onsdag, mars 07, 2007

TUNGHØRT?

Har vel ikke hørt etter.

Her fra mitt lune hjørne kommer det mange tanker. For noen år siden satt jeg på et møte og hørte på en taler. Da slo plutselig en tanke ned i meg: ”kommer det en muslim inn her vil han ha vanskelig for å forstå at dette er et kristent møte. På dette møtet ble Jeusnavnet overhode ikke nevnt. Da våknet jeg for en ubehagelig sannhet, hvor ofte taler vi (hører vi) om personen Jesus Guds sønn?
Ja, jeg er vel tunghørt da, vil du mene. Si ikke det, etter dette har jeg blitt oppmerksom på hva vi holder på med. Selv om det er absolutt nødvendig å undervise om de forskjellige bibelske temaer og emner, så burde det også være god plass for Jesus. Jeg går mye på møter, men hører faktisk for lite om Jesus (synes jeg da).

Jeg ønsker å høre MYE om Guds lam, blodet, straffen, korset og oppstandelsen.

DET ER ORDET OM KORSET SOM ER GUDS KRAFT TIL FRELSE


Det er det som virker. Vel kan man bli oppmuntret og få tro ved å høre om mirakler og kraftige gjerninger, vitnesbyrdet har sin absolutte gyldighet, men troen kommer altså av hørelsen.

”Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?” (Gal. 3;5)

Vi kristne har blitt eksperter på filosofiske betraktninger om ditt og datt. Men den gamle sangen: ”La meg få høre om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord….”, har større aktualitet enn noen sinne. Det prates mer om Jesus på søndagsskolen enn på ”voksne” møter, hvorfor? Vi stor behøver jo Jesus også.
Hva med en ny Jesus vekkelse!

”Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig.
Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone.

Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!”


Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.

Efterat de nu hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.

Da opplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus. (fra Apostelgjerningen kap. 8)


Når dette er sagt så har vi jo utrolig mye bra forkynnelse omkring oss, jeg ønsker bare litt mer forkusering på bibelens kjerne og stjerne, JESUS!

Det er tross alt ham det dreier seg om.

1 kommentar:

Anonym sa...

Det vandrer èn ved Genesaret, han helbreder syke til stadighet. Besatte lamme, han leger dem, og mannen kalles for synderes venn!

Ved den blå Galileiske sjø.

Jon