På et skilt i en saloon i Texas sto følgende skrevet: «IKKE SKYT PÅ PIANISTEN - HAN GJØR SÅ GODT HAN KAN». Det var nok en årsak til at skiltet hang over pianoet, pianister vokser ikke på trær. Det er så lett å bruke seksløperen, kanskje rette den mot egen tinning?
Jeg tviler ikke på at våre pastorer og forkynnere forbereder seg. De søker Gud om et ord eller et budskap. Så setter vi oss ned i kirkebenkene, bra tale, interresant budskap, alvorlig - men ikke nå.... Vi kan ikke både høre og gjøre?
Ved et par tilfeller har jeg sett kraftfulle evangelister i virksomhet både ute i "bushen" og her hjemme. Mister de "salvelsen" når de kommer hjem?
Jeg tror ikke det, det er vel heller det kjente "Nasaret-syndromet", det som Jesus opplevde i byen han vokste opp i.
«...Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro.» Matteus 13:54, 56-58.
Så fortvil ikke pastor, alt avhenger ikke av deg.
Av og til importerer vi forkynnerkrefter fra det store utland, mer salvelse, mer kraft, mer åpenbaring og visdom der. Men vokser det noe mer bak deres ploger?
Noen ganger kan forkynnelsen for oss tilhørere bli mer underholdning enn oppbyggelse. Dette var sterkt, dette var herlig! Så kan det hende at for noen av oss blir de beste predikantene våre evangeliske entertainere, de er kvikke i replikken og latteren sitter løst - men ingen forandring.
Det er det som fører til frafall, vi blir bare ordets hørere...
Les hva profeten Esekiel skriver:
«Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning. Se, du er for dem som en som synger kjærlighetsviser, en som har vakker røst og er dyktig til å spille på et instrument. De hører dine ord, men de lever ikke etter dem.»
Esekiel 33:31-32
Min bønn og mitt ønske til alle forkynnere er: Ikke si det jeg liker å høre, men si det jeg behøver (men da kan det jo bli glissent i kirkebenkene da)!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar