Troens dårskap

En filosof skal ha sagt noe sånt som – jeg vil ikke tro på en Gud jeg kan forstå. I alle fall kaller Søren Kierkegaard dette for troens paradoks. Bibelen sier at ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord. Det er ikke for mye Darwinisme som er problemet for Guds menighet, men for lite tro på Guds ord. Det er lurt å ha kunnskap om verdens biologiske mangfold og vi skal møte kunnskap med kunnskap. Men det sterkeste våpen i vår tid er evangeliets dårskap. Hvorfor debatteres darwinismen fremdeles, nesten 150 år etter utgivelsen av "Om Artenes Opprinnelse? Jo, fordi darwinismen også er en tro som må forsvares (av darwinistene). Og deres ”bibelvers” er den påståtte gradvise tilpasning til omgivelsene. Men til og med disse ”bevisene” om tidligere utdødde arter må tolkes. Darwin visste f.eks. ikke noe om DNA molekylet. Her er altså tro mot tro. Da står vi tilbake i samme situasjon som Moses da han møtte de egyptiske trollmennene. De gjorde de samme trolldomskunster som Moses inntil Mose stav, som var blitt til en slange, slukte slangene til de Egyptiske trollmennene. Slik vil også Gud i disse dager latterliggjøre darwinismen gjennom sin menighet.
Alle kan tro hva de vil om hva som helst, men i motsetning til all form for vitenskap, ismer og tro, så er det bare kristendommen som har Den Hellige Ånd. Den som ved tro på Gud kommer til ham gjennom sønnen, Jesus Kristus får Den Hellige Ånd som pant. Derved går også troen opp i en høyere form som er full visshet. Og dette er ikke en forsterket tro, men en åpenbaring av det man trodde på!

Derfor vil heller ikke jeg tro på noe jeg kan forstå, men jeg forstår fordi jeg tror!