Fremprovosert abort

Abort

Det kan sies og menes mye om fremprovosert abort. Ordet betyr jo direkte oversatt ”overlagt drap”, selv om det er ufint å ta slike ord i sin munn. Men fremprovosert abort er jo følge av en aktiv handling på grunn av en viljesbeslutning. Det sies at kvinnen har rett til å bestemme over sin egen kropp, men det har også mannen! Og da kan han jo også bestemme om han vil plante et liv inn i en annen kropp, når han altså har selvbestemmelsesrett over seg selv. Men tilbake til kvinnen, har hun også rett til å bestemme over sin ”leieboer” fosteret? For fosteret er jo bare en leieboer med 9 måneders kontrakt. Litt forenklet vil jeg tolke det slik at like lite som jeg har rett til å avlive en uønsket leieboer har en abortnemd rett til å avlive et foster. Nå har det jo blitt foretatt aborter før lov om selvbestemt abort kom i 1979. Aborttallet har vel stort sett holdt seg på samme nivå siden den gang. Ønsket da var vel å hjelpe de stakkars kvinnene. Men om et samfunnsproblem får overtaket hjelper det lite å legalisere problemet, det hjelper ingen. Og her er vi også ved et etisk dilemma, hva gjør vi med de kvinnene som uansett velger abort, enten det er på en klinikk eller i ”bushen?”

Det er sagt at abort hindrer vekkelse, jeg vil heller si at vekkelse hindrer abort! Lovverket til en nasjon avspeiler folkets verdigrunnlag. Når vi får en lov MOT selvbestemt abort vil det være en følge av et ønske blant flertallet av folket. Men da må en slik lov også få en annen parallell lov om fri hjelp, økonomisk støtte og oppfostring av det ”uønskede” barnet. Dette er det lite prat om. Personlig mener jeg at loven om selvbestemt abort må fjernes. Den må erstattes av ”lov om fosterets rett til å overleve!”. Men før denne loven kommer på plass har kristenfolket en formidabel bønnejobb å utføre.

Ellers så blir jo det ufødte barnets rettigheter totalt glemt eller oversett. På kvinnedagen 8. mars er det bare tale om kvinnerettigheter i forhold til mannen og kvinnens selvrealisering. Men på vilken bekostning? Ikke mannens, men barnets! Vil nevne en annen viktig dag. Det er den 20. november. Det er DEN INTERNSJONALE DAGEN FOR BARNAS RETTIGHETER.

Tenk om de 15000 barn som årlig blir avlivet i Norge kunne stille opp den 8. mars og rope: "Vi vil leve!"

Men uansette hva som er gjort og ikke gjort, det er alltid tilgivelse å få hos Jesus!

Om du ønsker å høre en bra tale om abortsitasjonen så gå inn på Livets ord og lytt til søndagsprekenen til Ulf Ekman 18/3 2007. http://www.livetsord.se

Den er virkelig verd å høre på!

KLIPP

- Det er svært overraskende at det blant kvinner under 25 år er mer vanlig å ta abort enn å fullføre svangerskapet, sier professor Anne Eskild, Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus. Hun har hovedansvaret for undersøkelsen som er offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica.
- (Anne Hofstad i Aftenposten 9. januar 2007 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1593799.ece)
- Angstreaksjoner etter abort 13.des 2005 05:00Av: Didrik Søderlind, Journalist
- Kvinner som har opplevd en abort kan slite med mentale ettervirkninger i årevis etterpå. Fem år etter aborten har kvinner som har gjennomført en fremprovosert abort høyere nivåer av angst enn befolkningen for øvrig, viser en ny norsk undersøkelse
Psykiater Anne Nordal Broen og kolleger fra Universitetet i Oslo har, i samarbeid med Buskerud Sykehus, undersøkt den psykiske helsen hos kvinner som har opplevd aborter.
Undersøkelsen fulgte 40 kvinner som har gjennomgått en spontanabort og 80 kvinner som hadde gjennomgått en fremprovosert abort. Etter et innledende intervju ble kvinnene bedt om å fylle ut psykologiske tester og spørreskjemaer ved fire forskjellige tidspunkter etter aborten: Ti dager, seks måneder, to og fem år.
-
Plaget av aborten
Resultatene av undersøkelsen viser at kvinner som har hatt en spontan abort, lider mer av psykiske plager de første seks månedene enn kvinner som har valgt sin abort selv.
Men ettersom tiden gikk, var det kvinnene som valgte selv som hadde sterkest plager. Undersøkelsen viser at disse i større grad enn kvinner med spontan abort led av skyld og skam. Mange måtte unngå å tenke på det de hadde opplevd, og de nektet seg selv å snakke om eller ha følelser i forhold til aborten.

Fakta om abort (fra Folkehelseinstituttet)
Publisert 27.01.2005 , oppdatert: 02.03.2007, 19:01
Antall svangerskapsavbrudd har falt siden 1980- og 1990-tallet. Spesielt har antall aborter blant tenåringer falt. De siste årene har tallene vært stabile. Aborttallene i Norge er samlet sett på nivå med gjennomsnittet for Norden.
Siden 1979 har kvinner i Norge selv kunnet bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de 12 første ukene. Etter 12. svangerskapsuke må kvinnen søke en abortnemnd, som kan innvilge abort på bestemte vilkår. Slike svangerskapsavbrudd betegnes nemndbehandlede aborter.