Martin Luther

Reformasjonsjubileet.
Noen synspunkter fra en amatørs vinkel, for de intellektuelle og profesjonelle bruker vel ikke Facebook og blogg?
Her kan man bare synse og mene i vei og så kommer andre motsynsere og antimenere og pulveriserte det en stakkar har sydd sammen. Det står jo som kjent i Bibelen at dåren blir regnet som vis når han  ikke åpner munnen (eller skriver på Facebook). Jeg skriver likevel, om Martin Luther og reformasjonen.
Og når jeg tenker meg om i forbindelse med reformasjonsjubileet så lurer jeg på om bare vektleggingen av de 95 tesene mot avlatshandelen på slottskirkedøra i Wittenberg er helt riktig. Hva om om den gode Martin hadde stoppet der?
Selvfølgelig var de 95 tesene avgjørende, hadde vel samme effekt som skuddet i Sarajevo. Jeg har faktisk lest disse tesene, har du?
Hva om Martin Luther ikke hadde oversatt bibelen til tysk, bygd opp den protestantiske teologien, skrevet læresalmene og kjempet aktivt for troen alene? Hva hadde vår evangeliske hverdag vært nå?
I 1528 var Luther på en rundreise og besøkte de nye lutherske menighetene og ble da oppmerksom på den dårlige tilstand når det gjaldt den grunnleggende bibelkunnskap. For å rette på dette utarbeidet Luther en del undervisningsmateriell som så ble utgitt som den lille og den store katekismus. Sistnevnte bok var ment som en hjelp til de nye forkynnerne som sluttet seg til Luther.
Heinz Schilling skriver i sin bok om Martin Luther følgende om Luthers virke etter 1517: «Teologiske eller andre teoretiske gjennombrudd var ikke lenger nødvendige. I den forstand hadde «den unge Luther» gjort unna alt mellom 1515 og 1520. Nå handlet det om å utvide den evangeliske teologiens byggverk.
   På den ene siden måtte den avgrense seg mot og legitimere seg ovenfor den katolske teologien, og det i to retninger: mot den delen av den middelalderlige tradisjonen som teologene i Wittenberg forkastet som ubibelsk, og mot den nye antiprotestantiske stridsteologien som romerkirken brukte til å bekjempe Luthers lære. På den andre siden handlet det om å sette opp grensepæler mot avvikende lærer innad i den reformatoriske leiren.»
Og jeg tilføyer, der det fleste tror at Martin Luther vant (de 95 tesene), der begynte egentlig kampen.

Tafsing....?

Tafsetider...
Når normløshet er en norm, da blir den som lever etter normer regnet for unormale av de normløse, enkelt, ikke sant? Det er greit å gjøre hva man vil med hvem man vil bare alle er villige - det er slik jeg forstår det - eller?
Er det dette som er vår nye samfunnsnorm.
Men den mannlige abnorme tafse(u)kulturen som har vært på agendaen de siste dagene viser at det tross alt innerst inne finnes uskrevne normer (lover) - kvinnene vil bli respektert og verdsatt - ikke tafset på eller voldtatt.
For tafsing er vel en form for voldtekt?
– Vi må få en slutt på at enkelte menn tror det er greit å tafse på kvinner, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.
Og her er jeg enig med arbeidsministeren, men er det så enkelt at det bare er enkelte menn, eller er det et flertall, ser vi bare toppen av isfjellet? Egentlig vil jeg ikke tro at flertallet av menn er tafsere. Mulig vi kan bytte ut ordet "enkelte" menn med "enkle" menn - mye testosteron og lite hjernemasse. Er noen mannfolk helt normløse?
Om noen skulle begynne å gni og tafse på bilen til naboen ville det nok fort bli en politianmeldelse.
Og hvor og til hvem skal de som blir utsatt for disse fornærmelsen gå til?
Det kan ikke bevises og dessuten er det pinlig å "henge ut" en kollega eller venn.
Mye av våre holdninger hentes fra oppvekstmiljøet, også mennenes holdninger til kvinnene. Høy standard og respekt i hjemmet skaper også det samme i den oppvoksende slekt. Slik du er mot mora di vil du bli mot kona di sa min mamma engang, hun var en meget klok kvinne.
Og vi kan føre dette videre ved å si - det mannen sier og gjør mot kona si vil guttungen når den tid kommer gjøre mot kona si...
Må ordet ridderlig komme på agendaen igjen?
Ridderlig - nobel - galant - kultivert - høflig - taktfull - oppmerksom - dannet.
Normer og regler er faktisk bra!

Universet og hår....

Universets størrelse og min (manglende) fatteevne.
«Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der - hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!»
‭‭Salmene‬ ‭8:4-5‬
Men Gud kjenner oss, våre hodehår er tellet sier Jesus. «Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen.» Matteus‬ ‭10:30‬ ‭
Når dette er slått fast så vil jeg  ikke forsøke å forklare hvorfor ting hender eller ikke hender. Gud vet alt, men veien til ham er tro som Heb. 11:6 viser oss.
Hvor mange sandkorn er det på vår  kloden og hvor mange stjerner er det i universet? Abraham fikk løfte om en stor slekt, men hvor mange dreier det seg sa egentlig om?
«Han (Gud) førte ham (Abraham) utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.»
‭‭1 Mosebok‬ ‭15:5‬ ‭
Jeg søkte litt og fant følgene opplysninger om universet. Om vi dobler eller halverer tallene er det ufattbart likevel.
Sommeren 2003 anslo en gruppe astronomer ved Australian National University antallet av stjerner i universet til å være 70 trilliarder – det vil si et 7-tall fulgt av 22 nuller. Men da har vel universet en begrensning? Jeg tror at om  vi kommer  til universets ende (om det var mulig) så vil vi møte et nytt univers og et nytt og et nytt...
Det samme tror dr. Simon Driver, som var med på undersøkelsen, og han mener  imidlertid at det virkelige antallet godt kan være større, ettersom opptellingen bare omfatter galakser som er innen rekkevidde for teleskoper på Jorden. Videre er det slik at universet ifølge de nyeste kosmologiske teoriene er uendelig, og dermed finnes det trolig også uendelig mange stjerner.
Abraham fikk også løfte om en ætt like stor som støvet på jorden. Om vi bytter støv med sandkorn blir det også ganske mange.
Men la oss for en stund holde oss til tallet 70 trilliarder stjerner og sammenlikne med antallet av sandkorn. Sandkorn kan være fra 0,125 til 0,5 millimeter i diameter. Hvis vi forutsetter en gjennomsnittlig størrelse på 0,25 millimeter, vil det i én kubikkmeter sand være 64 milliarder sandkorn.
Lengden av verdens strender er vanskelig å beregne, men et forslag sier 1,5 millioner kilometer. Hvis hver strand i gjennomsnitt er 50 meter bred og dekket av én meter sand, kommer vi til at det på alle verdens strender er totalt 4,8 trilliarder sandkorn.
Summa summarum: Det stemmer nok at himmelens stjerner er mer tallrike enn sandkornene på alle verdens strender, cirka 15 ganger så mange. Men det endrer seg hvis vi tar med ørkenene. Bare i Sahara er antallet av sandkorn beregnet til 1800 trilliarder!
Abraham får litt av en ætt!
Dette går over min begripelsen og langt inn i prestens sa klokkeren om noe han ikke forstod. Det samme sier jeg.
Men jeg tror at jeg skjønner én ting. Det som er uendelig er skapt av én som er uendelig.
«Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.»
‭‭Hebreerne‬ ‭11:3 - det rekker for meg!

Er Gud urettferdig?

Den urettferdige Gud?
Ja, mange har lurt på det når de leser skriftstedet i Matteus kap 25 om hva Jesus sier om de tre tjenerne.  «For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Matteus‬ ‭25:29‬ ‭
Og jeg har hørt sukket, tenk å ta fra den som på forhånd er fattig - fryktelig!
Noen sliter med denne lignelsen.
Men les hele lignelsen. Der beskriver Jesus tre tjenere som fikk i oppdrag å forvalte formuen til en mann mens han var i utlandet. En fikk fem, en fikk to og en fikk bare en talent. Og når vi leser den sørgelige utgangen for sistnevnte tjener så forstår vi hvorfor han bare fikk en talent. Man gir ikke formuer til dårer, men den rike mannen var generøs mot denne siste tjeneren og gav ham en mulighet.
Men det man graver ned, det er noe man i realiteten ikke har. Altså ble denne onde og late tjeneren slik som Jesus beskrev ham fratatt noe han hadde mislighold, en del av formuen. Han ble fratatt noe han ikke hadde, for det var nedgravd.
Det et det lignelsen dreier seg om...
Jesus tar ikke slantene fra fattige, svake og ubemidlede for å gi til de rike. Jesus sier at han tar tilbake betrodde midler som er gravd ned og i realiteten ikke eksisterer, i hvert fall ikke for denne late tjeneren.
Jesus sier at de siste skal bli de første. Hadde denne mannen vist troskap så hadde han muligens overtatt hele formuen.
Det var det som hendte med Josef i Egypt, han var ikke bitter, men tjente Gud også i fengselet. Han hadde ikke gravd ned sitt pund.
Derfor skal vi være frimodige og tjene hverandre med den gave og de midler Gud har gitt oss. For Gud er ikke urettferdig....
Men det er alvorlig å grave ned gaver, nådegaver, tjenester og midler Gud har gitt oss...

«For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verket dere har gjort, og den kjærligheten dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt gjør det. Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene.»
‭‭Hebreerne‬ ‭6:10-12‬ ‭

Ikke skyt pianisten...

På et skilt i en saloon i Texas sto følgende skrevet: «IKKE SKYT PÅ PIANISTEN - HAN GJØR SÅ GODT HAN KAN». Det var nok en årsak til at skiltet hang over pianoet, pianister vokser ikke på trær. Det er så lett å bruke seksløperen, kanskje rette den mot egen tinning?
Jeg tviler ikke på at våre pastorer og forkynnere forbereder seg. De søker Gud om et ord eller et budskap. Så setter vi oss ned i kirkebenkene, bra tale, interresant budskap, alvorlig - men ikke nå.... Vi kan ikke både høre og gjøre?
Ved et par tilfeller har jeg sett kraftfulle evangelister i virksomhet både ute i "bushen" og her hjemme. Mister de "salvelsen" når de kommer hjem?
Jeg tror ikke det, det er vel heller det kjente "Nasaret-syndromet", det som Jesus opplevde i byen han vokste opp i.
«...Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro.» Matteus‬ ‭13:54, 56-58‬.
Så fortvil ikke pastor, alt avhenger ikke av deg.
Av og til importerer vi forkynnerkrefter fra det store utland, mer salvelse, mer kraft, mer åpenbaring og visdom der. Men vokser det noe mer bak deres ploger?
Noen ganger kan forkynnelsen for oss tilhørere bli mer underholdning enn oppbyggelse. Dette var sterkt, dette var herlig! Så kan det hende at for noen av oss blir de beste predikantene våre evangeliske entertainere, de er kvikke i replikken og latteren sitter løst - men ingen forandring.
Det er det som fører til frafall, vi blir bare ordets hørere...
Les hva profeten Esekiel skriver:
«Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning. Se, du er for dem som en som synger kjærlighetsviser, en som har vakker røst og er dyktig til å spille på et instrument. De hører dine ord, men de lever ikke etter dem.»
‭‭Esekiel‬ ‭33:31-32‬
Min bønn og mitt ønske til alle forkynnere er: Ikke si det jeg liker å høre, men si det jeg behøver (men da kan det jo bli glissent i kirkebenkene da)!

Ulf Ekman i India og barna her hjemme...

Ulf Ekman, India og de små barna.
Igjen noen løse tanker.
Håper jeg ikke plager deg med skrivingen min, men du behøver jo ikke å lese!
Nå tenker jeg på en liten fortsettelse av forrige inserat som handler om tilbedelse og Guds Ånd som fylte huset.
Å teoretisere for mye om dette blir som å tilby et brevkurs i svømming. Men la gå, det må ofte komme en tanke før noe skjer.
Husker for en del år tilbake hvor jeg var deltager på en Livets Ord reise til India. I byen Lucknow, såvidt jeg husker, skulle det avholdes et seminar for predikanter og dette seminaret ble avholdt i et auditorium. Taler var Ulf Ekman og emnet var om å bli fylt med Den Hellige Ånd. Det var stille mens undervisningen pågikk, ikke mye karismatisk ytring høre, men så begynte det å hende noe. Mens Ulf Ekman bad begynte det å bli liv på første benkerad. Ånden begynte å fylle de som satt fremst og nederst og likesom en flodbølge i "slow motion" steg lovprisningen oppover i auditoriet, rekke for rekke ettersom Ånden fylte den enkelte.
Har hørt om noe lignende i Norge også, da begynte "bølgen" å bevege seg fra galleriet og ned i salen. Leste også nylig at et sted i Sverige beveget Guds Ånd seg utenfor en kirke og berørte mennesker som gikk forbi på gaten.
Vi behøver mye mer av dette, våre teorier og kunnskap må omsettes til virkelighet. Alle mennesker er designet for å leve et åndelig liv i Den Hellige Ånd!
Mange sier at det var bra, sterkt og salvet både her og der. Men barna er lakmustesten på hva som er substansen i en gudstjeneste. Barn er faktisk mer åpne for Guds rike en vi voksne forståsegpåere er. Når Ånden fyller et møte blir barna stille, de sanser hva som forgår. Små og store barn med løftede hender og strålende øyne er vel det vakreste vi ser.
Men når barna bråker og er urolige så forteller det også noe, selv i Guds rike er det lov å være årlig. Det har vel hendt vi har sittet eller stått i benkeradene og sunget våre sanger mens tankene har vært helt andre steder? Og om vi i en sådan situasjon skulle ta en titt rundt oss så er ansiktene likesom uten liv. Vi er bare tilstede og gjør det vi skal gjøre.
Men når Guds Ånd senker seg over forsamlingen og berører den enkelte da blir det likesom en indre vårløsning. Alle blir vakrere, øynene stråler, gledestårene renner nedover kinnene, hendene løftes og alle opplever himmelen.
Egentlig kan det alltid være slik....
Hørte om en menighet i London der barna var de første til å lovprise Gud når lokalet ble fylt av Ånden. Deretter kom de voksne igang, de rene barnehjertene er mer følsomme for de himmelske ting.
Tenker i den forbindelse på Jesu inntog i Jerusalem. Hvorfor lovpriste barna Jesus høylydt? Min privat tolkning er at de ble berørt av Guds Ånd.
«Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! - da ble de harme.» Matteus‬ ‭21:15‬ ‭Nå er det tid for å søke Gud så alle generasjoner opplever Gud i våre vanlige møter..
«Da sa Jesus: La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til. Matteus‬ ‭19:14‬ ‭
Skal vi kle barna i lovprisningens klær?
Ikke nødvendig å hysje på barna der Guds rike manifesterer seg.
Jeg vil også omvende meg å bli som et barn!

Frelst uten egentlig å ville det...

Fra en annen vinkel.
Dere som leser mine skriverier opplever vel at jeg er på leting, leting etter det ultimate svar, men det finnes vel ikke? I Guds rike gjelder ikke teknikker og metoder, det som gjelder er relasjon - ved tro.
Når tro blir teknikk har den opphev seg selv. Jeg tror ikke på helbredelse, for helbredelse er ingen person eller gestalt, helbredelse er resultatet av en relasjon. Men ikke alltid, det kan også være resultatet av en tilstedeværende kraft på grunn av andres tilbedelse.
Leste et vitnesbyrd av en mann som hadde blitt frelst - på en merkelig måte. På en måte blev han frelst mot sin vilje, om vi kan beskrive det slik da, i hvert fall var det ikke planlagt.
Denne mannen var forretningsmann og var et sted i Sydamerika. I en ledig stund var han ute på byen og la merke til en stor folkemengde som strømmet inn på en fotballarena. Han blandet seg av ren nysgjerrighet med mengden og mot sin vilje ble han presset inn på området og havnet på en tribune uten mulighet til retrett. Da oppdaget han at det var en kristen kampanje som han så seg nødt til å overvære.
Men omsider kom han seg ut og satte kursen mot parkeringsplassen.
Da han la den ene hånden på biltaket mens han låste opp bildøra fikk han et sjokk, hånden hadde fem fingre. Saken var den at han tidligere hadde mistet en finger i en ulykke, men nå var fingeren på plass igjen - dog i en lysere utgave.
Mannen tok imot Jesus som et resultat av å være tilstede i Guds manifesterte nærvær.
Det er mange måte å motta helbredelse på. Jesus foreskrev håndspåleggelse og å salve med olje. Det samme foreskriver Jakob sammen med troens bønn, dette gjelder da menighetsmedlemmer. Så var det noen som oppdaget kraften i klærne og svettedukene til Paulus, noe som har gitt oss praksisen med bønneduker. Selvfølgelig fungerer enkel forbønn også....
Men ofte blir gudsnærværet glemt, vi "kjører" i vei i henhold til vår "liturgi" med lovsang, kollekt og tale. Men mange ganger, ja altfor ofte, blir tilbedelsen og opphøyelsen av Jesusnavnet glemt. Jeg har vært på møter med mange ord om tro, men Jesunavnet har enkelte ganger glimret med sitt fravær. Mulig det er bare jeg som har opplevd dette....
Men tro er ikke bare teknikk, som tidligere nevnt er det relasjon - i denne sammenheng med Den Hellige Ånd. Ånden er ikke bare en kraft, Ånden er en person vi må forholde oss til. Tro er ikke bare å handle på et ord, tro er også å kjenne lovmessigheten i den åndelige verden og handle deretter. Slik som høvedsmannen i Matteus 8 som forstod funksjonene i den åndelige verden og fikk Jesu anerkjennelse:
«Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!». Matteus‬ ‭8:10‬
Av og til kan tro være å vente til den rette vinden kommer, det som gjør at seilbåten heiser seilene eller ørnen letter. Altfor ofte begynner vi å ro vår seilbåt istedenfor og tro.
I GT leser vi at Guds herlighet fylte templet på en slik sterk måte at prestene ikke fikk utført sin tjeneste. I NT har vi Øvresalen og Ånden som falt på samme måte i huset til Kornelius. Du som leser dette forstår sikkert hva jeg mener, tilbedelse som åpner for gudsnærværet. Jeg var med på en merkelig opplevelse i Israel for mange år side.  Var med i en gruppe og da var selvfølgelig Øvresalen et av målene. Som seg hør og bør for pinsefolk så hørte bønn i tunger og tilbedelse med til besøket i dette historiske rommet. Men det var jo ikke bare oss der, men også en gruppe som kom fra den østlige del av kloden. Mens vi priste Gud kom det et sterkt Åndens nærvær og folk i den andre gruppen begynte å falle, husker spesielt en med fotoapparat....
Vi behøver tid til tilbedelse, det åpner himmelen.
«...Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?» Matteus‬ ‭21:16‬. Og lovprisningen nedkjemper fienden...

«Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.» Salmene‬ ‭8:3‬ ‭

Lovprisning gjør ikke bare noe med meg, det berører omgivelsene.

Noen ganger synger vi våre sanger, punktum - amen. Så prates det, sikkert bra, punktum - amen. Men for å sitere noe som den kjente pastoren Wynne Lewis i Kensington Temple fortalte engang, omtrent slik husker jeg det.
Det var rett før en gudstjeneste at han hørte Ånden si omtrent følgende: ...og hvilke sanger skal synges, hva kommer så, og hva kommer så - og Wynne Lewis svarte. Og så sa Ånden til ham - og hvor kommer jeg inn hen da?
Ja, det var det da!

«Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jesaja‬ ‭40:31‬.
Og til slutt vil jeg ta med Jesus hjertesukk når han kjempet sammen med disiplene i Getsemane: «Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg!» Matteus‬ ‭26:40‬ ‭
Skal vi våkne av søvne å tilbe vår frelser og venn minst en time hver søndag. Han er verd det - og vi behøver det!

Det er vekkelse når satan våkner.

Når satan sover.
Når jeg skriver dette så er det med respekt og beundring for alle gudfryktige, kompromissløse og bibeltro forkynnere vi har i vårt land. De står som vektere på muren. Lyttet på en slik forkynner senest i dag....
Men vi (jeg) må gjøre som de sier!
Den som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus skal bli forfulgt. Det er et bibelsk løfte.
Det er ingen grunn til å søke forfølgelse, den kan komme når som helst når vi følger Jesus. Å følge Jesus skaper forfølgelse, også på skole og arbeidsplass. Men det er mange grader av forfølgelse . Dette har vi sett groteske eksempler på i våre dager, for eksempel ISIS som har forfulgt, torturert, drept og utryddet kristne i Midt-Østen eller KGB som forfulgte kristne i game Sovjetunionen. Gjennom alle tider har gudfryktige kristne blitt forfulgt og drept, også fra "kristent" hold. Hadde man ikke samme mening som den offisielle kirken var man ferdig.
Men Guds menighet dreper ikke. Derfor er etter mitt syn mye av kirkehistorien ikke kirkehistorie, det er undertrykkelseshistorie og noe har lite med kristendommen å gjøre. Korstogene var ikke en del av Jesu misjonsbefaling og inkvisisjonen ikke en del av bibelens læretjeneste. Like fullt kalles det kristent.
Selve navnet inkvisisjon (lat. inquisitio, undersøkelse), betegner rettslig forfølgelse av heretikere gjennom en domstol nedsatt av kirken. Slik forfølgelse kunne iverksettes uten at det forelå noen formell anklage. Du kan lese mer om inkvisisjonen på lenken nedenfor.
http://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/inkvisis

Ang. vranglære så skal vi med saktmodighet formane de som sier  i mot og vranglærere skal vi ikke engang spise sammen med skriver Paulus. Andre virkemidler mot dette finner vi ikke i bibelen.
Mange kirker og trossamfunn har bøyd av når det gjelder å stå for de grunnleggende sannheter i Guds ord. Enkelt kirker velger mer å bli samtidstilpasset, relevante og kulturelle istedenfor å gjøre det de e r satt til - å forkynne ordet om korset, omvendelse og dåp.
Willam Booths endetidsprofeti er vel kjent for mange, han sier at:
”I de siste dager skal det bli:
* * religion uten Den Hellige Ånd,
*
* * kristendom uten Kristus,
*
* * tilgivelse uten anger og omvendelse,
*
* * frelse uten gjenfødelse,
*
* * politikk uten Gud,
*
* * himmel uten helvete”.
1 Når det er/blir slik som William Booth beskriver kan satan sove. Dere er jordens salt sier Jesus til oss kristne, men nå saltet mister sin kraft duger det ikke til annet enn å bli trådd ned av menneskene.
Men det er først når satan våkner vi kan snakke om en reell vekkelse. Ofte har forsiktigheten og "hensyn" tatt overhånd i kristne miljøer. Hele vekkelseshistorien forteller om dette, men bare for å nevne metodistvekkelsen, Frelsesarmévekkelsen og også pinsevekkelsen. Alle disse driver fremdeles gode arbeider, men kan vel være langt fra originalutgaven.
For å spissformulere litt synges det vel mer "bjørnen sover, bjørnen sover i sitt lune hi, den er ikke farlig om vi vandrer varlig"... (med visdom altså).
Men det er normalt med en vred satan når vi lever normalt med Gud.
«Dragen ble vred på kvinnen, og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som holder fast på Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.»
‭‭Åpenbaringen‬ ‭12:17‬ ‭
Krigens første fase er striden mot bibelens sannheter, vinner satan denne kampen kan han legge seg ned å sove igjen. Men jeg kan love at han ikke vinner denne kampen, og da ser han seg nødt til å gå inn i fase to - å forfølge. Dette er noe historien viser.
Reinhard Bonnke har et sterkt slagord - Plyndre helvete og befolke himmelen. Dette burde være hele kristenhetens slagord, for vi har egentlig virkemidlene til å gjennomføre dette.
Så la oss derfor fortsette med å gjøre som menighet(er) det vi er kalt til: forkynne evangeliet, drive ut demoner, helbrede de syke og lære dem (Guds menighet) å holde alt jeg (Jesus) har befalt dere.
Når vi gjør dette vil vi lykkes enten det blir gjennom liv eller død.
Og så vil jeg avslutte med en strofe fra en sang av Aril Edvartsen: "... og selv om en djevelen brummer, Gud Fader han allmakten har!"

