Brev 66 - bevarer de gamle automatisk troen?

Først vil jeg takke alle de hjertevarme og trofaste besøkere på våre gamlehjem over hele vårt land. Deres lønn er stor! Jeg vil heller ikke her påstå at vår kristne aktivitet på dette området er for liten, til det vet jeg for lite.
Så vil jeg som vanlig filosofere rundt dette og fremheve to ting, det å besøke våre gamle hellige på gamlehjemmene og å hjelpe dem til å bevare troen. Det første er forutsetningen for det andre.
Blir vi automatisk bevart i troen fordi vi er gamle?
I ganske mange år har jeg vært besøker på gamlehjem. Har fulgt med far og svigerfar og følger nå med min svigermor. Jeg vet mye om hva de føler, tenker og opplever..

Vi friske og oppegående møtedeltagere oppfordres til å være med i virksomheten, delta på gudstjenester og bønn. De helliges samfunn er viktig. Det er farlig å bli liggende etter på veien er formaningen vi hører. Men apropos liggende etter, man kan jo også bare bli lignende etter sånn rent fysisk.
Brudd, fall, uførhet, drypp, litt demens eller synet som svikter. Det blir vanskelig å mestre fjernkontrollen også.
Så havner noen på hjemmet. Umulig å komme seg ut på gudstjenester også. Ingen åndelig input lenger og det sosiale livet er opphørt.
(men det vil aldri hende meg(?))

Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Dette gjelder også for alderdommen.
På gamlehjemmet er det spisetider, sovetider, dusjetider, kaffe og kaketider - var det det bibelen taler om når den sier at det er en tid for alt?
Før valgte man venner, nå på institusjonen blir de dyttet på deg. Man forventer gode
manerer, men får en bordvenn som gulper, smatter, raper og prøvesmaker på bestikket. Om bleia blir full så er det ikke sikkert du har trukket kølapp...
Dette hadde Paulus aldri prøvd når han skriver: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.» 2 Timoteus‬ ‭4:7-8‬ ‭NB‬

Mange gamle føler at de ikke har fullendt løpet, tvert imot blir de innhentet av tanker de tror de har løpt i fra. De behøver nærhet så de kan fortelle og bekjenne. Minner flyter opp der de sitter dag etter dag alene.

Men noen kommer, de varmhjertede entusiastene - de som regelmessig stiller opp for de tilsidesatte. De spiller, synger og prater med de "innsatte", er lyspunkter i den grå hverdagen. Disse er menighetenes A-lag selv om mange av blant disse ikke er aktet verdige til å lede menighetenes lovsang. På lønningsdagen vil de nok stå fremst i køen - du gode og tro tjener...
Kunne ikke lovsangsgruppene også besøke gamlehjemmene og gamlehjemsgruppen ta hånd om møtene i blant. Da blir det likhet som bibelen skriver. Og ikke minst får da møtebesøkerne oppleve hvordan det er å bli gammel. Ser for meg at "gamlehjemsgruppen" synger og vitner på gudstjenesten én søndag i blant.
Om det blir "publikumsvikt" denne søndagen har vi noe å tenke på?
Eller for å sitere bibelen: "hva gagner det en menighet om den vinner hele verden, men glemmer sine gamle?
Vi vet at møter og andakter ikke alltid er like velkomne på gamlehjemmene i vårt fedreland med lovfestet religionsfrihet. Og vi må også akseptere at mange beboere fraber seg kristent påtrykk. En andakt i aulaen er ikke kjærkomment for alle.
Men hvorfor ikke ha regelmessig møte for de kristne beboerne på eget sted. Der kunne det være gudstjeneste på egne premisser med nattverd, forbønn og samtale sammen kristne venner fra menigheten - noe å tenke på?
Eller en cellegruppe i det gamlehjemmet hvor et menighetsmedlem befinner seg. Et regelmessig opplegg hvor flere deltar uten at de nødvendig vis bør bidra med sang eller tale - men bare er tilstede.
Så kan for eksempel beboeren invitere flere "sambeboere" om ønskelig. Ja dette var bare noen tanker
Men hensikten må alltid ved siden av den personlig oppmuntringen å hjelpe våre eldre til å bevare troen og fulle de løpet.
Bitterheten kan nok være nærmere vi aner for mange ensomme, gamle  kristne. Skal vi bidra til en seiersrik avslutning?
«Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg». (‭Matteus‬ ‭25‬:‭39>
Og det blir en liten tankevekker når vi hører folk fra sydligere strøk ikke synes vi er så snille mot våre gamle....