Når livet låser seg.
Å møte veggen! Det er å møte noe uten dør, eller at noe kommer imot meg som jeg ikke visste om - jeg kommer meg bare ikke videre. Det skumle med denne veggen er at det er bare jeg som ser den, andre forundrer seg over at jeg har "parkert"!
Før kunne "veggen" ha navnet nervesammenbrudd eller noe sånt. Nå er det et akseptert ord for overanstrengelse o.l. Dette er er moderne fenomen som har allmenn aksept fordi veldig mange har opplevd nettopp dette.
Vegger kan gi de underligste utslag. Noen prøver å gå rund den eller skifter kurs. Det kan være å bråslutte i priviligerte jobber eller bytte "interesseområder", men det holder for en tid. For ingen møter egentlig en vegg, det er jo noe innvendig.
Man tror man møter en vegg fordi man ikke kommer videre. Men det er ingen vegg, det er "bena" eller sjelskreftene som er utslitt. Og da kommer spørsmålet, hva kjempes det mot, hvilke unødvendige ekstrabyrder må bæres - byrder som fornektes og som likevel er der?
Tør jeg si sannheten til meg selv og være plagsomt ærlig?
På arbeidsplasser kan det være at man "tvinges" til å bevege seg litt utenfor sannhetens grenser, men har ikke mot til å si i fra. Eller man klarer ikke å utføre pålagte oppgaver av diverse grunner og blir ikke hørt - for når sjefen "Gullbrandsen" kommer er jo alt så enkelt. Eller at man rett og slett tvinger seg selv til å overse ting og bringer seg selv inn i en kontinuerlig "glem det" situasjon. Lenken henger rundt beina, det er så tungt å gå. Og det kan være i familiekretsen, det er ting som sliter og sliter, men man skal jo ikke baktale.
Å vandre i lyset er alltid en løsning, men i hvilket lys skal man vandre? Så tier man og lever bak sin vegg, man blir aldri den man skulle ha vært og blomstrer aldri ut.
Gordon Johnsen forteller om en kvinne i moden alder som møtte veggen når hennes gamle mor døde. På grunn av sorg? Nei - på grunn av glede! Og nettopp gleden ble hennes bane. Som yngste jente i flokken ble hun tildelt oppgaven å pleie sin mor, men moren døde aldri og jentas drøm om eget liv med mann og familie gikk over til å bli noe som var vondt å bære. Så kom "gledens øyeblikk" - hun var fri. Da kom samvittigheten og slo henne ned... Ingen gleder seg over en annens død. Jeg vet om mennesker som har båret på tunge ting gjennom et helt liv, egentlig møtte de veggen, men omgivelsene trodde at de var slik. De spilte sitt livs instrument med sordin på...
Å ikke bli akseptert kan være en sordin....
En lengsel ut av situasjonen man er i og ikke tør gjøre noe med kan også føre til at bena stopper. Man anstrenger seg for å være naturlig og det er jo i seg selv unaturlig - man gir gass med bremsen på!
Jeg opplevde en slik konflikt en gang, som nybakt båteier. Var ute på vår første ferie med Nidelven og det gikk greit inntil...
Det er jo slik at når man bremser en bil så trykker man bremsepedalen innover. På båten derimot drar man spakene tilbake når farten skal senkes eller båten bakkes.
Så var vi på en trang plass, jeg var urutinert, det var mye folk omkring og man ville jo ikke dumme seg ut heller. Jeg skulle snu og når jeg nærmer meg fjellet vill jeg minske farten - og da "kjørte" jeg bil. Jeg førte spaken framover som naturlig nok ga fartsøkning, i panikk førte jeg spaken helt fram for instinktivt å bremse og motoren ruset. Latterlig, men jeg husker fremdeles hvordan musklene låste seg fordi de fikk dobbelt informasjon fra min overspente hjerne - men det gikk bra og jeg beholdt æren.
Jesus kan hjelp ut av slike "låste" situasjoner.
"Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus". (Filipperne 4:6-7 NB)
Men det behøves også noen å prate ut med, derfor har våre menigheter ledere. De er medhyrder og skal ta hånd om fåreflokken. Ingen blir slitne av å gjøre noe de elsker eller trives med. "Sliten" kan romme noe mye, mye mer og alvorlig.
Også pastorer og ledere møter vegger. Jeg har hørt om hvordan Gud har hjulpet noen av disse ut, men aldri hørt om hva som (helt ærlig) har ført disse til veggen. Men livet er komplisert og det er ikke greit å være menneske - som det er sagt - prøv den dom vil!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar