To viktig dager!

To viktige hendelser

Det blir neppe skrevet bøker om meg og jeg kommer heller ikke til å skrive noen selvbiografi. Dertil er livet mitt altfor gjennomsnittlig. Men min bestefar (morfar) Anton Hagbart Hauger skrev en selvbiografi på 18 sider, men jeg skal spre dere for noe lignende. Skal i stedet skrive om to VIKTIGE hendelser i mitt liv. Det har hendt andre saker også, men det får jeg holde for meg selv. Jeg vokste opp i et hjem hvor gudsfrykten var like naturlig som luften vi pustet inn. Hver kveld når vi barna hadde lagt oss på vare halmmadrasser sang mamma et dusin sanger og ba fadervår og aftenbønn med oss. Jeg gikk på to søndagsskoler, Betania og Salen. Gudslivet ble på en naturlig måte plantet inn i meg. Men kreftene på utsiden av hjemmet ble sterkere enn hjemmets krefter. Når jeg var 16 år flyttet jeg til Kalnes Jorbruksskole. På avreisedagen husket jeg mamma sto ved ovnen i stua og gråt; ”håper du ikke glemmer Gud, gutten min” snufset hun. Jeg følte meg brydd da og glemte det hele for en stund.

Livet på Kalnes var ikke spesielt gudfryktig, men det var mye morsomt å oppleve der. To av mine søsken, Åse og Arvid hadde blitt frelst i den tiden og hadde begynt å gå på Sion. (Sellebakk) De ba meg med ditt, men det var ikke akkurat den hyggeligste responsen de fikk fra meg. Men omsider lyktes de, det var en januarkveld i 1961. Det var fest på Sion og jeg satt på høyre siden sånn midtveis i benkeradene. Husker heller ikke noe spesielt fra møtet. Det var forstander Willy Pedersen som talte denne kvelden. (bestefar til Pål Pedersen) Han var en mann full av Guds kjærlighet og han hadde alltid tårer rennende nedover kinnene når han talte. Det ble ettermøte med innbydelse og det må ha vært Den Hellige Ånd som løftet meg fram til ”botsbenken”. Har aldri klart å erindre hvordan jeg kom fram dit. Når jeg reiste meg opp etter forbønnen kjente jeg ikke noe spesielt. Fikk mange varme håndtrykk, fylte ut et nyfrelstskjema og fikk stappet en del skriftsteder inn gjennom øra. Det var alt. Når møtet var slutt ble jeg kjørt av noen venner til internatet på Kalnes. Jeg skulle opp kl 4 neste morgen for å jobbe i fjøset.
Når jeg våknet neste morgen ble jeg et stort spørsmålstegn der jeg lå i overkøya. Tyngdekraften var borte. Alt det ond inni meg var vekk. Jeg svevde. Hva hadde hendt. Jeg
Lå der på min sky og grublet litt. Plutselig slo det ned i meg, jeg var blitt frelst, var blitt en kristen!
Årene gikk. Fikk familie og eget hus med påfølgende restaurering. Jeg rev ned og spikret opp. Inni blev jeg tommere og tommere. Tilslutt en dag kastet jeg hammeren fra meg og gikk ned til May-Britt og sa: ”Nå drar vi til Halden på teltmøte!” Pinsemenigheten Salen i Halden avholdt teltmøter akkurat på den tiden og Åge Åleskjær var hovedtaler. Guds kraft var utgytt (meget uvanlig på den tiden) og folk opplevde frelse, helbredelse og fikk syner og åpenbaringer. Himmelen var rett og slett nær. Dit reiste vi og satte oss bak i det store teltet. Når jeg satt der bare økte fordømmelsen inni meg. Når så ettermøtet og innbydelsen kom var veien like kort ut døra som fram til botsbenken. (men det var slutt på å bøye kne da)
Jeg valgte heldigvis å gå fram, men fordømmelsen slapp meg ikke. Jeg var en stor hykler. Skulle jeg stikke av? Jeg stod inntil en støttestople som gikk på skrå ut til siden. Så ble det min tur for forbønn. Åge Åleskjær og en broder som jeg tror het Egil kom bort til meg. Følelsen av urenhet og hykleri økte. Mitt sinn hadde allerede formulert de ord jeg ventet å høre fra Åge; ”Her er det mye synd, kom det ut!” Stor var min forbauselse (jeg ble virkelig forbauset) da Åge utbrøt: ”her er det åpent!” Guds kraft gikk rett inn i meg, og jeg som hadde bestemt meg for ikke å falle ble liggende som en tomsekk på gressbakken. Det ble forgjeves å støtte seg til stolpen. Dette møtet forvandlet mitt indre liv totalt. Guds ord åpnet seg for meg som jeg aldri hadde opplevd tidligere. Når jeg ser meg tilbake er denne hendelsen, nest etter frelsen, den viktigste hendelsen i mitt liv. Har opplevd mye annet herlig også, men jeg velger å ikke trøtte deg ut med det.