Brev 33 - Sinnasnekkerpastoren, behøves han?

Bygg menigheten på oppbygde familier.
De fleste av oss er ikke apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Vi er bare "meger" eller vanlige mennesker. Gud har forordnet menigheten slik at den er et trygt, varmt og godt sted å være, i hvert fall burde det være slik. Derfor plasserte Gud
de fem tjenestegavene i sin(e) menighet(er) for at alle skulle leve et optimalt liv. Den normale lærefunksjonen er at de eldre skal undervise de yngre. Ikke nødvendigvis om de åndelige nådegavene, men rett og slett å lære den unge mann å elske sin hustru som seg selv og å ta hånd om sine barn og familie.
Når pappa får være det gode forbilde veier det tyngre for den unges veivalg enn tusen herlige vekkelsesmøter. Det trygge er bedre enn det sterke. Og når vi etterhvert oppdager at det sterke, heftige, erobrende og trossterke ikke alltid er like glimrende på innsiden så gjelder det å bygge riktig, på relasjoner og en sunn levemåte. Da havner vi i familien. Når gudstjenesten er over og kirkedøra lukker seg bak oss, da havner vi hos oss selv, i familien, med våre tanker og følelser.
"Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spotte"t. (‭Titus‬ ‭2‬:‭3-5‬ NB)
Dette bibelavsnittet gjelder ikke minst de unge menn. Når den unge mannen lærer å leve ut sitt kristenliv først og fremst i familien og ovenfor sin hustru tror jeg dette kan bli det største bidraget til menighetsvekst her på berget.
Når jeg stiftet familie i unge år hadde jeg aldri hørt om hvordan man skal fungere som ektemann og far. Det jeg derimot hadde oppfattet var at kirken hadde forkjørsrett. Søndagene gikk med til søndaggsskole, formiddagsgudstjeneste, ettermiddagsandakt på gamlehjemmet og deretter vekkelsesmøte på kvelden. Ellers i uken var det bønnemøter, sangøvelser, ledersamling og det obligatoriske onsdagsmøtet - puhhhh.
Men jeg hørte aldri noen si - ta vare på familien din. For meg gikk det heldigvis bra, men det skyldes ikke meg.
Er Sinnasnekkern modellen for den gode forstander? Han møter mennesker som sliter med sitt "problemhus" og som nærmest har gitt opp. Han hjelper dem med det de ikke kan, og "betaler" hva det koster, han setter dem i sving med å utføre det de selv klarer og bidrar med eksperter der de selv ikke mestrer oppgaven. Han utfordrer også deres holdninger og oppførsel. Vel har vel programmer et "sosialpornografisk" tilsnitt, men likevel..... Sikkert mislykkede prosjekter der også, men likevel...
Vi bygger Guds rike ved først og fremst å bygge familiene. Derfor skal vi ikke måle menigheter etter størrelse og gudstjenestelivet, men hvordan står det til i de enkelte familier!

Brev 32 - Inn/ut av en(som)heten!

Kristen enhet og kristen en(som)het.
Kall det dagdrømmeri, men de gamle menn skal jo ha drømmer. Drømme videre om det de selv ikke alltid oppnådde. Og så skal man dele drømmene med de yngre, kanskje finner de at drømmen har livets rett? Og når de griper de gamles drømmer vil Herren utgyte sin Ånd over dette og gi syner og åpenbaringer. Som Paulus sier - derfor ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn....
"Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner". (‭Joel‬ ‭3‬:‭1‬ NB)
Nå dagdrømmer jeg om at ensomhet kan gå over til enhet og innadvendthet til mangfold og utadvendthet.
For man man kan være ensom i vennekretsen og føle seg inkludert i ensomheten. Et vers jeg husker kan illustrere noe av dette: Jeg synes så glad, i vennenes rad. Men hjertet var nær ved å briste, men det var det ingen som visste.
Julen er jo  for mange ensomhetens høytid, det er fordi de fleste av oss kanskje assosierer julen med lukter, matretter og en stooooor familie som fryder seg sammen med en flott julegran i bakgrunnen. Det fortelles at det er hele 70.000 ensomme mennesker i Norge og at rundt én million bor alene.
Det er faktisk fullt mulig å være ganske så ensom i midt i en velfungerende menighet også. Én form for ensomhet er å ikke bli forstått, man kan faktisk være ensom midt i familiekretsen. En annen form kan være egen  eksklusivitet, ingen andre når opp til meg....
Når to eller fler ensomme finner hverandre går ensomheten over til fellesskap. Og i fellesskapet kan ting deles og det går over til synergi (synergi = medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig).

Men hva når menigheter blir ensomme og lever i sin egen rettroenhet eller eksklusivitet? Når man lever i sitt eget trossamfunns opphøyethet og har nok med å bøte egne fiskegarn blir det en antisynergi....
I et utvidet perspektiv så kan vi vel si at kristne forsamlinger og kirkesamfunn lever i en form for(kollektiv) ensomhet. Man ser bare seg/oss selv og deler egne/våre opplevelser med likesinnede innenfor egne grenser. Er det egentlig ønske om kristen enhet?
Og er vår kristne enhet dette å titte over gjerdene til hverandre og sier halleluja - nå er vi ett!!!
Som vanlig menighetsmedlem vet jeg kanskje mer om kirkehistorien en om nåtidens menigheter i mitt distrikt. En fellessamling i ny og ne utdyper heller ikke dette. Jeg vet ingenting om metodistene, kirkene, frikirkene, pinsevennene og alle andre venner i mitt geografiske område, jeg er fortsatt ensom i alt enhetsstrevet - om det finnes noe sådant da?
Man kan jo ikke bare komme sammen for å se på stjernene. Det er jo først når noe gjøres sammen, et langsiktig fellesoppdrag, at enheten kommer.

En av samtidens enhetsbestrebere bærer navnet Peter Halldorf, hans engasjement virker livsnært og ekte, men vil det fungere for meg? Peter Halldorf kan jo gjøre hva han vil, reise hvor han vil og som skribent kan han kommunisere hva han vil. Jeg er bundet til min egen forsamling og det som forgår der. Og om distriktets pastorer møtes i ny og ne kunne de like godt hatt sine samlinger på planeten Mars, deres "enhet" berører meg lite.
Kristen enhet på lederplan berører ikke meg, de vil ha sine egne får i sin egen fold.
En gang årlig avholdes fellesmøter, enkelte kaller det fellesferie, selv om fellesmøter i seg selv er et prisverdig tiltak. Bedre noe en ingenting og mange er faktisk blitt frelst i disse fellesarrangementene. Men gjennom alle de år jeg har benket meg i disse aktivitetene har disse ikke gitt meg noe nærhet til mine åndelige slektninger. Det samme fortalte en prest i Den norske kirke meg, i de tverrkirkelig arrangementer han var med på klumpet de enkelte samfunnsmedlemmer seg sammen i hver sin gruppe. Den nærmeste form for felleskap er kanskje å høre en forkynner fra nabomenigheten.
Kan man ha enhet uten samordning eller samhandling? Neppe!
Det optimale for kristen enhet finner vi i Apostlenes gjerninger, men dit vil vel ingen. Der er farlig å bli alt for bibelsk (men alt kan jo selvfølgelig ikke overføres med blåpapir til vår tid). "Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles". (‭Apostlenes gjerninger‬ ‭2‬:‭44‬ NB)
Så jeg ser det slik at om enheten er målløs er den også verdiløs, det er ikke noe mål i seg selv å være ett. Enhet må være det første delmålet i et felles arbeide og metodikk for å vinne verden for Gud.
Jesus sier at denne verdens barn er klokere enn lysets barn, men der burde jo være omvendt!
"Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn". (‭Lukas‬ ‭16‬:‭8‬ NB)
Er det egoismen som hindrer Guds rike å vokse, for vi kristne er bare kloke mot vår egen "sekt" og ikke mot hele den kristne slekt.
Om vi ser til hverandre og krysser konfesjonsgrensene én eller to ganger i året kan vi av den grunn ikke kalle det enhet. Tenk etter de berømte ordene i det kommunistiske manifest - arbeidere i alle land foren dere.... Dette manifest lyder som et ekko fra oldtidens Babylon hvor folket ville bygge et tårn. Til og med Gud erkjenner enhetens kraft og må stoppe dette tiltaket.
"Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre". (‭1 Mosebok‬ ‭11‬:‭6‬ NB)
Nå må vi virkelig rope og be - kristne i alle leire, foren dere....
Det var utviklet en dødens synergi i gamle Babylon, kan Guds folk utvikle en livets synergi? Vi har alle muligheter rett foran våre neser - hvem griper den!
Når alt er mulig for mørkets barn, hva kan ikke da lysets barn utrette?
Kristen enhet begynner med Ånden, ikke motsatt. Guds Ånd kommer ikke fordi vi klarer å konstruere en økumenisk enhet, men Ånden skaper enhet der den kommer til som en levende vannstrøm.
Vet du forresten hvorfor Muhammed klarte å erobre hele den Arabiske halvøya? Ikke fordi han var en spesielt dyktig kriger og strateg, men fordi de omliggende stammene aldri klarte å bli enige - tragisk...
Enheten for Guds folk er ikke bare et mål, den må også være et middel. Det gir mulighet til å utføre noe, for skal det gjøres noe sammen må man være sammen.
Å være mange som samvirker kan sammenlignes med å betjene en rambukk. Jo soliditet porter jo tyngre rambukk som igjen behøver flere bærere. Billy Graham kan vel kalles en Herrens rambukk. Men uten et organisasjonsapparat rundt seg ville hans tjeneste utrette svært lite.  40.000 mennesker møtte fram på Ullevål stadion i Oslo 3. juli i 1955 for å lytte til denne  amerikanske vekkelsespredikanten.
Han besøkte Norge i 1978 også og det var vel da at disse møtene ble overført til storskjermer rundt omkring i Norge. Jeg var i hvert fall med som rådgiver under et felleskristelig arrangement med nevnte predikant på storskjerm i Fredrikstad.
Fellesskap med felles mål må vel være det optimale.
Enhet som ikke gir praktisk uttelling vil i grunnen oppheve seg selv...
WWJD om han dukket opp i en by og sammenkalte til et fellesmøte?

Brev 31 - Teologi & Ledarskap og bibelen

Teologi & Ledarskap - slik jeg ser det.
Siste nummer var veldig spennende lesning, et skikkelig PE tidsskrift (leste om en dame som skrev PE i margen på bibelvers hun hadde praktisk erfaring med "prøvd og erfart). Spennende og lærerik å lese de forskjellige innleggene. Noen har gått foran og og deler dette slik at andre kan betrakte deres erfaringer og få mot til å gå videre. For meg er dette nummeret et fragment av moderne kirkehistorie. Som eksempel Mats-Ola Ishoels betraktning over sitt liv som menighetsbygger i Moskva, Joakim Lundqvists beretning om sitt og kall veien han måtte gå i lydighet, og ikke minst den kronglete, men målbevisste reisen til Stefan Sward. Dette siste nummeret (3 - Bryta ny mark) ble gjennomlest på direkten.
Hva som jeg har fått ut av dette og tidligere nummer blir for meg læring av høyeste kvalitet. Her er det konsentrasjon i temaene som belyses fra forskjellige vinkler av forskjellige personer.
Det blir vel for drøyt å si at alle skribentene har et lærerembete, det kan ikke jeg dømme i, men for meg virker det så. Men summa summarum så har dette skriftet i seg selv blitt et slags lærerembete (kun min påstand).
Paulus brukte det skrevne ord i sitt lærerembete og da er det ikke feil å fortsette denne tradisjonen.
Bibelen sier oss også at sammen med alle de hellige skal vi forstå, det betyr at noen av de hellige må ordlegge det som skal forstås - altså forkynnerene og lærerne:
"...at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er," (Efeserne‬ ‭3‬:‭17-18‬ NB)

