Menigheten er Guds metode, andre alternativer eksisterer ikke. Menigheten er bygd opp av levende steiner, av mennesker som er født pånytt. Disse menneskene blir ”dyttet” på hverandre og kalles for en Guds bolig i Ånden. Bindemidlet er kjærlighet. Menigheten er et mirakelbyggverk. I dette byggverket er du og jeg. Og fordi vi er ufullkomne mennesker sier bibelen at vi skal tåle og tilgi hverandre.
Det er menigheten som skal vinne verden. Som enkeltmennesker er vi mer eller mindre maktesløse. Derfor er det den enkeltes ansvar å sørge for at menigheten fungerer etter Guds vilje. Utopi, vil du si. Det finnes vel ikke fullkomne menigheter? Nei, helt enig, men vi skal alltid strebe etter det fullkomne og velbehagelige. Og redskapet her er ikke kritikk, passivitet og unnaluring. Våpenet er bønn. Vi skal i alle ting la våre begjæringer komme fram for Gud. Og desto mer ”røre” man opplever det er i menigheten, (slik den enkelte muligens ser det) jo mer er det å be om.
Satans metode er å anklage og splitte. Han peker på alt som muligens ikke er bra med den hensikt å fylle med kritikkens ånd. Og han lykkes ofte. Den Hellige Ånd kan også vise deg problemer i menigheten, men fra en annen vinkel. Han viser det fra Guds Faderhjertes side. Det gir nød i hjertet og du søker Guds ansikt for å få nåde og miskunn til hjelp i rette tid.
Det er det som er forskjellen. Ingen som omgås med Gud blir frustrert eller oppgitt, men kan likevel bære på en sorg og smerte over det som burde være annerledes.
Vær en støtte i Guds menighet. Paulus sier det slik: ”Mine små barn, som jeg igjen har fødselsveer med, inntil Kristus får skikkelse i dere”. (Gal.4;19)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar