Rådyr

I dag har jeg "sneket" på rådyr. Utrolig god hørsel de dyra. Må ha god tid til dette, men det er morsomt!

Lovsang på avveier 2

Ja, denne fornyelseshateren het Isaac Watts og han kom med uttalelsen i 1723. Det er lenge siden det du!
Montro om dagens ”freske” gospelsangere vrir seg i fortvilelse når de om femti år hører sine barnebarn synger evangeliet? Så det er intet nytt under solen i så måte.
Hentet dette fra boken ”Kyrkbävning” av C Peter Wagner. Dette er en av de mest interessante bøker jeg har lest og den gir på en veldig fin måte en selvinnsikt om vår/min egen religiøse verden. Burde leses av alle som i det minste er en smule interesser i kirkevekst og hvorfor.
Også bra lesestoff for lovsangere og ikke minst pastorer. Pastorer er som kjent ikke lette å omvende. For om de hadde vært det hadde det vært vekkelse over hele fjøla. Men les boka..
Du får kjøpt den på Livets Ords forlag…

Harald på AGAPE 09

Man kan si det var trøkk med tilbedelse eller tilbedelse med trøkk. Og det var konserten under AGAPE 09 på Filadelfia i kveld. Selv om anmelderen fremdeles er innhabil i forhold til sangutøveren så kom det faktisk positive (begeistrede) tilbakemeldinger fra annet ufamiliært hold. Ellers så tror jeg AGAPE 09 er et bra opplegg. Minner forresten om releasekonsert på Røde Mølle den 16. mai hvor Harald slipper sin nye lovsangsCD. Se det ja, nå har jeg reklamert også, men det gjør flere, se bare HER.

Lovsang på avveier!

Også en mening om lovsang?
Det finns et antal skäl att motsätta seg den. För det första är den alldeles för ny. För det andra är den ofta värdslig, till och med hädelsesfull. Den nya kristna musiken är inte lika tiltalande som den av mer etablerat slag. Eftersom det finns så många nya sånger kan man inte lära sig allihop. Den lägger allför mycket betoning på instrumentell musik i stället för gudfruktiga texter. Den nya musiken skapar störningar och får människor att uppföra sig otillsändigt och oordnat. Den tidligare generationen klarade seg bra utan den. Det är enbart en tillstälning för att få pengar och en del av dessa musikens uppkomlingar er oanstendiga och løsaktiga!

Ja, dette får man si var freske fraspark om nyere kristen musikk. Og hvem er denne indignerte personen. Jeg røper det i løpet av et par dager.

Ulf Ekman om Saronkyrkan i Göteborg

Saronkyrkan i Göteborg öppnar för homomedlemskap.
Ulf stiller en del viktige spørsmål om denne lite hyggelige nyheten.
Vekter - hvor langt er det på natt?
Se hva Ulf skriver HER.

Vel, man skal høre mye før øra detter av og av og til har man problemer med å holde øya på plass. Dette med homoekteskap og homofil praksis er ikke noe nytt i menneskeheten. Det som er nytt er vel at dette inntar kirken og de kristne menighetene – og kan vi da bruke ordet menighet eller kristen lenger?
Når dette nå har trengt inn i svensk kristenbevegelse så vil vi vel etter hvert oppleve den første norske pinsemenigheten (vel, det tror jeg egentlig ikke).
Jeg tror vi nå trenger en ny definisjon på hva det egentlig vil si å være en kristen. For eksempel innbære det en omvendelse? Hva skal man omvende seg fra og hva skal man omvende seg til?
Bibelen taler om et før og nå, fra mørke til lys, fra urenhet til renhet, fra hor til trofasthet. Det tales faktisk om en livskvalitet som en følge av dette å ta imot Jesus.
Egentlig er vel saken enkel. Det dreier seg ikke bare om et ”medlemskap” i en eller annen gruppering med kristennavnet. Det som er viktig er jo dette å komme til himmelen. Og hva hjelper det å åpne dørene for saker som er åpenbar synd. Det er jo å lure folk. Så forsamlinger som åpner for diverse homofile og lesbiske samlivsformer får jo bare gjøre det, men da bør de også være tydelige på det. De andre, som ønsker å stå på tradisjonell, evangelisk grunn med omvendelse og tro får også tydeliggjøre dette. Så er det jo bare å velge….
Men å kalle en menighet for kristen og samtidig åpne for homofilt samliv er å lure folk.
Men hvor langt kan man strekke kristennavnet?

