Evangeliseringens paradoks
I kapitlet om Patrick av Irland (390-461) skriver Peter Haldorf i boken ”21 KIRKEFEDRE” følgende; ”Men allerede tidlig i oldkirken hadde dette eiendommelige PARADOKS gjort seg gjeldende: det var de som søkte seg bort fra verden, lengst inn i ørkenen og ytterst i havet for å finne stillhet, ensomhet med Gud, som mer enn andre bidro til kristendommens EROBRING av verden. Den samme avgjørende rolle som de egyptiske eremittene spilte for evangeliets gjennombrudd i de store byene i romerriket i de første århundrene, hadde de irske munkene for den fortsatte spredningen i Europa i andre halvdel av det første årtusen”. Jeg spør da, hvordan kunne de som trakk seg vekk fra menneskeheten vinne den for Gud? Mitt svar er, deres gudsbegjær ført til at de fant Gud, ikke bare i sitt hode, men i dypet av sitt hjerte. Men da ble også dere tro attraktiv for andre. De hadde virkelig noe å tilby på det åndelige marked. Det var noe mer enn bare å uttale til en søkende; ”Si etter meg……”: (selv om det også er riktig!) De gamle kirkefedrene var virkelige teologer. Haldorf skriver slik; ”Teologens oppgave er ikke å formidle informasjon om Gud, men å veilede inn til liv MED Gud!”
Selv har jeg vært tilhører på tusener av møter. Om jeg gjennomsnittlig har deltatt på 2 møter i uken i 47 år blir det minst 4700 møter. Se hvor forvandlet jeg er!!!!
Og det har vært mange underbare sannheter som har listet seg inn i mine ører; jeg er en overvinner, jeg er rettferdig, jeg er hellig, jeg glemmer det som er bak, jeg……!. Matematikken går opp. Prinsipielt er jeg fri, for jeg tror på de riktige tingene. Men hvorfor er det da flere ledige enn benyttede plasser i våre kirker. Hvorfor trakk munkene flere mennesker til sine steinheller enn vi til våre plysjstoler i kirkene?
Samfunn med Gud er å være sammen med ham. Det er bare vår tørst og lengsel som fører oss dit. I Jeremias 6;16 står det; ”Så sier Herren, stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.”
Ulf Ekman sier at en leder er en som fører en gruppe mennesker fra A til B, men denne må selv ha vært på B først! Selv om jeg selvfølgelig står 100% ansvarlig for mitt eget liv, så behøver vi virkelig ledere som ikke bare kan alt om Gud, men også kjenner Ham.
Noe å be om i det nye året!
4 kommentarer:
Dette bønnebegjæret stiller jeg meg helt og fullt bak, Johan. Ikke bare for lederne, men for alt Guds folk. Jeg tror hele nøkkelen til "alt", er å kjenne Gud og ha et personlig fellesskap med Ham. Jeg tror at mennesket må få presentert et rett Gudsbilde, at Han ikke først og fremst er en streng gubbe, men at Han fryder seg over sine barn. Han ser på oss og smiler. Når vi får åpenbaring om dette, vil vi lengte etter fellesskap med Ham. Frykten blir borte, og Kristus kan vinne skikkelse i oss.
Gud har et rikt liv for oss, og Han lengter etter å la dette livet flyte gjennom oss mer enn noen gang. Den som kjenner Ham, elsker Ham og vil ikke måtte kjempe for å leve i Guds vilje. For Guds vilje er Kristus! Og når Kristus lever gjennom oss, er vi automatisk i Guds vilje.
By the way... jeg tygger litt på tanken om å starte en ny blogg som utelukkende vil ha åndelig karakter. Har foreløpig tenkte på navnet "Glory Days". Høres det bra ut? :)
Fin tanke, Rune.
Har selv tenkt på å gjøre noe med min egen "blandede" blogg. Jern skjerpes mot jern og menn slipes ved å omgås menn, sier skriften.
Jeg takker faktisk Gud for bloggmuligheten for da får man jo prøvd sine egne tanker. Jeg har selv mye å lære og er veldig nysjerrig på det åndelige livet!
Har opplevd deg som en seriøs tenker så dette blir virkelig spennende...
Takk for det :). Så da var jeg i gang allerede med ny blogg ;). Bare et introinnlegg til å begynne med. Men det kommer til å komme oppdateringer ganske snart.
Url: http://rc-glorydays.blogspot.com
Hei, Nå har også jeg funnet fram til denne bloggen
Legg inn en kommentar