Daladala

Mirakelbussen

Daladala er fritt oversatt mirakelbuss, eller på norsk; minibuss.
Jeg skal nå pröve å skrive ned noen tanker som for gjennom hodet mitt under en tur med en sådan farkost. Vi, Harald og jeg skulle en tur til Arusha og fordi den kvinnelige delen av bosettingen i NLO kollektivet hade lagt beslag på Roslyns privatbil var vi henvist til daladala transport. Og det er en historie med varige bivirkninger. Vi stod ved veikanten i 27 C da Harald vinket til en daladala. Ekvipasjen svinget inn og stoppet. Stor var min forbauselse da
bilettören åpnet skyvedören på Toyota HiAcen og jeg tittet inn. Da skjönte jeg hvor Gustav Vigeland hadde fått sin innspirasjonen til Monolitten fra! Jeg så armer, ben, hode, skuldre, hvite tenner og öyeepler i skjönn forening. Og inn der skulle jeg. Og så var skojernet glemt hjemme i Norge.
Hva skulle jeg gjöre, jeg tenkte fort. Så skrudde jeg resolutt av höyre ben og plasserte det ved
bakdören. Så var det venstre benet som jeg behendig fikk plassert ved höyre bakskjerm. Midtpartiet, det som utvider seg ved juletider, la jeg under setet foran. Venstre arm fikk plass under taket og tilslutt tok jeg höyre armen og plasserte hodet behendig på dashbordet slik at jeg fikk fölge med på trafikken. Jeg torde ikke se på speedometeret. Når så trafikken i tillegg var på venstre side hendt det at jeg lukket öynene. Ved neste stoppested skulle en passasjer bakerst til höyre ut. Da måtte jeg ut og det ble montering og demontering i en fei. Vel framme i Arusha ble det litt for hektisk. Nå er jeg kjevhendt med tommlene ut!