Gansrød

Jeg var en tur i Gansrødbukta i går. Skulle likesom gjenoppleve ”gamle” minner.
Her var vi hele sommeren under oppveksten. Han Jens Dish sørget for ordnede forhold og serverte is, vafler brus og kaffe. Her var det standplass for militærets kanonøvelser og her var det teltplass for turister. Her spilte vi fotball i sommerkveldene og her bare satt vi og gjorde ingenting. Når vi var ferdige med onnearbeidet på gården dro vi til Gansrø.. og bada.
Det er var deilig å ligge på svaberget nedenfor den ombygde ”busskiosken” mens sola stekte på ryggen og lekker ”popmusikk” listet seg inn gjennom øregangene. Nå er alt gjengrodd, og bra er det. Nå opplever vel våre vadfugler noen lignende som jeg opplevde i barndommen.
Trist å se forfallet, mens kanskje dette svaneparet opplever Gansrød på en annen måte?
Vakre var de i alle fall.

Skryt kan også drepe!

Vi skal oppmuntre hverandre og tale vel om hverandre, det er bibelsk. Men ros og omtale kan også av og til være en smule overdrevet. Det er ikke bra for noen. Frank Mangs, mulig den største vekkelsespredikanten Skandinavia har fostret, opplevde dette. Han skulle ha vekkelsesmøter i en menighet i Trondheim, og denne menigheten hadde forberedt kampanjen grundig. Men når Mangs begynte med sine prekener, så opplevde han noe som han kalte for ”en feil ånd”. Det var noe som ikke stemte. Etter hvert fant han ut at det hadde vært en slags forkampanje før møtene. Det hadde vært en annonsekampanje med tekster som for eksempel: ”Frank kommer!” De hadde bygd opp en forventning omkring mannen – og ikke budskapet.
Og det merket Mangs. Den Hellige Ånd herliggjør bare Jesus. Men predikanten hadde et botemiddel, han bestemte seg for å preke så dårlig som mulig – og det gjorde han. Og han beskriver hvordan eldsterådet og de ledende i forsamlingen nærmest vred seg i fortvilelse over ”fiaskoen!” Da de nærmest hadde gitt opp satte Mangs i gang og det ble herlig gjennombrudd. Noe å lære av dette? Det er ikke godt for noen å ha favorittstempel, hverken idrettsfolk eller predikanter. Om vi ønsker å gjøre en predikant en bjørnetjeneste, så er det bare å skryte av hans merittliste. La oss heller be for dem så vil nok Gud gi den ære som ære tilkommer!
For vi skal selvfølgelig holde alle Guds tjenere høyt i ære for deres gjernings skyld, men det er noe helt annet!

Den gode olje til deg...

Jesus, Jesus, det er noe ved ditt navn…
Jesu navn det skjønneste jeg vet… Ja, navnet Jesus er navnet over alle navn.
Den som er mye tilgitt elsker mye. De som virkelig vet hva syndenes forlatelse er og vet hvilken pris Jesus betalte når han sonet synden, de vet også hva Jesunavnet innebærer.
Det er disse som alltid formidler Guds herlighet lik Maria Magdalena når hun salvet Jesu føtter med den kostbare nardussalven. Det står at hele huset ble fylt med salvens duft når hun gjorde dette. Men denne nardussalven var for Jesu jordferd eller begravelse. Nå har vi en annen salveolje, Den Hellig Ånd! Bibelen taler om å være en Krist vellukt på ethvert sted.
De vi omgås vil etter hvert prege oss. Når vi omgås Jesus i skriften, bønnen og ettertanken, da vil hans vellukt også flyte over på oss.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve. Jesus Kristus er den salvede, la hans herlighet og salvelse få flyte fritt ned på oss hans levende menighet. Enhet åpner for salvelsen. Se, hvor godt og liflig det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode olje på hodet….

Når påsken var for folk flest...

