tirsdag, januar 09, 2007

FEST ELLER FASTE?

Ilden brenner like herlig nå som før!


Ja, det er en sang som har gledet mange. I disse dager er det 100 års feiring av pinsen.
Er det mulig, skal vi feie noe som vi har mistet? I Magazinet i dag kan man lese en helsides annonse med innbydelse til 3 retters jubileumsbankett á kr. 350.-. Det er mange prominente medvirkende der, så gledesfaktoren blir høy. Det blir også bønnefrokost a kr. 100.-. med ulike musikalske innslag. Vel, noe bønn er bedre enn ingen bønn og det er viktig å markere vår avhengighet av Den Hellige Ånd. Så vi for virkelig håpe at Den Hellige Ånd overtar hele greia. Eller for å sitere noe som Wynn Lewis, en tidligere pastor i Kensington Temple sa. Han beskrev en hendelse før et møte tidlig i sin tjeneste og han hørte Den Hellig Ånd si; Hva er programmet for i kveld?” Han gikk da gjennom progrmmet bit for bit. ”Fint” sa Den Hellige Ånd etter hvert innslag som ble nevnt. Når han var ferdig sa Den Hellige Ånd; ”Dette var fint, men når kommer jeg inn i programmet?” Dette førte til en omvendelse til lydighet for vår kjære pastor og Gud kunne gjøre underfulle mirakler i menigheten der. Ja, dere forstår den egentlig undertonen i det jeg skriver. Fra første dag som kristen har jeg hørt om Ånden. Når han faller, strømmer, flyter brenner, tenner, vekker og løser alle problemer. Har også hørt om hva vi først må gjøre for…….. For noe må vi gjøre først. Kanskje en idé og spørre vennene og William J. Seymour i Azusa street hva de gjorde først og om ”anerkjennelsen” de fikk etterpå. Vel, så har jeg i det offentlige rom avslørt min vantro til ”bønnebanketter”. Men, jeg tror på en virkelig åndsutgytelse. Jeg gjør det!
Slik som situasjonen er i Norge og kristen-Norge i dag med homofili i kirken, abortlov
og alt det andre vi vet så behøves virkelig en Åndsutgytelse.

”Tillys en hellig faste, utrop en høytidssamling (ikke bankett). Samle de eldste, ja, alle som bor i landet, til Herren, deres Gud, og ROP TIL HERREN! (Joel1;14)


”Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?

Mon ikke dette* at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar deg bort fra den som er ditt eget kjød?
Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din legedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.

Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt
og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt bli som middagen.

Og Herren skal lede deg all tid
og mette deg midt i ødemarken,
og dine ben skal han styrke,
og du skal bli som en vannrik have,
som et kildevell der vannet aldri slipper opp.”
Jes.58;6-11

4 kommentarer:

My Corner sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
RC sa...

Støttes 100%!!! Tenk om vi kunne våge å la vårt fastspiktrede program få hvile i blant. Vi har så lett å lage så dype hjulspor at vi ikke engang skjønner at vi sitter fast i leiren... billedlig talt. Amen til å la DHÅ ta styringen når vi samles! Hva sier Guds Ord? Jo, "der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg mitt i blant dem." Og er Han mitt i blant oss, ønsker Han selvsagt ikke kun å være en tilskuer. Han lengter etter å berøre hver enkelt av oss dypt i hjertet, slik at vi aldri mer blir den samme!!!

Anonym sa...

Først sa jeg amen. Men jeg må også si:"Ja,men!" Siden jeg var en enslig og sjenert søster i nesten 50 år,må jeg si det. Og nå har jeg heller ikke noe overskudd til å be noen hjem etter møtet.Jeg gikk fast på søndagsmøtene annenhver søndag og på alle ukemøtene i en annen by i nesten et år,uten at noen hilste på meg.På sisten gik jeg ofte gråtende hjem. Hvis det hadde vært en kvinnefrokost eller lunch kanskje jeg hadde fått med meg noen av de jentene jeg jobba sammen med. De ville jo så gjerne ha meg med på kino og fest!Åse

My Corner sa...

Yess, vi kristne budre være mer kreative og ikke tnke bare på våre "milepæler". Tenk om vi kunne har mange slike tilstelinger uten jubileumsfaktor, men med hjertefaktor. Er helt enig med deg