Ulf Ekman om Saronkyrkan i Göteborg

Saronkyrkan i Göteborg öppnar för homomedlemskap.
Ulf stiller en del viktige spørsmål om denne lite hyggelige nyheten.
Vekter - hvor langt er det på natt?
Se hva Ulf skriver HER.

Vel, man skal høre mye før øra detter av og av og til har man problemer med å holde øya på plass. Dette med homoekteskap og homofil praksis er ikke noe nytt i menneskeheten. Det som er nytt er vel at dette inntar kirken og de kristne menighetene – og kan vi da bruke ordet menighet eller kristen lenger?
Når dette nå har trengt inn i svensk kristenbevegelse så vil vi vel etter hvert oppleve den første norske pinsemenigheten (vel, det tror jeg egentlig ikke).
Jeg tror vi nå trenger en ny definisjon på hva det egentlig vil si å være en kristen. For eksempel innbære det en omvendelse? Hva skal man omvende seg fra og hva skal man omvende seg til?
Bibelen taler om et før og nå, fra mørke til lys, fra urenhet til renhet, fra hor til trofasthet. Det tales faktisk om en livskvalitet som en følge av dette å ta imot Jesus.
Egentlig er vel saken enkel. Det dreier seg ikke bare om et ”medlemskap” i en eller annen gruppering med kristennavnet. Det som er viktig er jo dette å komme til himmelen. Og hva hjelper det å åpne dørene for saker som er åpenbar synd. Det er jo å lure folk. Så forsamlinger som åpner for diverse homofile og lesbiske samlivsformer får jo bare gjøre det, men da bør de også være tydelige på det. De andre, som ønsker å stå på tradisjonell, evangelisk grunn med omvendelse og tro får også tydeliggjøre dette. Så er det jo bare å velge….
Men å kalle en menighet for kristen og samtidig åpne for homofilt samliv er å lure folk.
Men hvor langt kan man strekke kristennavnet?