En gammel lesersang...

Min svigermor har flere sangbøker fulle av gamle lesersanger. Mange av disse sangene hun har er født i tiden rund 2. verdenskrig, dengang da pinseilden og begestringen ennu hadde fritt rom i hjem og menigheter. Sangene ble oftest akkompagnert av gitarer, men trekkspill og mandoliner var også vanlige. Mange av sangene virket i første omgang ganske banale, men ved grundigere studier og ettertanke finer man at de også har et dyp. De viste hva mennesker dengang tenkte om sin Gud og frelser. For på den tiden hadde man tid til å tenke. Det var helt vanlig at når kristne møttes i sine hjem så kom sangboka frem.

Les denne sangen og mediter litt på teksten, sier den deg noe?

ROSEN

Jeg en rose funnet har, som er skjønn og underbar
Den sto plantet mitt i brudens blomsterbed.
Rosen fanget helt mitt blikk og dens duft til hjertet gikk
Da jeg bøyet meg for Gud bad om fred.

Refr:
Dine merker, din sår, aldri meg av minne går.
Du har skrevet det i hjerte, sjel og sinn.
Du er blitt min kjære venn,
Vis meg derfor om igjen
Dine merker, dine mange dype sår.

Rosen det er Jesu Krist
Og jeg vet at han til sist
Samler inn til Gud hva bruden plantet har.
Ingen er for meg så skjønn
Som Guds egen kjære sønn,
Han på korset alle mine synder bar.

Verden du har fylt av liv
oppreist mangt et usselt siv
som gikk bøyet under syndens sterke makt.
Det blir liv og det blir bønn
Når vi så Guds kjære sønn
Hadde ropt på korsets tre det er fullbragt.

Mens jeg så i rosen inn
Ble det sagt at den er min,
For den bunn var fylt med evig kjærlighet.
Rosen skjønn og underbar,
jeg i evig eie har,
og for hver en dag jeg ser dens herlighet!