Hersketeknikk

Hersketeknikk.
Jeg liker å dele tanker, forhåpentlig vis meningsfylte eller kanskje meningsløse. Noe deler jeg fordi jeg har lest det eller hørt det. Og noe dukker merkelig nok opp et sted i mitt lille hode. Følgende mening leste jeg i dag som visstnok Berit Ås har formulert og det handler om hersketeknikk:
Usynliggjøring.
Latterliggjøring.
Tilbakeholdelse av informasjon.
Fordømmelse uansett hva du gjør.
Påføring av skyld og skam.

Har du opplevd dette?

Store konserner kan også bedrive skumle ting. For mange år siden var jeg vitne til en utspekulert måte å få folk til å levere inn sin oppsigelse. Firmaet, som hadde vært privat, ble oppkjøpt av er konsern og fikk ny ledelse. Det som hendte var at en av de gamle lederne beholdt sitt kontor, men han fikk ingen arbeidsoppgaver. Til slutt sluttet han....

Et barns behov av å bli elsket, sett, hørt, akseptert, oppmuntrer, gitt tillit, fellesskap og trygghet forsvinner ikke når man blir voksen.

Stopp verden, jeg vil av!

Min kveldsandakt.
Når du blir gammel og ingen vil ha deg, så sett deg på taket og la skjærene ta deg heter det i et barnerim. Og slik er det å bli en gammel gubbe, men jeg lar ikke skjærene ta meg - det er ettertanken som hele tiden tar meg. Hvorfor har man gjort det man har gjort tenker jeg ofte. Når jeg kom til verden var det mellom 2.5 til 3 milliarder mennesker på kloden. I min levetid har det øket med minst 4 milliarder. Men hvem forstår hva en milliard er?
Og fra den stressede, moderne verden kommer ropet:
Stopp verden, jeg vil av! Det er en musikal som hadde urpremiere den  20. juli 1961. Den har vært fremført mange ganger siden, også i Norge.
Er denne musikalen egentlig menneskehetens rop? Om vi teller to siffer i sekundet vil vi telle til hundre og tyve på ett minutt. Om vi med samme hastighet greier å telle de 7.5 milliardene mennesker som lever i dag vil du bruke ganske lang tid på å telle disse. Det vil faktisk ta ganske lang tid, ja hele 119 år. Prøv selv. Hva betyr da et enkeltmenneske? Ta en titt på  http://www.worldometers.info/no/  og bli redd.
Gud sa til Adam og Eva: «Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.»
‭‭1 Mosebok‬ ‭1:28‬. Dette oppdraget kan vi si er fullført. Et annet oppdrag er ikke fullført:
«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»
‭‭Matteus‬ ‭28:19-20‬
T.L.Osborne har skrevet en bok med tittelen Hensikten med pinsekraften. Kanskje ikke så dumt å være opptatt med denne kraften likevel..
Jeg bare lurer jeg...?

Har du et kall?

Har du et kall? Det har ikke jeg - jeg er bare en helt alminnelig meg.
Å være i Guds plan, det er vi vel alle, men det er ikke alltid vi forstår det.
Paulus var i Guds plan, egentlig ganske plagsomt. Før Paulus begynte sin tjeneste fikk han dette klare budskapet: «For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.» Apostlenes gjerninger‬ ‭9:16‬. Det ble bokstavelig oppfylt.
Josef var i Guds plan og det resulterte i en periode bak lås og slå. Men han bevarte sitt hjerte og sitt personlige forhold til Gud. «Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt.»
‭‭1 Mosebok‬ ‭45:4, 7-8‬ ‭
Om man skulle oppleve å bli fjernet (satt til siden) fra manesjen eller føle seg "forbigått" så gjelder ikke denne verdens tankesett i Guds rike. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Efeserne‬ ‭2:10‬.
Vi må bare tro at Gud leder oss, når vi ikke får beskjed er det dumt å finne på noe selv. Men ingen behøver Guds ledelse for å hjelpe til eller ta seg av behov som en måtte møte.
«Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.» For å leve ut sistnevnte vers behøves ikke noe spesielt kall fra himmelen. Og her lever vel også de fleste kristne...
Om ingen ser ditt "kall" så har du vel ikke det da!
Kong Saul fant på noe selv, det ble hans bane. Han handlet i mot Guds vilje og søkte å tekkes folket. «Så tenkte jeg: Nå drar filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ennå ikke bønnfalt Herren. Da tok jeg mot til meg og ofret brennofferet. Da sa Samuel til Saul: Du har handlet som en dåre! Du har ikke holdt det bud som Herren din Gud ga deg. Da ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alle tider. Men nå skal kongdømmet ditt ikke stå ved makt. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte, og ham har Herren bestemt til fyrste over folket sitt. For du har ikke holdt det Herren bød deg.» 1 Samuel‬ ‭13:12-14‬.
Men noen områder i Guds menighet må vi overlate til Guds direkte ledelse.
«Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom.» Jakob‬ ‭3:1‬ ‭Den som Gud kaller til å undervise får også den nødvendige åpenbaring for gjerningen.
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»
‭‭Efeserne‬ ‭2:10‬ ‭
Når vi med virketrang går til siden og slipper fram de Gud har kalt vil det uvegerlig resultere i fremgang for Guds rike.
«Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,»
‭‭Efeserne‬ ‭4:11-12‬.
Så må jeg innrømme at dette er et vanskelig område, hvem kan bedømme hvem som er kalt? Ja, dette er ikke lett, men vi har profetene og deres tjeneste da. Vi behøver nemlig profeter som de hadde i Antiokia, der var det både profeter og lærere. Og når profeten taler lystrer man. Det var etter et direktiv fra himmelen at Paulus og Barnabas dro ut på sin første misjonsreise.
«Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!» Apostlenes gjerninger‬ ‭13:2‬.
Det er trygt å reise ut når Gud er arbeidsgiveren.
Men alle tjenester behøver et profetisk vink, det gir personlig trygghet både for tjeneren og menigheten. Timoteus fikk det, og dette er en styrke for alle tjenestegavene i Guds menighet. «Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste.» 1 Timoteus‬ ‭4:14‬.
Men summa summarum, menigheten er ikke en institusjon for solister, det er en omsorgsinstitusjon.
Men hvordan er så menighetshierarkiet bygd opp. Jo, den tradisjonelle tanken er vel at på toppen av pyramiden sitter pastoren og soler seg, litt under sitter de eldste og slikker resten av solstrålene og under er de praktiske tjenestene, diakonene som avslører seg med sin svettelukt. Altså, det tilkommer mest ære til de på toppen.
Eller er det slik? Om du dreier pyramiden 180 grader så finner du pastor og lederteamet på bunnen og det er jo slik det er, de bærer dagens byrde og hete. Tjenerene er nederst og får alt til å fungere. Det er derfor vi skal holde de som deler ut ordet og arbeider blant oss høyt i ære.
«....Men Gud satte legemet slik sammen at han ga det ringeste størst ære,»
‭‭1 Korinter‬ ‭12:24‬.
Og om vi er kalt, så er vi i hvert fall kalt til å tjene hverandre.
Og har du lyst til å nå toppen, da vil du om det lykkes havne på bunnen!

Lengsel fører til arbeide... Brev 96

Kan lengsel etter vekkelse føre til svekkelse?
«Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt.»
‭‭Hebreerne‬ ‭11:39‬ ‭Man kan dra bibelvers for langt og legge inn andre meninger enn det skriften taler om, men likevel. Bibelverset taler om mennesker som har kjempet til døden for sin tro og det kan vel neppe sies om de fleste av oss.
Men én ting har vel mange av våre hensovede felles med disse fordums helter, de døde uten å oppnå den  vekkelsen de trodde og håpet på. I disse dager flyver man hit og dit når man kjenner den minste eim av røk, ingen røk uten ild. Det oppleves mange sterke gudstjenester og vi lytter til sterke prekener og..... Det forblir med røyklukten og vekkelsesilden var ikke der heller.

Det fortelles fra andre verdenskrig om noen sabotører fra hjemmefronten under 2. verdenskrig som var blitt snuset opp og arrestert av Gestapo. De hadde nettopp rigget til for en sabotasjehandling med tidsinnstilte bomber, men de ble oppdaget mens de var i ferd med å forlate området.
Det var i krigens sluttfase og de ble derfor dømt til døden omgående. Mens de stod der foran eksekusjonspelotongen lyttet de intenst, var oppdraget vellykket?
Så smalt skuddene og de segnet døde om, like etter hørtes noen voldsomme drønn - oppdraget var vellykket, men de fikk ingen del i det.
De oppnådde ikke det som var lovet i sin livstid, men det kom!

Det er mange som har avsluttet livsløpet mens de har lyttet etter vekkelsestonene. Deres arbeide har ikke vært forgjeves, men noen må ta troens stafettpinne og løpe videre.
Jeg vil ikke si at jeg ikke tror på vekkelse, med vekkelse mener jeg at Guds ord trenger inn i den norske befolkningen.
Likevel tror jeg mer på å bygge Guds menighet enn å vente på vekkelse, ikke forsamlinger av lyttere, men ytere eller arbeidere. Altså som bibelen sier - et utrustet  og dyktiggjort Guds folk som utfører sin tjenestegjerning. En tjenestegjerning som er relevant for dagens behov blant dagens befolkning. Alt kan ikke skje fra en prekestol. Vi behøver kvinner som underviser kvinner, menn som underviser menn og forbedere og rådgiver som kan kan hjelpe mennesker i alle livssituasjoner. Vi behøver de som støtter enker og foreldreløse - menigheten har nemlig innebygde muligheter til å takle alt. Det er også fattigdom i vårt gamle fedreland.....
Istedenfor muslim frykt skal vi høste muslim frukt - de kommer når vi et klare!
Mange ber om vekkelse, men jeg lurer på om Gud faktisk tror på våre bønner - han tenker vel omtrent slik - hvis de tror på det de ber om, hvorfor gjør de seg ikke klare?
En menighet betjenes av fler enn én. I Antiokia var det profeter og lærere.
Kjennetegnet på Guds menighet er mangfold - også i tjenestegaver.
«Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,» Efeserne‬ ‭4:11-12‬ ‭
En menighet som lever etter disse prinsippene vil alltid lykkes!

