere tanker i hodet samtidig.
Vil også sitere en av nyere tids største sjelevinnere i skandinavia, Frank Mangs. Ved en anledning beskriver han situasjonen slik midt i en stor vekkelse et sted: "jeg synes synd på alle disse menneskene som kommer inn i dette ishus av en menighet".
Det ene utelukker ikke det andre. Det som kjennetegner Guds menighet er: "Se hvor de elsker hverandre!"
Men spørsmålet er jo om de hadde "møter" hvor folk satt, og så på plattformen.
Hørte de på prekener hver dag?
Hvis du opplever møter hvor du bare sitter og "ser på plattformen", da lurer jeg på om du har møtt Jesus. Det største etter at en er blitt frelst er å samles med de hellig. Være på møter for å tilbe vår frelser og Gud er den høysete form for lykke.
De første kristne "holdt trolig fast...". Det kommer de siste kristne til å gjøre også!
Det er synd på mennesker og menigheter som ikke opplever Gudsnærhet og felleskap. Gud vil at alle mennesker skal bli freslt og at alle frelste skal tilbe ham alene og i fellesskap. Plattformer, prekestoler og kirkebygg er bare praktiske innretninger for vår gudstjeneste.
Selve menigheten består av levende stener som deg og meg.
Hva hjelper det om vi evangleisere og vinner hele verden om menigheten er en lunken og kjedelig plass. Skal vi kunne trives sammen med Gud og Jesus en hel evighet i himmmelen er det jo et minstkrav at de beste stunder på jorden må være i den levende Gudens menighet....
til anonym; En sau går ikke forbi sin hyrde... Dvs. det "popper" ikke opp gode Åndelige fedre og mødre under et svakt lederskap. Alt må trenes fra toppen og ned, trenes gjennom å gå foran og vise hvordan ting skal gjøres.
Idag hvor satan ynder å forårsake generesjonskløfter og autoritetsfrykt(fobier)er det viktig at vi er visere (listigere) og holder fast ved en høyere ordning.
For at et godt eple skal kunne finnes ytterst på grenen er den avhengig av ubrutt tilførsel av kraft fra roten
(les, Davids rotskudd)
Legg inn en kommentar