VI VIL VINNE

ØV DEG I GUDSFRYKT.

Veger til glede.

Nå har jeg vel skremt bort alle ivrige blogglesere? (tror ikke det)
Det å trene eller øve er noe man gjør for å oppnå en ferdighet eller beherske noe.
Det å øve er å gjenta og gjenta samme sak (ofte under en instruktørs ledelse) til ferdigheten sitter. Selvbeherskelse er også en ferdighet. Bibelen taler om ”Å bli oppøvd…”
1. Tim. 4; sier: “øv deg heller i gudsfrykt…” og Filp. 2;12-16 taler om ”å arbeide på deres frelse…..” Og det her er ikke noe man gjør for ”å bedre” forholdet til Gud eller skore poeng i de himmelske sfærer, det er rett og slett for å virkeliggjøre det potensial enhver er født med.
Paulus skriver om "den som løper på rennebanen eller stadion…” faktisk gjør noe for å vinne.
Personlig har jeg savnet fostring. Når jeg ble kristen som 17 åring så var det ingen som lærte meg om bønn, bibellesning, faste var et fremmedord, tro var en tese og helbredelse var teori.
Ingen har noen gang spurt meg om mitt åndelige liv. Jeg tror alle kristnes ønske at noen på riktig måte gir utfordringer. Slikt som fører til åndelig vekst. Men det er ikke for sent, i dag er det også en nådens dag.

Den person som kanskje har arbeidet mest er Paulus, men han er muligens også den som har tatt ut mest av Guds nåde. Han ”strekker seg etter det som er foran…” Filip.3;14 og ”undertvinger sitt legeme” 1.Kor.9;27. Derfor kan Paulus også uttale ”at som lydige barn….” til andre.
Han som preket for andre ville ikke selv være uverdig. Når vi leser om de gamle kirkefedrene er det jo slående at fellesnevneren for disse er at de ”ekstremt” søkte Gud og de fikk derfor ”ekstreme” gjennombrudd. Det er det som vi nå hører om i preken etter preken, men som ingen gjør noe med! I mange tilfeller har våre åndelige opplevelser blitt en parkeringsplass og vi ønsker reprise i neste møte. Men det går jo an å komme ut av hjulsporene.

VEGER TIL GLEDE

Har lest en bok av Richard Foster som heter” Veger til glede” som er utgitt av Norsk Kristelig Studieråd. Det er en bok som er verd å studere og å handle etter. Den regnes av mange som den beste boken i åndelig veiledning i moderne tid. Boken har 13 kapitler:

Åndelige øvelser
Meditasjon
Bønn
Faste
Studier
Enkelthet
Avskilthet
Ydmykhet
Å tjene
Bekjennelse
Tilbedelse
Ledelse
Glede

Jeg har bare vært innom noen få av disse punktene, men de fleste er uprøvd. Det geniale ved boken er at forfatteren viser vei til å praktisere dette midt i en travel, yrkesaktiv hverdag. Boken er en hjelp til å komme inn i det dypere Gudslivet mange lengter etter, og ikke et nytt krav. Derfor kunne jeg tenke meg, sammen med noen som ønsker en fordypning i gudslivet, å

gå gjennom boken kapittel for kapittel. Praktisere og dele erfaringer. Jeg garanterer at det etter hvert blir en festreise. Fikk oppleve noe av dette sist sommer sammen med en gruppe brødre.
Å som jeg misunte dem!

Men kjøp boken og se selv.
Studierådets katalogKategori: Oppbyggelse
Forfatter:Foster, BenestadForlag:Luther ForlagPris: kr 278,00Samvær: 13[Bestill]

Veier til glede
Du kommer ikke til målet uten å ha gått veien. Du finner ikke gleden før du vet hva den koster. Du kan ikke være disippel uten disiplin. Richard Foster er overbevist om at de klassiske åndelige disipliner - meditasjon, bønn, faste, studier, enkelhet, tilbaketrukkethet, underordning, tjeneste, skriftemål, gudstjenestefeirinig, ledelse og fest - er den eneste virkelige veien til å oppnå et dypere liv og oppleve å bli velsignet med en overveldende glede. Dette er en av de virkelige store klassikere i vår tid når det gjelder åndelig veiledning. En bok for alle som synes at de ikke «får tier til», men som lengter etter et dypere og rikere åndelig liv. Fra forfatterens forord De åndelige disipliner - dører til frihet Overflatiskhet er vår tids forbannelse. Kravet om øyeblikkelig tilfredsstillelse er først og fremst et åndelig problem. Det vi trenger i dag er ikke flere intelligente mennesker, eller flere begavede mennesker, men flere mennesker med dybde. De klassiske åndelige disiplinene som vi skal to for oss i denne boken, kaller oss til å gå under overflaten, ned på dypet. De inviterer oss til å utforske «hulene» på det åndelige området. De utfordrer oss til å være svaret i møte med en tom verden. John Woolman gir dette rådet: «Du gjør vel i å leve i dybden, slik at du kan føle og forstå medmenneskers sjel. » 1 Ingen må få lure oss til å tro at de åndelige disiplinene bare er for åndelige kjemper og at de derfor er utenfor rekkevidde, eller at de bare er for mennesker som bruker all sin tid til bønn og meditasjon. Langt derifra. Gud ønsker at disiplinene i det kristne livet skal være for helt normale hverdagsmennesker: folk som har et vanlig arbeid, som har omsorg for barn, som vasker opp og klipper plenen. Det er faktisk slik at de fungerer best midt i våre medmenneskelige relasjoner med mann eller kone, brødre og søstre, venner og naboer. Vi må heller ikke se på de åndelige disiplinene som ensformig slit som har til hensikt å utrydde latteren fra jordens overflate. Grunntonen i dem alle er nemlig glede. Hensikten med dem er frigjøring fra slaveriet under selvopptatthet og frykt. Når vår ånd blir fri fra alt som holder den innestengt, kan det vanskelig beskrives som ensformig eller slitsomt. Sang, dans og gledesrop kjennetegner de åndelige disiplinene i det kristne livet. Sett fra en side er de på ingen måte vanskelige. (På den annen side er de virkelig vanskelige, men det kommer vi tilbake til senere.) Vi trenger ikke å være teologisk skolert for å drive med åndelige disipliner. Folk som nettopp er blitt kristne - ja, til og med folk som ennå ikke har gitt sine liv til Jesus Kristus - både kan og bør praktisere dem. Den viktigste forutsetningen er at man har en lengsel etter Gud. «Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud,» skriver salmisten i Salme 42,2-3.


Boken fåes også på svensk.

Väger til Glädje

Bokförlaget Libris * Örebro

ISBN 91-7195-652-2