MYE BØNN I TUNGER ER VIKTIGERE ENN VI KANSKJE TROR?
Bønnens intensjon og mening.
Det fortelles at den godeste Kenneth Hagin engang ruslet rundt på et bønnemøte. Han spurte en kar som bad ivrig om hva han bad om. Ikke noe spesielt svarte mannen. Det er det du kommer til å få repliserte Hagin...
Kjenner igjen noe her, gjør du?
Der nytter lite å drømme og ønske, i bønn må det konkretiseres. Mulig man føler seg som kurven til gutten som inneholdt en nistepakke på fem brød og to fisker. Hva kan jeg gi til så mange tenkte kurven kanskje. Hva kan min bønn utrette? Jeg tror det er mange som kjenner på sin egen utilstrekkelighet samtidig som de tror av hele sitt hjerte at Guds rike skal komme med kraft. Men Jesus sier at salige er de fattige i Ånden, for himlenes rike er deres. Nå de "fattige i ånden" samler sine pjalter og slår seg sammen og ber blir de en uovervinnelig makt. Derfor er det viktig å være sammen i bønnen tross at man kjenner seg svak og liten. Når Paulus var fange og fikk se brødrene fikk han nytt mot kan vi lese.
All bønn er viktig, selvfølgelig også den i lønnkammeret, men når mange er sammen i bønne blir det synergi. Det er mange former for bønn, fra det helt rituelle til å det totalt overgitte slik som Jesus ba i Getsemane. Et sted mellom disse ytterpunktene befinner vi oss alle, men forutsetningen for enhver bønn i bibelsk mening er tro.
Jeg vil her dele bønnen inn i to hovedgrupper:
A. bønnen som oppbygger meg selv og
B. bønnen for Guds rike (de hellige) samt det andre rundt oss (det er selvfølgelig andre bønneområder også).
Videre vil jeg i dette innleggets bare dele bønnens utførelse opp i to metoder:
C. de konkrete personlig definerte ønsker på eget språk og
D. bønn i tunger.
Det siste må aldri elimineres eller glemmes - altså bønnen i tunger.
Her vil jeg ikke vektlegge det ene framfor det andre, men vi må merke oss at noe av det siste Jesus sa var at et av tegnene på Guds menighet var at der talte de i tunger. Det Jesus sier bør veier tungt.
Paulus hadde forstått dette og han skriver at han "taler mer i tunger enn dere alle!"
Dette måtte han ha lært personlig av Jesus, for han skriver - "Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk. Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring". (Galaterne 1:11-12 NB)
Var tungetalen middelet til Paulus suksess? I hvert fall sterk medvirkning.
Bibelen taler om bønner og påkallelser, og bønnemøter må derfor etter min mening alltid innledes med å be i tunger, og så lenge det er nødvendig - det er påkallelsesfasen. I ordet påkallelse ligger det å oppnå en annens oppmerksomhet, jeg vil jo gjerne ha øyekontakt med en person før jeg begynner å kommunisere. Bønn i tunger åpner våre hjerter for himmelen. Problemet i pinsekarismatiske kretser er at når "kontakten" er oppretter tror man at man er i mål, endelig gjennombrudd. Men det er da den egentlige bønnen begynner.
Om vi begynner bønnemøtet med å levere vår ønskeliste og fortsetter med det da gjør vi Gud til en leveringsautomat. Kristenliv er samfunn og bønn er samfunn. Samfunn er mer enn følelser, det er kommunikasjon - to veis.
Derek Prince beskriver dette i en av sine bøker. Det var ved en helt vanlig avslutningsseremoni på en høyskole og Guds Ånd begynte å bevege seg merkbart i forsamlingen og stemningen steg. Da hørte Derek Prince en tydelig befaling i sitt indre som lød omtrent slik - "ikke gjør som pinsevenner pleier å gjør når min Ånd kommer ved å rote det bort i egen nytelse - nå skal du profetere!"
Tydelig tale dette.
Så vil jeg igjen ta en annen oppdeling når det gjelder min personlige gudstjenesteutøvelse, det ene er den personlige omgangen med Gud i bibel og bønn hjemme, det andre er det offentlige møte- og gudstjenestelivet med alt som innbefattes der og til slutt menighetens indre liv - bønnemøtene.
A. Det første, mitt privatliv - "Den som taler med tunger, oppbygger seg selv. Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten". (1 Korinter 14:4 NB)
"Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv". (Judas 1:20-21 NB)
B. Det andre, menighetslivet utad - "Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden? Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle, og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!" (1 Korinter 14:4, 23-25 NB)
C. Det tredje - de målrettede bønnemøtene. Her kan vi i Åndens kraft ved siden av å be i tunger også be på eget språk (og i kor også!).
"Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem," (Apostlenes gjerninger 4:24 NB)
Så tilbake til bønnen i bønnemøtene, jeg synes ofte jeg hører et ekko fra Jesus når han spør de blinde som oppsøkte ham - hva vil dere jeg skal gjøre for dere?
Jeg tror at det samme spørsmålet kommer fra himmelen til våre bønnemøter - Gud spør, hva ønsker dere egentlig?
I menighetsbønnen skal det i hovedsak bes om det som pastor og ledelse opplever som viktig. Og dette må det fortsettes med inntil resultatet foreligger. Jeg tror faktisk at det har blitt startet alt for mange bønneprosjekter som vi ikke har hatt utholdenhet til å fullføre. Skriv synet (visjonen) opp sier profeten, for det kan ta tid.
"Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det", (Habakkuk 2:2-3 NB)
Når menigheter har innsamlingsaksjoner lages det ofte en grafisk søyle som viser målet og hvor langt innsamlingen er kommet. Det samme kan gjøres for menighetsbønnen, skriv opp bønneemnene på den ene veggen og takkeemnene på den andre veggen. Det stimulerer til innsats og skaper glede og tro når oppyllelsene foreligger.
De konkrete bønneemnene har ofte lett for å komme i glemmeboka etter en tid. Men ikke alltid. Rundt 1984, mens Sovjetsamveldet fremdeles lå i kommunismen og KGBs lenker begynte en intens bønn for Sovjetsamveldet på Livets Ord i Uppsala.
I 1987 kom Perestrojka, de økonomiske reformene som ble innført i juni dette året av den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov og grensene ble vid åpne for evangelisering. Som bønnesvar fikk Livets Ord lov til å disponere KGBs propagandatog og reise gjennom hele Russland med evangeliet. I løpet av få år ble det også satset 40 millioner kroner inn i dette arbeidet. Sterk og målbevisst bønn åpner dører og gjør noe med de som ber.
Målbevisst bønn fører til målbare resultater. Derfor er det veldig givende å være med på målrettet bønn med målrettede metoder som gir målbare resultater. Det er jo kjedelig å havne på et tog hvis mål er ukjent og man heller ikke vet hvor man befinner seg for øyeblikket.
Gjør bønnemøtene gledesfylte og attraktive, be i Ånden, be i tunger og la himmelriket komme nær. Har noen et bedre alternativ.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar