Skryt kan også drepe!

Vi skal oppmuntre hverandre og tale vel om hverandre, det er bibelsk. Men ros og omtale kan også av og til være en smule overdrevet. Det er ikke bra for noen. Frank Mangs, mulig den største vekkelsespredikanten Skandinavia har fostret, opplevde dette. Han skulle ha vekkelsesmøter i en menighet i Trondheim, og denne menigheten hadde forberedt kampanjen grundig. Men når Mangs begynte med sine prekener, så opplevde han noe som han kalte for ”en feil ånd”. Det var noe som ikke stemte. Etter hvert fant han ut at det hadde vært en slags forkampanje før møtene. Det hadde vært en annonsekampanje med tekster som for eksempel: ”Frank kommer!” De hadde bygd opp en forventning omkring mannen – og ikke budskapet.
Og det merket Mangs. Den Hellige Ånd herliggjør bare Jesus. Men predikanten hadde et botemiddel, han bestemte seg for å preke så dårlig som mulig – og det gjorde han. Og han beskriver hvordan eldsterådet og de ledende i forsamlingen nærmest vred seg i fortvilelse over ”fiaskoen!” Da de nærmest hadde gitt opp satte Mangs i gang og det ble herlig gjennombrudd. Noe å lære av dette? Det er ikke godt for noen å ha favorittstempel, hverken idrettsfolk eller predikanter. Om vi ønsker å gjøre en predikant en bjørnetjeneste, så er det bare å skryte av hans merittliste. La oss heller be for dem så vil nok Gud gi den ære som ære tilkommer!
For vi skal selvfølgelig holde alle Guds tjenere høyt i ære for deres gjernings skyld, men det er noe helt annet!