søndag, oktober 20, 2013

Trist...

Fikk noen tanker da nyheten om Lage Fosheim død ble publisert.
Ja hvem husker ikke (Cheerio fra 1985) Tsjeriåu og The Monroes. Noe spesielt ved "soundet" synes jeg, selv om jeg også synes de var noen raringer. Men vi får være det vi er. Nå er Lage Fosheim død, trist. Jeg kjente ham ikke på noen måte, men Jeg lyser fred over hans minne. Det folk sier når noen er død er at de har gått bort. Og da tenker jeg - hvor hen? Når noen i Frelsesarmeen dør sier de at denne personen er forfremmet til herligheten. Bra med en adresse på endestasjonen.
Kom i denne forbindelsen til å tenke på ateisten og presten som gikk og samtalte om livets mål, mening og ende. Den dagen du dør blir du nok skuffet sa ateisten til presten. Å, ikke helt sikker på det repliserte presten, om du har rett blir ingen skuffet, men om jeg har rett - hvem blir skuffet da?
Håper Lage Fosheim fant sin Gud. Det er ikke min lodd å dømme mennesker, men Johannes 3;16 står fremdeles ved makt.....

Ingen kommentarer: