Har du et kall?

Har du et kall? Det har ikke jeg - jeg er bare en helt alminnelig meg.
Å være i Guds plan, det er vi vel alle, men det er ikke alltid vi forstår det.
Paulus var i Guds plan, egentlig ganske plagsomt. Før Paulus begynte sin tjeneste fikk han dette klare budskapet: «For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.» Apostlenes gjerninger‬ ‭9:16‬. Det ble bokstavelig oppfylt.
Josef var i Guds plan og det resulterte i en periode bak lås og slå. Men han bevarte sitt hjerte og sitt personlige forhold til Gud. «Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt.»
‭‭1 Mosebok‬ ‭45:4, 7-8‬ ‭
Om man skulle oppleve å bli fjernet (satt til siden) fra manesjen eller føle seg "forbigått" så gjelder ikke denne verdens tankesett i Guds rike. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Efeserne‬ ‭2:10‬.
Vi må bare tro at Gud leder oss, når vi ikke får beskjed er det dumt å finne på noe selv. Men ingen behøver Guds ledelse for å hjelpe til eller ta seg av behov som en måtte møte.
«Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.» For å leve ut sistnevnte vers behøves ikke noe spesielt kall fra himmelen. Og her lever vel også de fleste kristne...
Om ingen ser ditt "kall" så har du vel ikke det da!
Kong Saul fant på noe selv, det ble hans bane. Han handlet i mot Guds vilje og søkte å tekkes folket. «Så tenkte jeg: Nå drar filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ennå ikke bønnfalt Herren. Da tok jeg mot til meg og ofret brennofferet. Da sa Samuel til Saul: Du har handlet som en dåre! Du har ikke holdt det bud som Herren din Gud ga deg. Da ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alle tider. Men nå skal kongdømmet ditt ikke stå ved makt. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte, og ham har Herren bestemt til fyrste over folket sitt. For du har ikke holdt det Herren bød deg.» 1 Samuel‬ ‭13:12-14‬.
Men noen områder i Guds menighet må vi overlate til Guds direkte ledelse.
«Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom.» Jakob‬ ‭3:1‬ ‭Den som Gud kaller til å undervise får også den nødvendige åpenbaring for gjerningen.
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»
‭‭Efeserne‬ ‭2:10‬ ‭
Når vi med virketrang går til siden og slipper fram de Gud har kalt vil det uvegerlig resultere i fremgang for Guds rike.
«Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,»
‭‭Efeserne‬ ‭4:11-12‬.
Så må jeg innrømme at dette er et vanskelig område, hvem kan bedømme hvem som er kalt? Ja, dette er ikke lett, men vi har profetene og deres tjeneste da. Vi behøver nemlig profeter som de hadde i Antiokia, der var det både profeter og lærere. Og når profeten taler lystrer man. Det var etter et direktiv fra himmelen at Paulus og Barnabas dro ut på sin første misjonsreise.
«Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!» Apostlenes gjerninger‬ ‭13:2‬.
Det er trygt å reise ut når Gud er arbeidsgiveren.
Men alle tjenester behøver et profetisk vink, det gir personlig trygghet både for tjeneren og menigheten. Timoteus fikk det, og dette er en styrke for alle tjenestegavene i Guds menighet. «Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste.» 1 Timoteus‬ ‭4:14‬.
Men summa summarum, menigheten er ikke en institusjon for solister, det er en omsorgsinstitusjon.
Men hvordan er så menighetshierarkiet bygd opp. Jo, den tradisjonelle tanken er vel at på toppen av pyramiden sitter pastoren og soler seg, litt under sitter de eldste og slikker resten av solstrålene og under er de praktiske tjenestene, diakonene som avslører seg med sin svettelukt. Altså, det tilkommer mest ære til de på toppen.
Eller er det slik? Om du dreier pyramiden 180 grader så finner du pastor og lederteamet på bunnen og det er jo slik det er, de bærer dagens byrde og hete. Tjenerene er nederst og får alt til å fungere. Det er derfor vi skal holde de som deler ut ordet og arbeider blant oss høyt i ære.
«....Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære,»
‭‭1 Korinter‬ ‭12:24‬.
Og om vi er kalt, så er vi i hvert fall kalt til å tjene hverandre.
Og har du lyst til å nå toppen, da vil du om det lykkes havne på bunnen!