...og Gud satte i menigheten lærere. På en måte er det en selvmotsigelse å hevde at det rekker med bibelen alene. Det blir som å drive en restaurant uten kelnere og servitører, lærertjenesten er en tjeneste som Gud satte i menigheten. Om jeg ignorere dette setter jeg meg selv over ordet. Og lærertjenesten er ikke bare muntlig, den er også skriftlig. For det som forkynnes muntlig er like viktig og sant om det skrives ned, eller? For å si det på en annen måte, det holder med Bibelen alene når den læres ut av gudgitte embeter. Men ikke mange bli lærere....
Når det så gjelder lærertjenesten sier skriften at vi skal prøve alt og holde fast på det gode og videre at "summen av ditt ord er sannhet". En annen og litt alvorligere  side er når skriften taler  om de siste tider, for da skal man ta seg lærere i hopetall ettersom det klør dem i øret....
Vi må selvfølgelig prøve alt og holde fast på det gode!
Altså det grunnleggende at det som alltid har vært lært over alt i alle menigheter må være fundamentet for den sunde lære - det som også var en av kriteriene for bibelens kanonisering.
Videre sier Bibelen - til ordet og vitnesbyrdet. Vitnesbyrdet er det som bekrefter at Ordet er rett, sant og holdbart. Nevnte nummer er et slikt vitnesbyrd.
En kjent forkynner sa en gang at om du hører noe nytt (ny åpenbaring) du aldri har hørt før så fly for ditt liv, det er garantert vranglære! Det er noe i dette utsagnet.
Det må derfor læres i rett teologi, om riktige holdninger og rett livsførsel.o
Så i lærertjenesten inngår ikke bare teologi og rettroenhet, for det som er minst like viktig er å lære ut hvordan leve som kristen, familiemenneske eller rett og slett som medmenneske i samfunnet. Å "bare" lese skriften holder ikke og de som påstår det beviser ved sin påstand at de også behøver undervisning.
Tyven stjeler det ordet vi ikke forstår. "Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver det som er sådd.." (‭Matteus‬ ‭13‬:‭19‬ NB)
Lære den unge den vei han skal vandre - og de eldre kvinner skal lære de yngre forteller bibelen oss.
Troen på Jesus gjør oss salige, undervisningen holder oss på salighetens vei.
Derfor vil jeg slutte dette mitt litt upresise innlegg med at Teologi & Ledarskap er en nødvendighet for forkynnerene og en motivator for alle i en eller annen lederposisjon og en inspirator for alle oss andre vanlige...
Håper du har forstått hva jeg mener?

Brev 30 - Ekte vare eller plagiat?

Jeg vet at mine innspill ikke forandrer noe. Hvorfor skriver jeg da? Lurer på det selv, og som menigmann og politikere flest er det lettere å påpeke enn å bidra.
I så måte er jeg ingen bidragsyter, men heller en drømmer.
Og mitt liv kan vel fanges inn i ett gruk av Piet Heine - Han synes født til bagateller, og noe stort han blev ei heller.
Så drømmer jeg og skriver drømmene ned. Selv ei blind høne kan finne korn sies det. Om du finner et korn i mitt lille innlegg så smil - jeg trenger det så sårt...
Ekte varer trenger ikke plagierende innslag, er Jesus nok?
Er Jesus nok? Gi ham din sjel og la det din forlystelse være synges det i julesangen.
Men er det nok med bare Jesus? Absolutt, men da man jo ha funnet ham.
Når man kjenner igjen det man har flyktet fra, da blir man redd! Kristendommen og Jesus har i seg selv et innebygd alternativ, men er det blekere og i mer dårlig forfatning enn hva denne verden kan tilby? Det er jo ikke ukjent at det i enkelt kristne miljøer benyttes "krykker" for å beholde ungdommen. For noen år siden hørte jeg om en menighet på andre siden av fjorden. Menighetsbarna der samlet seg som vanlig til lørdagskos med pølser og Cola og det er greit nok. Men så ble de invadert av noen nyfrelste ungdommer som ikke helt forsto at det bare skulle være pølser og kos - de hadde møtt Jesus og ville heller ha bibeltimer. Og mitt spørsmål er - er Jesus tilstrekkelig til å fylle behovene i et kristelig miljø. Bibelen benytter et ord - forsakelse. Er det noe som må slippes for å gripe det evige liv? Moses ville heller lide med Guds folk fremfor å ha en kortvarig nytelse av synden!
I dette ligger to ord gjemt - forlystelse eller forsakelse. Hva betyr det for eksempel å ta sitt kors opp og følge Jesus?
I ordet forlystelse kan man skimte det bibelske begrepet øynenes lyst.
"For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid". (‭1 Johannes‬ ‭2‬:‭16-17‬ NB)
"...og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten", (‭2 Peter‬ ‭1‬:‭4‬ NB)
Mørkemannstale er vel din konklusjon så langt. Helt riktig, slik jeg har sett det gjennom årene har har vi nok mistet mange fordi Jesus ikke var hjemme. På en måte kan vi si det slik at det har blitt en annen type erstatningsteologi, gudsnærværet er byttet ut med kultur, underholdning og annen stedfortredende virksomhet. Dette kan vi ane også i disse julekonserttider hvor syngende julemennesker som ikke ellers får betrå våre plattformer nå  inntar våre førjulsgudshus.
Er ikke det ikke slik at alt som serveres i våre bedehus skal komme fra hellige kar?
Tenker på sangen til Åge Samuelsen - O Jesus du som fyller alt i alle.... Åge hadde forstått det, hans sanger lever videre, også i Norsk Salmebok. Men Åge som ville ha Jesus inn ble holdt utenfor.,.. (det er så mye bråk med Jesus!).
Er det da et enten eller? Abosolutt Ikke etter min mening. Vi skal og må ha sosiale samvær med innhold i våre kirker og bedehus. Vi har alle behov for fellesskap, lek og glede, mennesket består nemlig av ånd, sjel og legeme. De unge behøver å leke sammen og vi gamle å mimre sammen.
Men la ikke våre sosiale aktiviteter være en erstatning for Guds manifesterte nærvær, for det er i Ham vi lever, rører oss og er til...

