torsdag, april 19, 2007

Norge og Titanic

Titanic kunne egentlig ikke synke, men den sank likevel.
Alle kulturer vi leser om i historiebøkene har også sunket eller gått til grunne, hvorfor?
Norge var engang en kristen nasjon, ikke på grunn av kristne formålsparagrafer, men fordi en stor del av befolkningen faktisk var frelst og levde et gudfryktig liv.

Arbeiderpartiet kommer med små hentydninger om at kristendommen ikke lenger skal være Norges statsreligion. Og kanskje de har rett i det, man kan ikke lovfeste hva folk skal tro. På den annen side kan dette åpne for andre ”(u)kulturkrefter" som ønsker å ha økt innflytelse i Norge.

I Amsterdam er det fri hasj, dette fordi man ikke kom uvesenet til livs. I debatten om å kriminalisere horekunder her på berget har det fremkommet ”seriøse” forslag om å opprette statsdrevne bordeller. Ny inntektskilde for staten. Hva med pensjonsordninger for disse? Men det er få som prater om å virkelig hjelpe disse stakkars jentene, det er lite frivillighet i den bransjen. Før i tiden hadde man tempelskjøger. Det er intet nytt under solen.

Når spillegalskapen tar overhånd kommer Giske med sine statskontrollerte automater. Mer penger til idretten, men fra hvilke pengepunger?
Abortkampen har vi tapt så langt. Og når homofilt praktiserende prester for lov til å tjene i kirken, da er vi jo ingen kristen nasjon, selv om ”kirken den er et gammelt hus og står om enn tårnene faller”.

Når kommer lov om fri dødshjelp?
Mye av det vi driver med i vår lovgivende forsamling er kun å lovregulere synden.

Vi løper etter fjærene i stedet for å fange høna.
Men fremdeles er menigheten jorden salt, eller burde være det. Jesus sa: ” Dere er jorden salt, når saltet mister sin kraft duger det ikke til annet enn å trås ned av menneskene”!
Om Titanic sank, så bør ikke Norge synke. Det er fremdeles kraft i evangeliet.
”og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og ber og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og lege deres land”. 2.Krøn.7;14

Det er ”mitt folk” eller Guds menighet som bærer ansvaret…

4 kommentarer:

Åste Marie & Martin André sa...

1. Grunnloven sier at statens religion er "Den evangelisk-lutherske Religion", personlig vil jeg jo si at det er litt rart at en stat kan bekjenne seg en tro, da dette er noe personlig. Derfor burde en forandring av dette være av det gode.

2. Tror du grunnloven påvirker folk i hvordan de oppfører seg og hvem de blir påvirket av? Jeg velger ihvertfall å beholde min tro uansett hva som står i grunnloven.

3. Kjøp og salg av kvinnens kropp har vi hatt så langt tilbake i tid som vi kan spore den. Den slags type aktivitet har hvert forbudt av kirken siden den spee begynnelse, men vi er fremdeles like langt i forhold til problemet. Når forbud aldri har fungert før, hva gjør at det vil fungere bedre denne gang? Eller skal vi bare lokke igjen øynene for problemet som er ute i gata? De som foreslår legalisering kommer ihvertfall med nye innspill.

4. Jeg hadde en forelesning for ikke så altfor lengesiden som blant annet tok for seg abortkampen. Der tok foreleseren frem et sitat fra en lederartikkel fra "Dagen". Der sto det "Vi har tapt kampen hvis vi annerkjenner ordet "abort"". Han fikk rett.

5. Kanskje hvis skillet mellom stat og kirke hadde kommet mye tidligere, så hadde vi kanskje sluppe alt det maset med at homofile skal bli prester, for da hadde vi unngått at politikere med en klar agenda velger hvem som blir biskopper.

My Corner sa...

Bra tanker Martin!
En statsreligion må vel ha til hensikt å styre lovgivningen og ikke bare være en seremoniinstitusjon som i dag. Jeg mener statskirkeordningen i Norge, tross alle svakheter, må være det beste. Som nevnt, andre ønsker også å ha innflytelse.¨
Dette klippet fant jeg i Aftenposten 05.05.06 og det stod slik:
”Sharialover i Norge. En undersøkelse i Storbritannia i februar viste at 40 % av muslimer ønsker innføring av sharialover i deler av landet, og at ytterligere 20 % hadde delvis sympati for slike tiltak.”

Åste Marie & Martin André sa...

1. Vel, jeg er ikke sikker på om det å ha en statsreligion er en lur ting uansett hvilken religion den er stiftet på. De fleste religioner (inkludert kristendommen) kan tolkes flere forskjellige veier når man kommer til politiske spørsmål, egentlig egner den seg ikke i det hele tatt. Spørsmålet blir da "hvem er det som skal stå som øverste dommer for hva som er den riktige tolkningen"?

2.Vet ikke helt jeg liker den slags type undersøkeleser. De er veldig tabloide, og er kun ment til å rakke ned på andre mennesker, og å øke egen stilling ved å si at de andre "muslimenen er skikkelig ille de". Det som hadde hvert mye mer spennende å vite, er hva et eventuelt resultat hadde hvert hvis vi hadde gått rundt i våre hjemlige religiøse kretser og spurt "mener du at norsk lov burde være stiftet på det gamle testamentet"?

3. Egentlig er vel Sharialover nærmere "Kristen lov" enn de sekulære lovene som kommer mer og mer i den vestlige verden, så egentlig burde Kristne og muslimer jobbe sammen med å fremme dette. Eneste argumentet imot ville være at "sharia" er muslimsk, og ikke mot innholdet.

Anonym sa...

Good for people to know.