Frelst uten egentlig å ville det...

Fra en annen vinkel.
Dere som leser mine skriverier opplever vel at jeg er på leting, leting etter det ultimate svar, men det finnes vel ikke? I Guds rike gjelder ikke teknikker og metoder, det som gjelder er relasjon - ved tro.
Når tro blir teknikk har den opphev seg selv. Jeg tror ikke på helbredelse, for helbredelse er ingen person eller gestalt, helbredelse er resultatet av en relasjon. Men ikke alltid, det kan også være resultatet av en tilstedeværende kraft på grunn av andres tilbedelse.
Leste et vitnesbyrd av en mann som hadde blitt frelst - på en merkelig måte. På en måte blev han frelst mot sin vilje, om vi kan beskrive det slik da, i hvert fall var det ikke planlagt.
Denne mannen var forretningsmann og var et sted i Sydamerika. I en ledig stund var han ute på byen og la merke til en stor folkemengde som strømmet inn på en fotballarena. Han blandet seg av ren nysgjerrighet med mengden og mot sin vilje ble han presset inn på området og havnet på en tribune uten mulighet til retrett. Da oppdaget han at det var en kristen kampanje som han så seg nødt til å overvære.
Men omsider kom han seg ut og satte kursen mot parkeringsplassen.
Da han la den ene hånden på biltaket mens han låste opp bildøra fikk han et sjokk, hånden hadde fem fingre. Saken var den at han tidligere hadde mistet en finger i en ulykke, men nå var fingeren på plass igjen - dog i en lysere utgave.
Mannen tok imot Jesus som et resultat av å være tilstede i Guds manifesterte nærvær.
Det er mange måte å motta helbredelse på. Jesus foreskrev håndspåleggelse og å salve med olje. Det samme foreskriver Jakob sammen med troens bønn, dette gjelder da menighetsmedlemmer. Så var det noen som oppdaget kraften i klærne og svettedukene til Paulus, noe som har gitt oss praksisen med bønneduker. Selvfølgelig fungerer enkel forbønn også....
Men ofte blir gudsnærværet glemt, vi "kjører" i vei i henhold til vår "liturgi" med lovsang, kollekt og tale. Men mange ganger, ja altfor ofte, blir tilbedelsen og opphøyelsen av Jesusnavnet glemt. Jeg har vært på møter med mange ord om tro, men Jesunavnet har enkelte ganger glimret med sitt fravær. Mulig det er bare jeg som har opplevd dette....
Men tro er ikke bare teknikk, som tidligere nevnt er det relasjon - i denne sammenheng med Den Hellige Ånd. Ånden er ikke bare en kraft, Ånden er en person vi må forholde oss til. Tro er ikke bare å handle på et ord, tro er også å kjenne lovmessigheten i den åndelige verden og handle deretter. Slik som høvedsmannen i Matteus 8 som forstod funksjonene i den åndelige verden og fikk Jesu anerkjennelse:
«Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!». Matteus‬ ‭8:10‬
Av og til kan tro være å vente til den rette vinden kommer, det som gjør at seilbåten heiser seilene eller ørnen letter. Altfor ofte begynner vi å ro vår seilbåt istedenfor og tro.
I GT leser vi at Guds herlighet fylte templet på en slik sterk måte at prestene ikke fikk utført sin tjeneste. I NT har vi Øvresalen og Ånden som falt på samme måte i huset til Kornelius. Du som leser dette forstår sikkert hva jeg mener, tilbedelse som åpner for gudsnærværet. Jeg var med på en merkelig opplevelse i Israel for mange år side.  Var med i en gruppe og da var selvfølgelig Øvresalen et av målene. Som seg hør og bør for pinsefolk så hørte bønn i tunger og tilbedelse med til besøket i dette historiske rommet. Men det var jo ikke bare oss der, men også en gruppe som kom fra den østlige del av kloden. Mens vi priste Gud kom det et sterkt Åndens nærvær og folk i den andre gruppen begynte å falle, husker spesielt en med fotoapparat....
Vi behøver tid til tilbedelse, det åpner himmelen.
«...Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?» Matteus‬ ‭21:16‬. Og lovprisningen nedkjemper fienden...

«Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.» Salmene‬ ‭8:3‬ ‭

Lovprisning gjør ikke bare noe med meg, det berører omgivelsene.

Noen ganger synger vi våre sanger, punktum - amen. Så prates det, sikkert bra, punktum - amen. Men for å sitere noe som den kjente pastoren Wynne Lewis i Kensington Temple fortalte engang, omtrent slik husker jeg det.
Det var rett før en gudstjeneste at han hørte Ånden si omtrent følgende: ...og hvilke sanger skal synges, hva kommer så, og hva kommer så - og Wynne Lewis svarte. Og så sa Ånden til ham - og hvor kommer jeg inn hen da?
Ja, det var det da!

«Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jesaja‬ ‭40:31‬.
Og til slutt vil jeg ta med Jesus hjertesukk når han kjempet sammen med disiplene i Getsemane: «Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!» Matteus‬ ‭26:40‬ ‭
Skal vi våkne av søvne å tilbe vår frelser og venn minst en time hver søndag. Han er verd det - og vi behøver det!