Brev 29 - gift og/eller vitaminer?

Gift og vitaminer...
Politikk er ved lovregulering og budsjettering å sørge for folkets vel. Så kommer prioritering som infrastruktur kontra helse og verdisettingen av oppfatninger, for eksempel det ufødte barnets rett til å leve kontra foreldrenes ønske. Og skal det tildeles penger til noe man opplever som usmakelig? Det kan jo komme ønske om multiekteskap, altså fler enn to som har lovfestet samlivsrett (jeg vet jeg har gått over streken her)?
Selv om vi ikke er amerikanere så er også spørsmålet snublende nær for oss kristne, må vi svelge kamelen Trump for å sikre der ufødte barnets rettigheter? Presidenten peker jo som kjent ut høyesterettsdommere og to av disse ni er 80 år og Trump kan da peke ut tre slike. I mine øyne bra for det ufødte barnet....
Og så dette med "rettighetene" til homofile og lesbiske par...
Det siste kan være litt problematisk da vi ikke kan lovfeste at det er forbudt å synde. En annen side er at jeg ikke vil støtte slikt med mine skattepenger heller, og videre er det rettighetene til det ufødte liv...
Men fra en annen vinkel - den moral og oppfatning vi (kristne) tidligere opprettholdt ved vår ferd, bønner og bekjennelse prøver vi nå å opprettholde ved lovverket. Da er det bare et tidsspørsmål.
Det er vekkelser som endrer nasjoner, lovverket er bare en refleks av den egentlige tilstanden (som i Norge).
Må vi altså svelge giftpillen Trump for få å inn noen kristne vitaminer inn i det amerikanske samfunnet?
Den eneste vinner ved valget er muligens det ufødte barnet?

Brev 28 - Human (U)etisk forbund og julegudstjenestene..

Human-Etisk Forbund (HEF), forbundet med et forpliktende navn.
Hva er etikk? Ett sted skrives det at Etikk (fra gresk ethos, sedelig) eller moralfilosofi er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg». Etikk er den norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger.
Med andre ord så kan vi si at undertonen i etikk er det som fører til det gode - selvfølgelig for alle.
De handlinger og ord som fremmer det gode til noen på bekostning av andre må defineres som uetisk - riktig?
Og så har vi ordet uetisk da, hva er det? Vi kan si det slik at
en Ulovlig er en handling i strid med loven, mens uetisk er imot moral og vanlig god oppførsel. Et eksempel på dette er at om jeg påstår at Human Etisk forbund burde kalles Human-Uetisk Forbund så er jeg uetisk og bør derfor ikke skrive det, selv når Human-Etisk Forbund angriper det jeg er glad i og føler ubehag ved dette. Derfor må vi være mere etiske enn HEF og overvinne det onde med det gode.
For jeg opplever det ikke godt når HEF går imot julegudstjenester i våre skoler og alt annet av kristen virksomhet for den saks skyld.
"Ved å bli medlem hos oss bidrar du til en sterkere stemme for et samfunn som har plass til alle, uavhengig av livssyn." skriver HEF så kjekt om seg selv, men i ærlighetens navn burde de heller avsluttet setningen med: ...plass til alle, unntatt kristendommen." Liv og lære bør jo henge sammen?
Hvordan kan man ha moral uten Gud? spør  HEF på sin hjemmside. Svaret på dette er enkelt -de beviser det selv med sine aktivistiske, kristendomsfiendlige handlinger.
Hva har deres agitasjon utrett i Voss? Jo, ingen skolegudstjenester i år i disse traktene.
Pressesjef Jens Brun-Pedersen reagerte positivt på nyheten:
– Vi som i mange år har arbeidet for et klart skille mellom kunnskapsformidling om religion og deltakelse i religiøse handlinger, synes rektorene på Voss viser vei. Det er en klok beslutning å overlate dette til foreldrene, og bevare skolen som en kunnskapsformidler.
Men er ikke kunnskapsformidling å gi elevene innføring i alt som skjer i deres samtid. Om HF har rett så burde jo teaterbesøk, film, kino og idrett også trekkes ut av undervisningen.

SKOLEGUDSTJENESTE: Kan ikke humanetikere, muslimer og andre ikke-kristne bare holde sine egne barn borte spør Vebjørn Selbekk på lederplass i dagen. Og det er et godt spørsmål.
 Human Etikk er å være human på en etisk måte - også mot de vi ikke liker. Det er faktisk kristelig!!!!

Brev 27 - Donal Trumpseier - best for Norge?

Er Trumpseier best for norsk økonomi - jeg tror det....

Det er vanskelig å spå, særlig om framtiden er det blitt hevdet. Dette fikk sveitsisk klokkeindustri smertelig erfare på 70-80 tallet. De hadde "klokkertro" på sine fjærdrevne, mekaniske urverk og fornektet troen på nykommerne - de batteridrevne quartz-urene. Det kostet. Henry Ford "parkerte"  også sin utvikling etter sine vellykkede T og A-Forder. Noen fremsynte medarbeider ville gjøre bilene mer attraktive ved å lakkere disse i nye farger, men etter sigende hadde Henry Ford svart: "Bruk hvilken som helst  farge, bare den er svart"!
Kodak er et glimrende eksempel på dette å sove i timen, de fattet ikke at digitalkameraene banket på døren. Dagens barn vet ikke engang hva film er...
Og så er det el-bilene da, er de kommet for å bli. De bruker i alle fall lite bensin. Og el.skipene kommer. Den første el-fiskeskøyta har sett dagen lys og nå melder også et el-cruiseskip sin ankomst. Lydløse fjordsafarier må være optimalt. Nå kan man også kjøpe solcelletakstein. Solcellepaneler dukker nå opp over alt, på biler, båter og hytter. Det neste blir vel solcellevegger på husets sør-vestvegger? Ifølge Hillary Clinton så skal det i løpet av hennes presidentperiode monteres en halv milliard solcellepaneler, nok til å gi strøm til alle husholdninger i USA. Og hun vil kutte USAs oljekonsum med en tredjedel.
Men vil det få noen virkning her på berget? Mulig vi vil få Kodakeffekten her også. Ingen vil ha oljen vår. Det betyr at vi må finne på andre ting og sutte på restene etter oljefondet så lenge det finns.
Om USAs oljebehov minker så dramatisk som en tredjedel, da blir ikke Midtøstens oljeressurser så viktige for denne supermakten og med det til følge at de oljeproduserende araberstatene blir fattigere - hva vil skje med disse etter hvert?
Mulig at presset fra de grønne for å få fjernet bruken av fossilt brennstoff blir så stort at det "oljeløse" samfunnet kommer fortere enn vi aner?
Og så kommer oppdagelsen, det er jo deiligere å leve uten alle disse bilene. Hvorfor skal vi haste hit og dit. Hver mann sin hest eller esel. Alle roer ned og alle koser seg.
Og da vil valget i USA til uken avgjøre vår framtid. Den gode Donald Trump tror at hysteriet rundt den globale oppvarmingen er oppfunnet av kineserne - så det blir bra for norsk oljeproduksjon om han vinner valget. Det er jo pengene som teller her i livet.
Om Hillary Clinton vinner må vi suge på labben, ingen behøver olja vår.
Men om vi er framsynte så har vi nok fjell her i landet - og vi har kvarts. Av kvarts kan man lage solceller så vidt jeg vet - det er bare å kjenne sin besøkelsestid å omstille seg i tide...
Da går det bra med Hillary også.....

Brev 26 - Hva pavens bønn viste meg....

Tirsdag 1. november kl. 09.30 feiret pave Frans katolsk messe på Swedbank stadion i Malmö. Jeg fikk del i denne messen via NRK og dette gav meg helt nye inntrykk av Den Romersk Katolske kirken. En ting er å lese om deres spesielle teologi, en annen ting er å høre det proklameres. At Maria har tatt plassen til Jesus oppleves som innlysende. Det er Jesus som er våre sjelers hyrde og tilsynsmann, ikke Maria!
Her er utdrag fra bønnen til Maria som pave Frans ba ved messens avslutning:

"Vi är inte ensamma i livet - vi har alltid jungfru Marias hjälp och sällskap. Idag tänker vi på att hon är den första bland helgonen, Herrens första lärjunge. Vi överlämnar oss åt hennes beskydd - och anförtror henne våra sorger och glädjeämnen, våra farhågor och drömmar. Alt anförtror vi åt henne - i visshet om at hon ser oss och tar hand om oss med en moders kärlek. Kära bröder och systrar, jag ber er att glömma att be för mig. Var hälsad Maria, full av nåd, Herren är med dig. Velsignes är du bland kvinnor och välsignad er din livsfrukt, Jesus. Heliga Maria, Guds moder - Må det ske med mig som du har sagt..
Heliga Maria, Guds moder, bed for oss syndere nu och i vår dödsstund. Amen."

Videre ble det sagt:
"Må ni på alla helgons förbön gå fria från allt ont i denna tid - "
Maria blir også kalt dronning i pavens bønn:
"Åt vår himmelska moder, alla helgons drotning anförtror vi våre böneämnen -"

Også kom en hilsen til paven fra biskopen:
"Takk vare dig, vår elskade helige fader - När vi fick veta att den heliga fadern ville komma hit..."
"Tack, helige fader, för att du visat oss din faderskärlek - med dig som hans ställföreträdare och Petri efterträdare."

Er på en måte glad for at jeg fikk overvære denne messen. Min personlige opplevelse er at dette er persondyrkelse og ikke gudsdyrkelse. Hvorfor forlike meg med noe som vil skille meg fra den enfoldige troskapen mot Kristus....

Mariadyrkelsen står sentralt og sterkt i RKK, og for meg grenser det til avgudsdyrkelse. For meg oppleves hun også som den fjerde personen i guddommen og etter min oppfatning tar hun plassen til Jesus. Så får katolikken leve sitt eget liv for min del, jeg holder meg bare til min enfoldige troskap mot Kristus så langt jeg evner. Helgener, relikvier, Maria, dronningen for helgenene, skjærsilden, messeoffer og paven som Peters etterfølger,:
Successor Petri, Vicarius Iesu Christi (Jesu Kristi vikar). Paven omtales og tiltales også offisielt som Den Hellige Far, med tiltaleformen Hellighet. Ja, ja - dem om det.
Dette er ikke min verden. Men likevel er vi ett med alle som har tatt i mot Jesus og har Ånden som innsegl, uansett unødvendig ballast. Det er Gud som dømmer hjertene.
Jesus er veien, sannheten og livet - fjern alle religiøse hindringer!
Slik er det for meg - og jeg er mer overbevist.....

Brev 25 - messen på Swedbank stadion

Tirsdag 1. november kl. 09.30 feiret pave Frans katolsk messe på Swedbank stadion i Malmö. Jeg fikk del i denne messen via NRK og fikk selvfølgelig noe å tenke på, er det enhet som kom fram ved dette besøket eller ble det strøket kalk over det hele? Håper det var det første. Det er tross alt 1.2 milliarder katolikker (RKK) på denne kloden og det er jo mange gjenfødte der som er mine søstre og brødre tross ulikhetene. Men de anerkjenner jo ikke min tro, nattverden holder de for seg selv.
En ting man kunne iaktta under denne messen var at bare prestene drakk vinene og folket fikk bare brødet (Hostien).

Katolsk nattverd
Det var flott og tankevekkende å se den katolske messen i dag. Velredigert og vakkert, og vi kunne bare konstatere en dyp overgivelse og gudsfrykt. Det er sikkert noe å lære der. Katolikkene ønsker forlik og forsoning med protestantene, men hvorfor? De seiler sin egen dogmatiske sjø og har etter hva jeg forstår ingen hensikt til å endre dette. De slipper jo ikke oss evangeliske kristne inn til sitt nattverdbord og da er vi ikke i deres øyne "ordentlige" kristne, selv om de har sin forklaring på dette. (se mer om dette nedenfor).
Jeg har bare klipt ut enkelt ting fra deres hjemmeside for å belyse hva de selv tror, og synes du jeg har klipt og redigert for mye så gå inn og les selv.

1. BLIR VINEN OG BRØDET FORVANDLET TIL JESU VIRKELIGE BLOD OG LEGEME?
Katolsk.no sier: "På Golgata ofret Jesus seg selv, d.v.s. sitt legeme og blod. Det samme gjør han i nattverden, derved at brødet og vinen blandet med vann «forvandles»30 til Jesu legeme og blod31. For den troende innebærer det vissheten om et svært nært møte med Gud i nattverden".
(*Jesus ofret seg én gang - ikke fler- min bemerkning)
"RKK bekjenner/tror at brødet og vinen forvandles til det virkelige Jesu legeme og blod. Derfor er de nøye med (selvfølgelig som en konsekvens) at tiloversblevne smuler og vinen tas spesielt vare på. Og katolsk.no forklarer det slik:
"Nattverden er det allerhelligste og største sakrament. Selve det vigslede nattverdbrød (Kristi Legeme) som vi hilser med knefall, kalles hostie (A), og ordet betyr det som er ofret. Vigslingen skjer på alteret (B), idet brødet befinner seg på patenen (C) og vinen blandet med vann i kalken (D). Hostien kan stilles ut for menigheten til tilbedelse eller velsignelse ved hjelp av monstransen (E), og blir oppbevaret i ciboriet (F) som plasseres i tabernakelet (G). Det blir markert med den røde evighetslampe (H)".

2. ER IKKE JESU FORSONINGSVERK TILSTREKKELIG FOR Å MØTE DØDEN?

Fra den katolske katekismen kan følgende leses: " 1371. (958, 1689, 1032) Det eukaristiske offer frembæres også for avdøde troende "som er døde i Kristus, men ennå ikke renset fullt ut", for at de må få gå inn til Kristi lys og fred:" (?)

3. SKAL FYSISKE GJENSTANDER TILBEDES?
Dette (HOSTIEN) som er omtalt ovenfor minner meg litt om kobberslangen som Moses hengte opp i ørkenen og som senere ble gjort til en avgud som de kalte Nehustan. De skriver jo selv at Hostien kan stilles ut til tilbedelse....
Transubstansiasjonslæren kalles læren som sier at brødet og vinen forvandles.

Om innvielsen av brødet og vinen forklarer katolsk.no:
"Forvandlingen markeres ved at hostien og kalken løftes. Menigheten kneler. Det kan ringes med en messeklokke, og Kristi legeme og blod kan incenseres med røkelse".

4. ER SANN NATTVERD BARE FOR MEDLEMMER I DEN ROMERSK KATOLSKE KIRKEN?
5. ER PRESTER SOM IKKE ER KATOLSK VIGSLET FALSKE HYRDE?
Hvorfor holdes andre kristne utenfor nattverden til RKK? De svarer selv slik:

 "På samme måte som nattverden forbinder kristne i et verdensvidt fellesskap,
synliggjør den i praksis dessverre også skillelinjer. Katolikkene vil kunne si at Kristus mottas av troende som deltar i et luthersk nattverdmåltid, men de vil ha vanskeligheter med å akseptere dette som et helt og fullt sakrament. Dette skyldes blant annet synet på det kirkelige embete: Hvis ikke nattverden forvaltes av en prest som er ordinert med en ordinasjon som godkjennes av den katolske kirke, har den ifølge katolsk syn ikke bevart sitt opprinnelige og hele innhold. (Jfr. «Herrens måltid», §§ 66 og 72 f.) De ser seg heller heller ikke på det nåværende tidspunkt i stand til å gi ikke-katolske troende generell adgang til sitt nattverdbord". (?)

Så kan det sikkert sies mer om likheter og forskjeller. For min del tar jeg Paulus ord til meg: Bli i det du har lært....