Kan en overgriper forvandles? Brev 95

Kan overgriperen bli frelst, befridd og forvandlet?
Hva med overgriperene, familietyrannene og voldsmennene. Kan de hjelpes?
Ut fra det bibelske perspektivet finnes det ikke umulige tilfeller, der synden er stor er nåden større. Men det er ikke automatikk i alt, det er også noe som heter prosesser.
Den kjente forkynneren og forfatteren  Edin Løvås stiller spørsmålet om psykopaten kan bli frelst.
I en av sine bøker deler forfatteren sin erfaring etter 40 år som sjelesørger, og beskriver hvilke metoder en psykopat benytter seg av i sitt spill med andre mennesker (Maktmennesket i menigheten). En psykopat vet jo egentlig ikke at han er det, empati finnes ikke der. Han er den som "vet" at han er feil- og fri fra synd vil derfor heller ikke komme til erkjennelse av  egen synd og ser heller ikke behovet for omvendelse.
Men noen vet...
Om han ikke direkte var en overgriper så var Paulus farlig nær, og han beskriver seg selv som en torturist. «Omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved pinsler til å spotte. Og jeg raste slik imot dem at jeg forfulgte dem like til byer i utlandet.»
‭Slik beskriver Paulus seg selv i Apostlenes gjerninger‬ ‭26:11‬
Denne Paulus fikk et forvandlende møte med Jesus og ble en av historiens viktigste personer. Det var Paulus som senere beskrev kjærligheten i 1. Kor. kapittel 13.
Men det er Guds kraft er nøkkelen, eller som Ludvig Karlsen sa - den som ikke regner med Gud kan ikke regne!
I 1. Mosebok finner vi noen overgripere som i utgangspunktet var harde og kyniske, men deres gjerninger hadde likevel plaget dem og det avslørte de når de pratet sammen under Josefs påhør, de viste jo ikke at konkammerbestyreren var deres egen bror, Josef. «De sa seg imellom: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi ville ikke høre. Derfor er denne nøden kommet over oss.» 1. Mosebok 42:21.
Dypt der inne hos disse ni brødrene var det anger.
Det er sikkert mange overgripere som opplever det samme som brødrene til Josef. De har også sikkert registrert sjeleangsten til offeret og lengter etter befrielse.
Kan vi som Guds menighet også hjelpe disse? Jeg tror vi kan!
‭‭Men der det ikke er anger er omvendelse umulig. Og der det ikke er omvendelse er heller ikke syndenes forlatelse.
«Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham!» Lukas‬ ‭17:3‬. Det hender at menigheten må ta itu med enkeltmennesker som har gått over streken, det er Jesus som sier det og han sier det for å hjelpe. I kjærligheten så ligger også et ansvar for å hjelpe inn på veien igjen.
Selvfølgelig skal vi hjelpe alle ofrene som ligger langs veien, men har vi som kristne og menigheter ansvar for overgriperne?
Det er så mange slags former for overgrep, fysisk, seksuelt og psykisk. Altså ved makt å utføre noe mot andre for å tilfredsstille seg selv eller ha en utøylet aggresjon.
Og når overgrepet er utført finner har samfunnet to nye aktører, offeret - med sitt nye handlingsmønster og overgriperen som er sulten på mer. Ofte går der år, ja tiår til hendelsene kommer fram i lyset.
Men rett på sak, hva gjøres i den kristne manesjen når et menighetsmedlem blir kjent som overgriper eller overgriperen selv søker hjelp? Har faktisk selv bare én gang hørt undervisning om dette spesielle tema, det var på pastorkurset i Oslo for en del år tilbake. Men om det er noen handlingsplan for dette i norske menigheter tviler jeg på.
Ble selv veldig forbauset over feighet og ansvarsfraskrivelse i de høyere "geistlige" kretser ved et tilfelle. Kjekkest å feie under teppet....
Men Guds menighet som er sannhetens støtte og grunnvoll skulle være best på dette området.
Har sjekker litt med et krisesenter og dette hadde et opplegg, både for å fange opp (søke frivillig hjelp) og hjelpe seksuelle overgripere. Forutsetningen var da at overgriperen var villig gjøre opp med ofrene, men også med myndighetene og ta sin straff for det han hadde gjort. Leste et vitnesbyrd fra en mann som valgte denne veien og fikk hjelp fordi det ble åpnet en dør.

Slik jeg ser det er dette opplegget hos krisesenteret som det mest riktig. En konfrontasjon både med offer og myndigheter. Og i alle tilfeller vil situasjonen til den misbrukte veie tyngst.
Et "å skjære til benet" opplegg vil som regel være best for begge parter.
Jesus sier:
«da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer!» Matteus‬ ‭5:24‬ ‭
Dernest  å bekjenne sin synd for Gud:
«Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» 1 Johannes‬ ‭1:9‬ ‭

Men det er åndelige spilleregler og disse må følges, og for meg vil den praktiske konsekvens bli som punktene nedenfor om en overgriper skulle søke hjelp:
1. Er du villig til på rett måte å bekjenne/beklage det for den forurettede?
2. Er du villig til å gjøre opp med det for politiet å eventuelt ta din straff?
3. Er du villig til å motta den hjelpen som tilbys?
4. Da vil vi/jeg hjelpe deg så langt vi evner .
Her har jeg bare luftet noen tanker og ikke skrevet en bok, men det er vel nødvendig med bok om misforståelser skal unngås.

Utgangspunktet for mitt innlegg er at ingen ting er umulig for Gud, men skal Guds befriende kjærlighetskraft må vi følge de åndelige lovene...

Å tilgi, en viljesak? Brev 94

Tilgivelse, en viljesak?

Det er ikke lett å være menneske, prøv den som vil er det sagt. Nå har jeg vært litt innom det med overgrep, et uhyggelig tema. Men vi må ikke lukke øynene å gå forbi selv om det er ubehagelig og gjør vondt.

Et nøkkelord som kommer igjen i denne sammenheng er ordet tilgivelse, et offer kan gå til grunne, ikke på grunn av handlingene de har vært utsatt for, men på grunn av hat og bitterhet. Når mennesker kan hjelpes til, ikke tvinges til, å tilgi - da er mye gjort. De stakkars ofrene har ikke bare sårene og minnene å bære på, men også bitterheten, kanskje et gryende hat, selvforakt og for noen frykten for å møte overgriperen igjen.

Men mange har fått hjelp av dyktige mennesker til befrielse, legedom og en ny frihet. Men minnene kan vi gjøre lite med.... Eller?

Jeg tror Gud kan helbrede alt!!!

Jeg husker en søndagsskolehistorie om guttungen som var så umulig. Og hver gang han hadde gjort noe galt fikk han være med pappaen sin som slo inn en spiker i låvedøra. Men ting endret seg og guttungen ble "snill" igjen. Dette gledet faren som tok med seg gutten til låvedøra og med høytid i blikket sa han - nå trekker vi ut alle spikrene. Gutten så på og så utbrøt han - pappa, hva skal vi gjøre med spikerhullene?

