Jeg var helt alene i verden og utenfor Guds rike. Langt borte så jeg himmelens stråleglans, men inn dit kom ikke jeg. Jeg var full av synd og evig fortapt. Angsten tok meg. Da hørte jeg en mild røst bak meg og jeg snudde meg. ”Det er meg, Jesus, jeg vil hjelpe deg inn!” Hvordan kan du det, spurte jeg, intet urent kommer inn der? ”Jeg vil ta straffen din på meg, jeg vil dø for deg.” Men hvordan kan du dø, hvem skal ta ditt liv? Jeg rystet der jeg stod. ”Du må gjøre det,” svarte Jesus ” du må piske min rygg, krone meg med torner og spikre meg til et kors, det er din jobb, så skal jeg gjøre resten.” Umulig, jeg kommer aldri til å spikre deg opp på et kors, Jesus!
Plutselig forstod jeg, jeg behøvde ikke nagle Jesus til korset, jeg hadde allerede gjort det. Hver torne som borret seg inn i Jesus hode var egentlig utført av meg. Hvert piskeslag var utført av meg, hver nagle gjennom hender og føtter og såret i siden, alt var utført av meg. Min synder var med i koret som ropte; ”Korsfest, korsfest!”
Nå har jeg bekjent min synd, tatt imot Jesus som min personlige frelser. Jeg er frelst både når jeg er glad eller når jeg er bedrøvet. Frelsen tilhører ikke mine følelser, men den berører dem sterkt. Og uansett hvor glad jeg er ønsker jeg å være MER takknemlig enn glad.
Jeg elsker de 10 bud. De forteller om en god Gud. Før hatet jeg budene og elsket urenheten.
Men budene skaper ikke vrede for den som har fred meg Gud i en god samvittighet. Jeg elsker Herrens bønn. ”Fader vår, du som er i himmelen…” For Gud er MIN far. Fordi Jesus var lydig inntil døden, ja korsets død, så ønsker jeg også å være lydig i alt. Loviskhet og lydighet er to vidt forskjellige ting. Loviskhet er mennesket religiøse strev for å behage Gud. Lydighet er å leve ut Guds vilje i denne verden med Guds kjærlighet som drivkraft.
O, skjønne hvilested ved Jesu hjerte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar