Skjærtorsdagstanker

Tåkevær er også vær. I dag, skjæretorsdag, var vi på en liten tur til Guttormsvauen.
Veien (stien) fra parkeringsplassen var vel mest egnet for vannski, men vi kom helskinnet (fottørre) fram. Det var surt (6-7O C ), men vi var godt kledd. Tåkevær er ideelt fotovær.
Om jeg ikke fikk fram de supre motivene, så gir tåken en fin undertone til bildene.
En slik tur gir også tid til ettertanke. Og det jeg tenkte på var det som hendte dagen i dag, altså med Jesus. Når Jesus spiste påskemåltidet sammen med sine disipler så visste han hva som ventet ham, men han forble lydig.
Når jeg leste i Lukas kap. 22 om påskemåltidet og nattverden så står følgende nesten som en liten bisetning: Herre, se her er to sverd! Når vi vet at jødene var okkupert av romerne så var det vel lite sandsynlig at de var i et vanlig jødisk hjem for å spise påskemåltidet. Kunne innbyggerne i et okkupert land besitte våpen? Jeg vet ikke, men kanskje det var en Romer, høvedsmannen som fikk vitnesbyrd om sin store tro og som hadde bygget en synagoge for jødene. Denne høvedsmannen hadde sikkert god kjennskap til jødenes skikker. Ren spekulasjon fra min side, men jeg tror ikke at det lå sverd strødd omkring i alle jødiske hjem.
Hvorfor måtte Judas vise veien til Jesus og peke ham ut? Ganske enkelt, den gangen fantes ikke digitalkameraer. De som ikke hadde sett Jesus før kunne heller ikke lete ham opp. Det var ikke mulig å sette opp plakater med ”WANTED” og bilde av Jesus på den tiden.
Om enn på en annen måte så er vel Jesus like ukjent for den store hop idag, han behøver noen som kan peke på ham, men med en litt annen tanke enn den Judas Iskariot hadde.