Jesus døde… og stod opp igjen.
Dette med påsken kan jeg huske helt fra min tidligste barndom. Første påskedag pleide min mamma å synge Påskemorgen slukker sorger, slukker sorgen... Hun fortalte at da hun var lita jente gikk de omkring i nabolaget og sang denne sangen. Påsken betydde noe i de dagert…
Det er mange betraktninger om påsken i media og i kirker og bedehus. Jeg trodde også på Jesus og påsken under hele min oppvekst. Men for meg var det som det står skrevet: ”Ordet ble dem til ingen nytte fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det…” Jeg valgte å være ulydig, Jesus valgte lydighet.
Jeg visste alt, men stod utenfor. Man kan gå fortapt med en bibel i hendene. Dere ransaker skriftene og tror at dette gir evig liv, sa Jesus, men det er skriftene som vitner om meg. Påske betyr at forhenget er revnet og at det i Jesu blod er adgang like inn i helligdommen. Påske betyr at all verdens synd er sonet. Ellers betyr Påsken svært lite for de som velger å ikke velge Jesus. Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
God påske med Jesus i hjertet!

Skjærtorsdagstanker

Tåkevær er også vær. I dag, skjæretorsdag, var vi på en liten tur til Guttormsvauen.
Veien (stien) fra parkeringsplassen var vel mest egnet for vannski, men vi kom helskinnet (fottørre) fram. Det var surt (6-7O C ), men vi var godt kledd. Tåkevær er ideelt fotovær.
Om jeg ikke fikk fram de supre motivene, så gir tåken en fin undertone til bildene.
En slik tur gir også tid til ettertanke. Og det jeg tenkte på var det som hendte dagen i dag, altså med Jesus. Når Jesus spiste påskemåltidet sammen med sine disipler så visste han hva som ventet ham, men han forble lydig.
Når jeg leste i Lukas kap. 22 om påskemåltidet og nattverden så står følgende nesten som en liten bisetning: Herre, se her er to sverd! Når vi vet at jødene var okkupert av romerne så var det vel lite sandsynlig at de var i et vanlig jødisk hjem for å spise påskemåltidet. Kunne innbyggerne i et okkupert land besitte våpen? Jeg vet ikke, men kanskje det var en Romer, høvedsmannen som fikk vitnesbyrd om sin store tro og som hadde bygget en synagoge for jødene. Denne høvedsmannen hadde sikkert god kjennskap til jødenes skikker. Ren spekulasjon fra min side, men jeg tror ikke at det lå sverd strødd omkring i alle jødiske hjem.
Hvorfor måtte Judas vise veien til Jesus og peke ham ut? Ganske enkelt, den gangen fantes ikke digitalkameraer. De som ikke hadde sett Jesus før kunne heller ikke lete ham opp. Det var ikke mulig å sette opp plakater med ”WANTED” og bilde av Jesus på den tiden.
Om enn på en annen måte så er vel Jesus like ukjent for den store hop idag, han behøver noen som kan peke på ham, men med en litt annen tanke enn den Judas Iskariot hadde.

Påskeplanting

Påskeplanting?
Er det ett nytt begrep? Jeg har ikke hørt det før, men jeg tenkte på det når jeg var innom Plantasjen i dag. Åpent hele påsken stod det på en plakat. Fint med påskeplanting, da kommer vi våren i forkjøpet og Plantasjen hjelper oss. Nå er påsken bare en høytid – kristen er fjernet.
Men sånn er det bare blitt og Jesus er blitt borte også, for de fleste forsvant han vel i noe gavepapir under julefeiringen.
Det står forresten om planting i bibelen I Lukas 17;28 står det: ”De åt og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde.” Ingen feil med verken å plante eller bygge, men når det er kun det man gjør, da går det galt!

Men for tusener er påsken den viktigste høytiden i året . Jesu lidelse, død og oppstandelse taler sterkt. Det er derfor mange døyver dette i påskeplanting, påsketurer, påskekrim, påskenøtter og ….
En strofe fra en gammel salme lyder slik; O, la aldri noensinne, korsets tre meg gå av minne. Paulus hovedtema var Kristus og Ham korsfestet. I himmelen ropes det ut – Verdig er lammet som ble slaktet!
Når jeg betrakter korset så betrakter jeg også stedet der mine synder er. Når jeg betrakter korset så ser jeg at det er tomt – han som hang der lever!
Påske er seier!