Hva med en ny låvedør?

Mange har fått hjelp, både til å tilgi og å glemme. 

Joyce Meyer er en av dem, hun ikke bare vant sin far for Gud, hun døpte ham også. Hun hadde en svært vanskelig barndom der faren hennes utnyttet henne seksuelt og moren flyktet fra virkeligheten og vek unna fra å konfrontere situasjonen. 

Jesus løste henne.

Og Corrie ten Boom som valgte å tilgi fangevokteren som hadde drept hennes søster. 

Hun møtte denne tidligere Nazioffiseren og fangevokteren som var blitt frelst, men klarte ikke å løfte hånden og hilse på ham. Da tok hun en viljebeslutning og rakte hånden fram som et tegn på tilgivelse. I det øyeblikket rørte Gud ved hennes hjerte og satte henne fri. 

Eller Josef som tilgav sine brødre.

«Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*. For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus, sa han.»

‭‭Når Josef senere møtte sine brødre kunne han tilgi fordi hjertesårene  allerede var helbredet, det var Guds verk i Josef.

Og min bønn er, må Gud gi oss mange, mange som kan hjelpe mennesker tilbake til sitt Eden...

Vold og sjelesorg. Brev 93

Vold, overgrep og tyranni.

Noen er kjendiser og står fram. Tenk på at flertallet lider i stillhet. Tenker i den forbindelse på komikeren Rune Andersen som åpnet for innsyn til sin voldsfylte barndom. For noen år tilbake gjorde komikeren Trond Kirkevåg det samme, en vond barndom var det han kunne se tilbake på. Sistnevnte var sønn av den populære programlederen Rolf Kirkevåg. Det var godt for disse å få lufte ut smerten. Men så tenker jeg på et par predikantsønner som også har stått frem med sin historie, deres fedre var "gode" predikanter,  hvorfor preket de?

Tenk på alle historien som ligger begravet på våre kirkegårder.

Men dette med vold og overgrep har skjedd og skjer. Hvert år blir det født 60000 nye nordmenn hvorav sikkert noen blir overgripere og noen offer. Men de aller fleste blir jo heldigvis fine mennesker.

Vi kan da enkelt konkludere med at akkurat nå nå er det mange som har det forferdelig, akkurat nå gjennomlever noen dette som er så vondt, og så står fram med sin historie en gang i framtiden.

Derfor må vi ikke lukke øynene for at akkurat nå er det overgripere som "smyger" seg inn i barnehager, idrettsklubber, søndagsskoler og menigheter med én ting for øye.

Og så har vi alle de som opplever hjemmet som et lite helvete. Og de, både overgripere og offer, prøver å skjule det... Jeg overdriver ikke.

Hvordan kan vi avsløre dette - og hjelpe? Jeg vet ikke, men om vi erkjenner problemet har vi kommet ganske langt.

Dette som vi nå har fått presentert i våre stuer via en skjerm har helt sikkert pågått så lenge det har vært mennesker på jorden. Tenk for eksempel på slaveriet i Amerika. Dere som har lest boken Onkel Toms hytte forstår hva jeg mener.

Har også pratet med eldre mennesker som ikke lever blant oss lenger og som har levd et helt liv uten mulighet til å fortelle noe, det var overgrep og vold før også. Eller alle de som søker forbønn for sjelens smerte, men forbønnen hjalp ikke.

For det hjelper ikke med forbønn når problemet er sten i skoen. Om man ikke skjønner det selv må må vedkommende (med sten i skoen)først  få hjelp til å få av skoen og deretter fjerne stenen. Så kan man be om helbredelse for såret som er oppstått. Enkelt forklart er det det som er sjelesorg. Du har vel hørt Molbohistorien om innbyggeren i Molbolandet som fikk så vondt i ryggen at han så seg nødt til å gå til legen. Glad og fornøyd kom han ut igjen helt frisk og en venn spurte hva problemet var. Ja, det var en fin doktor sa Molboen, han kalte det "vridde bukseseler"! 

Først når man forstår problemet kan man hjelpe.

Jesus må hjelpe oss til å se det han ser:

«Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!»

‭‭Matteus‬ ‭9:36, 38‬ ‭

Jeg tror ikke Jesus bare tenkte på evangelisering her, det han så var var nok også de syke, sultne, fattige, ensomme menneskene som trengte å få dekket de mest elementære behov og ei hånd å holde i, både åndelig, sjelelig og fysisk. Hvordan ville vi ha hatt det uten våre supermarkeder, skoler og helsetjeneste?

Men tilbake til Jesu ord - behovet er arbeidere. Om vi som kristne og menigheter skal klare å ta hånd om alle disse herjede og forkomne, da behøves det mobilisering.

Jeg tror Gud bare sender oss de sjelen vi er i stand til å ta hånd om...

Og til slutt, vi ønsker menighetsvekst. Om dette har det vist seg at det er de som ikke klarer å takle livet som kommer først til våre kirkerom. Men takler vi disse når de kommer, de har jo så mye i ryggsekken? Når jeg gikk på Arken bibelskole for en del år tilbake så jeg tilfeldigvis på et program om hvordan hjelpe tidligere prostituerte tilbake til et normalt liv. Det viste seg ifølge programmet at de fleste menigheter ikke taklet dette. Disse kvinnene følte seg ofte så skitne og urene blant oss "hellige". Men det er en kirke i Stockholm som klarer dette nå. Du har vel hørt om Elise Marie Lindqvist, som arbeider i Klara kirken i Stockholm. Etter et liv med vold og misbruk hjelper hun nå prostituerte på gaten. Vi behøver mange som henne. Ikke uten grunn at hun blir kalt Ängeln på Malmskillnadsgatan.

Men jeg kan ikke skrive utfyllende på denne bloggen, det blir bare tankedrypp. Så tilgi meg for det som mangler og det jeg ikke skrev... Eller der jeg tar feil... Eller om jeg ripper opp sår - vanskelig tema det her.

Håper noen som kan mer enn meg kommer på banen.

Senere vil jeg skrive om overgriperen, kan denne hjelpes!